medisinutdanning
Ber om endring av reglene for medisinstudenter i utlandet: — Frustrerende
Medisinstudenter som studerer i utlandet må ha turnus i Norge selv om de allerede har hatt et praksisår. Ansa-leder Anna Handal Hellesnes sier at det nå haster med å finne en løsning.
Ansa (samskipnaden for norske studenter i utlandet) og AUF (Arbeidernes ungdomsfylking) ber regjeringen om å endre reglene for medisinstudenter i utlandet.
— Det haster å finne en løsning, sier Ansa-leder Anna Handal Hellesnes til Khrono.
I dag er det slik at medisinstudentene må gjennomføre ett års turnustjeneste, som nå kalles LIS1, i Norge etter at de egentlig er ferdig utdannede leger i utlandet.
Dersom man for eksempel studerer medisin i Danmark, og avslutter utdanningen der med ett års praksis ved et dansk sykehus, må man fortsatt få turnusplass og gjennomføre ett års turnustjeneste ved et norsk sykehus før man er i mål.
Månedsvis i kø
Man risikerer dessuten å stå månedsvis i kø før man får starte i turnus ved et norsk sykehus, skriver NRK, som først skrev om dette.
Statskanalen har intervjuet medisinstudent Helene Gyland, som har ett år igjen av medisinutdanningene i danske Odense. Dette året er et praksisår ved et dansk sykehus. Problemet er bare at praksisen ikke blir godkjent av norske styresmakter.
— Det er legekrise i Norge, og det er behov for oss som er utdannet i utlandet, men slik det er nå, er det vanskelig for ss å komme tilbake til Norge. Jeg mener at den danske utdanningen er like god som den norske, så hvorfor skal ikke vi være likestilte med de som studerer i Norge, spør Gyland.
— Det er utrolig frustrerende at vi blir stående fast og ikke får lov til å gå videre i utdanningen vår, fortsetter studenten, som får støtte både fra Ansa og AUF. De ber begge regjeringen om å endre autorisasjonsreglene, og om at det må bli slutt på at det siste praksisåret i andre EØS-land ikke godkjennes.
— Bare slik kan vi få enda flere hender inn i Helse-Norge, sier AUF-leder Astrid Hoem til NRK.
Tre representantforslag
Ansa-leder Anna Handal Hellesnes sier til Khrono at det er synd at situasjonen er som den er.
— I en tid der vi mangler leger og vi har en fastlegekrise, så er det selvsagt ikke bra at kompetente og kvalifiserte kandidater blir stående og vente på å komme seg ut i arbeid, sier Hellesnes.
Våren 2022 ble det behandlet tre ulike representantforslag angående medisinturnus i andre land og LIS1. To av forslagene gjald Danmark, mens det tredje også omfattet EU og EØS.
Forslagene ble behandlet samtidig, og endte med at Stortinget ba regjeringen om så raskt som mulig å utrede og åpne for at leger som har gjennomført praksis i et EU- eller EØS-land, kan få godkjent hele eller deler av tjenesten som LIS1-tjeneste i Norge.
— Dette skulle gjøres innen utgangen av 2022, men foreløpig har det ikke skjedd noe, sier Hellesnes.
Hoksrud-spørsmål
I begynnelsen av februar stilte stortingsrepresentant og andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud (FrP), spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), der han spurte hva regjeringen gjør for å følge opp stortingsvedtaket fra i fjor vår.
I svaret sitt til Hoksrud skriver Kjerkol at hun har meldt tilbake til Stortinget via statsbudsjettet for 2023, der det står følgende:
«Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede saken helhetlig og i henhold til Stortingets vedtak. Som grunnlag inngår rapporter og annet materiale som Helsedirektoratet har utarbeidet om den første delen av legenes spesialistutdanning (LIS1). I tillegg vil ulike regelverk være relevante, herunder spesialistforskriften, EØS-regelverket og regelverk om krav til kompetanse for leger som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Saken vil bli utredet i lys av behovet for leger, særlig i distriktene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av året.»
— Hva tenker du om svaret fra Kjerkol, Anna Handal Hellesnes?
— Det jeg kan si er at dette haster, og særlig haster det for de som venter på en løsning. Dette er kvalifiserte kandidater som kan bidra til å bedre situasjonen Norge står i. I tillegg til at dette er dyrt for samfunnet, er det selvsagt også frustrerende for de som står midt oppi det, svarer Ansa-lederen.