Han samlet aktørene og lot dem snakke fritt

— Kan du helt kort fortelle hva du har skrevet avhandling om?

— Jeg har forsket på skillet mellom stat og kirke og på hvordan topplederne i Den norske kirke jobbet for å sikre legitimitet i et samfunn med økt religiøst og kulturelt mangfold.

FAKTA

Helge Nylenna

• Har levert avhandlingen «Preserve to change, change to preserve. Church Leaders’ Institutional Work During the Disestablishment of the Norwegian State Church»
• Disputerte ved VID vitenskapelig høgskole 15. november 2024

— Hvorfor ble det avhandling om akkurat dette emnet?

— Jeg er utdannet prest, men jobber nå i sekretariatet til Bispemøtet i Den norske kirke. Der har jeg blant annet jobbet med organisasjonsutvikling etter at Den norske kirke ikke lenger er statskirke, slik den var før 2012. Parallelt med jobben har jeg tatt en master i verdibasert ledelse ved VID vitenskapelig høgskole, så da de lyste ut en stipendiatstilling knyttet til organisasjon og kirke, var det en gavepakke for meg.

— Du har brukt aktørseminar som en av metodene. Hva er det?

— Det er en mindre brukt metode i Norge som kan grense opp mot fokusgruppeintervju, og som blir brukt til å dokumentere nyere historiske begivenheter gjennom «elite oral history». Særlig i Storbritannia, ved King´s College, er dette brukt som metode. Man samler personer som var sentralt plassert knyttet til en spesiell hendelse, og lar dem samtale om hva som skjedde. Jeg som forsker var til stede, og gjorde opptak av samtalen, men deltok ikke selv i samtalen. Opptaket er transkribert og publisert som en fritt tilgjengelig kilde, hvor deltakerne opptrer med fullt navn.

— Kanskje en litt rar sammenligning, men man kunne for eksempel brukt dette i 1815 og samlet de som laget Grunnloven?

— Ja, det kunne man. Det primære er å få personer som selv var til stede i en prosess til å samtale med andre som også var en del av arbeidet, for slik å dele kunnskap som ikke nødvendigvis er fanget i skriftlige dokumenter. Slik skaper man en ny historisk kilde.

— Hvordan har du ellers jobbet med avhandlingen?

— Basert på aktørseminarene hadde jeg så dybdeintervju med tolv kirkeledere. I tillegg analyserte jeg dokument fra perioden 1998 til 2021. Man kan stille spørsmål ved om når skillet mellom stat og kirke begynte og når, eller om, det var ferdigstilt, men jeg har tatt utgangspunkt i Bakkevig I-utvalget som ble satt ned i 1998, og sluttet med ny trossamfunnslov fra 2021.

— Hva finner du?

— Avhandlingen er først og fremst teoretisk, med fokus på organisasjonsfaget. Jeg ser på hvordan organisasjoner forholder seg til det samfunnet de er en del av, og hvordan de blir påvirket av, og er med på å forme, samfunnsovergripende institusjoner. Jeg finner at for å få til en endring, trengte man noen aktører på toppen med nødvendige ressurser og nettverk. Prosessen handlet om å forandre for å bevare og å bevare for å forandre: De kirkelige lederne kommuniserte at Den norske kirke skulle forbli den samme kirken på tross av endringer i Grunnloven — det måtte man si for å få støtte for selv å utnevne biskoper og fastsette kirkelig lovgivning. Samtidig var arbeidet nært forbundet med å forankre kirkens legitimitet på en ny måte i et religiøst pluralistisk samfunn.

— Hva har vært mest krevende med å ta doktorgrad?

— Jeg synes ikke det har vært så krevende, men først og fremst gøy! Jeg har alltid vært glad i å arbeide faglig, og har vært takknemlig for å få lov til å dedikere meg til ett prosjekt, og nerde som jeg pleier å si, i tre år. Men det har ikke vært problemfritt: Jeg fikk tilbud om stillingen i februar 2020 og begynte i stipendiatstillingen samme høst. Pandemien gjorde at jeg ble mer alene og prosjektet, og jeg ble også forsinket — det tok tid å faktisk kunne samle aktørene.

— Gøy, sier du, du har altså ikke angret?

— Neineinei! Det har jeg ikke. Jeg ble litt forsinket med avhandlingen. Jeg skulle vært ferdig i oktober 2023, men leverte i mai 2024. Men jeg fikk ekstra tid, blant annet på grunn av forsinkelser knyttet til pandemien, så da jeg leverte hadde jeg faktisk tid igjen.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg er tilbake i den stillingen jeg hadde. Jeg er kirkelig av meg, og trives godt her. Men jeg veileder noen masterstudenter, og tar nå UH-pedagogikk. Jeg ser ikke for meg en fast stilling i akademia med det første, men jeg vil holde kontakten med miljøet. I Bispemøtet har jeg en faglig rådgiverstilling, og jeg tar med meg den faglige kompetansen jeg har fått med meg gjennom arbeidet med doktorgraden. Særlig metodisk har jeg lært mye, så det er nok den største lærdommen jeg tar med meg videre.