legeutdanning
Stortinget påla regjeringen å rydde opp. Nå går det mot rettssak
Studerer du til medisin i Danmark, må du ta dobbel turnustjeneste. Nå går leger og studenter til sak.
Legenes spesialistutdanning i Norge ble reformert i perioden fra 2012 til 2019 og medførte endring av autorisasjonsnivå for nyutdannede norske leger. Legene kan nå autoriseres etter fullført cand.med. Endringen har betydning for de 60 prosent av norske leger som utdannes i utlandet. Størst betydning har reformen for danskutdannede legene som mener de etter 2019 tvinges til å ta dobbel turnus.
De nye reglene får konsekvenser for de danske studentene som velger å fullføre klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark før de søker seg hjem til Norge. Her får de ikke godkjent KBU som en del av spesialistutdanningen og studentene må søke seg til første trinn i legespesialistutdanningen (LIS1) i Norge. KBU og LIS1 er i stor grad sammenfallende.
Våren 2022 påla Stortinget regjeringen å rydde opp i saken, men så langt har det ikke skjedd noen endringer. Dette har en gruppe på 130 leger og legestudenter sett seg lei på, og de har sendt varsel om søksmål mot staten og Helsedirektoratet.
Det var Aftenposten som først omtalte søksmålet.
Mener staten bryter loven
Gruppen på 130 mener Helsedirektoratet bryter loven når de ikke godkjenner kompetanse og kvalifikasjoner opparbeidet i KBU-stillinger som tellende mot læringsmålene i LIS1. Gruppen har engasjert advokat Hilde K. Ellingsen fra advokatfirmaet Lund & Co til å bistå dem i saken. Søksmålsvarsel ble sendt 8. juli, og staten varslet i e-post 10. juli at de vil gi en tilbakemelding etter ferien. Hvis staten ikke kommer legegruppen i møte, så vil de ta ut søksmål.
— Dagens praksis er i strid med statens forpliktelser etter EØS-avtalen. EØS-retten krever at danskutdannede leger med KBU får uttelling for sine kvalifikasjoner og sin erfaring, sier Ellingsen til Khrono.
Hun legger til at dagens ordning er svært lite hensiktsmessig og at man sløser med legenes tid.
— Staten pålegger legene unødvendig dobbeltarbeid. Det er jo også manko på plasser i LIS1-ordningen, og danskutdannede leger opptar LIS1-stillinger som andre leger kunne ha fått. Vi håper staten kommer denne gruppen raskt i møte, sier Ellingsen.
— Har hatt dialog med EU
Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet skriver til Khrono at saken om LIS1 og KBU samt søksmålet fra studentene ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Se også: Her er helse- og omsorgsdepartementets utredning
Forfang trekker fram at medisinstudiene (grunnutdanningen) inkluderer praksis i både Norge og Danmark.
— I Danmark har de inkludert og meldt inn til EU at KBU (klinisk basisutdannelse) er en del av grunnutdanningen. I Norge er LIS1 en del av spesialistutdanningen. Praksis som inngår i grunnutdanningen i et land kan ikke godkjennes som spesialistutdanning i Norge. HOD har hatt dialog med ESA og kom med en klargjøring i et brev i 2021, skriver Forfang til Khrono.
Har valgt å bli i Danmark
Én av deltakerne i gruppesøksmålet er 34 år gamle Sissil Egge fra Stavanger. Egge er en av to deltakere i gruppesøksmålet som i forrige uke ble intervjuet av Stavanger Aftenblad.
— Da jeg begynte på medisinstudiet i Danmark var det andre regler som gjaldt. Så ble plutselig det norske systemet endret. Jeg trodde ikke det ville skape langvarige problemer, og lot derfor være å flytte hjem i 2019. Det som skjer nå er nesten for utrolig til å være sant, sier hun, til Aftenbladet.
— Jeg har et stort ønske om å flytte hjem til Stavanger for å bidra i det norske helsevesenet. Jeg har allerede jobbet som lege i seks år, og det vil være et stort tilbakeskritt og feil bruk av ressurser hvis jeg må ta turnusen min på nytt i Norge, sier Egge.
Aftenbladet har også snakket med Josefine Slater (30). Hun er i ferd med å gjennomføre både dansk legeturnus og doktorgrad i Aarhus, og er dessuten samboer med en dansk lege.
— Hvis jeg flytter hjem må jeg ta halvannet år av videreutdanningen min om igjen, og det er jeg ikke interessert i. Når jeg er ferdig med doktorgraden ønsker jeg å fortsette videreutdanningen der jeg slapp, sier Slater.
Tre representantforslag våren 2022
Våren 2022 ble det behandlet tre ulike representantforslag om utenlandsk medisinturnus og LIS1. To av forslagene gjaldt Danmark, mens det tredje også omfattet EU og EØS.
I sitt vedtak i sakene skriver Stortinget at det ber regjeringen raskest mulig utrede saken og endre praksis, og at regjeringen senest skal komme til bake til stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.
I Stortingets vedtak heter det:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»
Nytt spørsmål våren 2023
I begynnelsen av februar 2023 stilte stortingsrepresentant og andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud (FrP), spørsmål i Stortinget til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), der han spurte hva regjeringen gjør for å følge opp stortingsvedtaket fra i fjor vår.
I svaret skriver Kjerkol at hun har meldt tilbake til Stortinget via statsbudsjettet for 2023, der det står følgende:
«Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede saken helhetlig og i henhold til Stortingets vedtak. Som grunnlag inngår rapporter og annet materiale som Helsedirektoratet har utarbeidet om den første delen av legenes spesialistutdanning (LIS1). I tillegg vil ulike regelverk være relevante, herunder spesialistforskriften, EØS-regelverket og regelverk om krav til kompetanse for leger som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Saken vil bli utredet i lys av behovet for leger, særlig i distriktene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av året.»
— Helseministeren fikk i 2022 i oppdrag å utrede en lovendring for å avhjelpe dette. Det er nå utsatt til en gang i 2023. Jeg ber nå Helsedirektoratet om fortgang i utredningen. Med søksmålet fra 130 leger håper jeg direktoratet innser at det ikke er noe faglig belegg for å tvinge leger med gjennomført KBU gjennom LIS1. Det er et tap for alle parter, skriver Anders Dyreborg Nielsen, klinikktillitsvalgt, Yngre legers forening i et innlegg i Aftenposten denne uka.
Høyre: Forstår legene godt
— Vi forstår godt frustrasjonen til leger utdannet i Danmark. Det var også bakgrunnen for at Stortinget ba regjeringen utrede om leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et EU/EØS-land, kan få godkjent hele eller deler av praksisen sin i Norge, sier Kari-Anne Jønnes til Khrono.
Hun understreker at Stortinget ba regjeringen komme tilbake på egnet måte innen utgangen av 2022.
— Vi er opptatt av at regjeringen følger dette opp, og at statsråden må svare til Stortinget, som lovet, sier Jønnes og legger til:
— Vi forstår at legene og legestudentene er utålmodige på svar og at de derfor legger press på staten for å få fortgang i saken.
Konkluderte i desember 2021
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i et brev i desember 2021 at praksisen legene har hatt i Danmark, skal regnes som en del av deres grunnutdanning, og at den derfor ikke kan godskrives som relevant turnus i Norge.
I brevet henviser departementet til spesialistforskriften og skriver blant annet: «Når det gjelder spørsmålet om spesialistutdanning gjennomført i utlandet skal telle med i beregningen av utdanningstiden, må denne være gjennomført etter den medisinske grunnutdanningen er fullført og legen har full adgang til yrket i utdanningslandet. Dette sikter til noe mer enn bare bestått eksamen i medisin.»
På denne bakgrunnen skriver så departementet:
«Departementet mener at KBU og liknende fortsatt bør regnes som en del av grunnutdanningen i utdanningslandet. Vi viser her til at dette er praksisperioder som utdanningslandet selv har meldt inn til EU som del av grunnutdanningen.»
I brevet lister departementet opp en rekke innvendinger mot å endre praksis.
De trekker fram at dersom man skulle gi utenlandskutdannede krav på fritak fra LIS1 på bakgrunn av praksiserfaring gjennomført under grunnutdanningen, vil det kunne bety at også norskutdannede leger må få en tilsvarende mulighet.
De mener også det ville vært svært ressurskrevende for Helsedirektoratet å måtte behandle et stort antall søknader om fritak. Vi viser her til at om lag 1150 leger, med stor variasjon i utdanningsbakgrunnen, starter i LIS1-stilling hvert år.
Imøtegår departementets argumenter
Gruppen av leger som nå har varslet søksmål mener i sitt varsel at disse argumentene fra Helse- og omorgsdepartementet ikke treffer. De mener at staten tar feil når det legges til grunn at KBU er en del av grunnutdanningen i Danmark.
Legegruppen mener at på samme måte som LIS1, inngår KBU som første del av spesialistutdannelsen for leger i Danmark.
Legegruppen mener at statens tilnærming er unødvendig formalistisk, og fastholder at staten ikke kan se bort fra kvalifikasjoner opparbeidet i KBU-stillinger.