USA
Kan Ron DeSantis vinne kampen mot Trump gjennom en kulturkrig med universitetene som slagmark? Og vil han stanse der?
Han har rettet inn siktet mot universitetene og kalles farligere enn Trump. Nå kan han bli president
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): — What is happening in Florida will not stay in Florida.
Advarselen er skrevet inn i en rapport som ble offentliggjort onsdag formiddag. Avsender er American Association of University Professors (AAUP). Ifølge professorene henger det mørke skyer over universiteter og høgskoler i den amerikanske solskinnsstaten.
Tidspunktet for offentliggjøringen av rapporten var ikke tilfeldig. Bare timer senere kom beskjeden alle hadde ventet på: Republikanernes guvernør i Florida, Ron DeSantis, vil bli president i USA.
— Grunnlaget vårt må være sannheten, sunn fornuft kan ikke lenger være en uvanlig dyd. I Florida har vi bevist at det kan gjøres, sier DeSantis med blikket rettet mot kamera, i en lansering som snubler i teknisk trøbbel, direkte på Twitter.
— Vi har valgt fakta framfor frykt, utdanning framfor indoktrinering, fortsetter han.
Senere samme dag sier han til Fox News at «det woke hjerneviruset er i bunn og grunn en form for kulturmarxisme».
Utfordrer Donald Trump
Fra sin plass på høyresiden i Det republikanske partiet regnes DeSantis som Donald Trumps fremste utfordrer i kampen om å bli partiets presidentkandidat.
Det er en kamp som startet lenge før kandidaturet ble lansert. Fra guvernørkontoret i Florida har DeSantis posisjonert seg som en slags selvoppnevnt hærfører i en republikansk «war on woke».
— Florida is where woke goes to die, slo han fast i seierstalen etter å ha blitt gjenvalgt som guvernør.
Høyere utdanning er ikke unntatt. Under den erkekonservative guvernøren er utdanningssektoren blitt en slagmark i kulturkrigen i Florida.
— Floridas offentlige colleger og universiteter står nå overfor et politisk og ideologisk fundert angrep uten sidestykke i amerikansk historie, mener AAUP.
Tok kontroll over liberal skole
De peker blant annet på New College of Florida, med rykte på seg for å være den mest progressive skolen i delstaten. Skolen beskrives av The Guardian som et fristed for progressive studenter i delstaten, kjent for sin toleranse overfor homofile, lesbiske, trans og skeive.
I starten av januar annonserte DeSantis' kontor utnevnelsen av seks nye medlemmer til styret for skolen, som består av til sammen 13 personer. De seks var alle politisk allierte av guvernøren. En av den var den konservative kulturkrigeren Christopher Rufo. En annen var Matthew Spalding, professor og dekan ved Hillsdale College, en konservativ kristen skole i Michigan, med bånd til Trump.
Nå fryktes det at den liberale skolen skal omformes til en versjon av Hillsdale College. Ikke uten grunn. Manny Diaz, som styrer utdanningsdepartementet i delstaten, uttrykte ønske om å skape et «Hillsdale of the south». Nevnte Rufo sa til New York Times at planen var nettopp å gjøre om skolen til en offentlig versjon av Hillsdale.
— Vi vil gi et alternativ til konservative familier i Florida, si at det er et offentlig universitetet som reflekterer deres verdier, sa Rufo.
Avisa slo fast at det for DeSantis var del av et større forsøk på å knuse ethvert snev av progressivitet i offentlig utdanning. Rufo levnet ingen tvil om at hvis de lyktes her ville man se «konservative lovgivere begynne å gjenerobre offentlige universiteter over hele USA».
I sitt første fysiske møte stemte det nye styret for å gi skolens president Patricia Okker sparken, for å erstatte henne med Richard Corcoran, en tidligere republikansk politiker.
— They were doing woke math
Men dette var ikke første gang DeSantis rettet inn siktet mot høyere utdanning. Det var heller ikke det eneste AAUP pekte på i sin rapport.
Der viser de blant annet til flere lover og lovforslag som har kommet de siste månedene. En av dem er House Bill 999, et lovforslag som kom i februar. Der forbys finansieringen av mangfold og inkluderingstiltak, med noen unntak. Ansettelsesvernet svekkes, universitetsledelse og -styre får økt makt til å ansette og si opp folk.
Siktet rettes også inn mot innholdet i undervisningen. Undervisning i enkelte emner begrenses, styrene og statlige utdanningsmyndigheter gis ifølge rapporten rett til å gjennomgå valgfag som dekker «teorier om at systemtisk rasisme, sexisme, undertrykking og privilegier er iboende i institusjoner i USA og ble skapt for å opprettholde sosiale, politiske og økonomiske ulikheter».
På den andre siden meldte NBC at institusjonene vil pålegges å «fremme det filosofiske grunnlaget for den vestlige sivilisasjonen og inkludere studier av nasjonens historiske dokumenter». I en uttalelse fra DeSantis het det at de vil tilpasse pensum til «frihetsverdiene og den vestlige tradisjonen».
Men dette var bare et av flere lovforslag. Og det stanser dessuten ikke med lovforslagene.
I fjor stanset myndighetene i delstaten 54 av 132 mattebøker med anklager om at forlagene forsøkte å indoktrinere studentene, fordi de ifølge myndighetene inneholdt kritisk raseteori.
— They were doing woke math, hevdet DeSantis.
Det er ikke de første bøkene som er blitt forbud fra skoler i delstaten. En rekke bøker er fjernet fra skolebibliotekene etter anklager om at de er upassende. Samme dag som DeSantis kunngjorde sitt kandidatur ble det kjent at en skole har svartelistet diktet «The Hill We Climb», som Amanda Gorman leste opp foran den amerikanske kongressen da Joe Biden ble tatt i ed som president. Det ble flyttet til en avdeling for eldre barn.
I tillegg kommer lover som «Stop WOKE Act» og «Don't Say Gay»-loven, som forbyr undervisning i seksuell legning og kjønnsidentitet, først fra barnehage til tredjeklasse, før loven nylig ble utvidet.
— Det alvorligste angrepet
Nå spør flere om dette bare er en forsmak, et test på hva som kan vente amerikanske universiteter med DeSantis som president.
— For den amerikanske universitets- og høgskolesektoren er nok dette det alvorligste angrepet de har stått overfor i nyere tid, sier høyskolelektor og instituttleder Ketil Raknes ved Høgskolen Kristiania til Khrono.
Han mener det som skjer i Florida er en forsmak på hva en kan vente uansett hvem som blir president etter en eventuell republikansk seier.
— De autoritære eksperimentene DeSantis nå gjør i Florida vil inspirere republikanere over hele USA. Hvis DeSantis lykkes med disse tingene i Florida, vil lignende ting kunne skje i andre delstater, sier han.
Raknes mener DeSantis bruker Florida som et autoritært laboratorium for å teste ut hvor sterkt ideer som begrenser ytringsfrihet og demokratiske retter står, uten at det blir slått ned av rettssystemet.
Tror også Trump vil følge i samme spor
Heller ikke rådgiver Eirik Løkke i Civita tror dette er noe som stanser med en nominasjonskamp, eller en presidentvalgkamp.
— Han vil ikke slutte med dette hvis han blir president i USA, da kan han bruke de føderale institusjonenes innflytelse og makt til å kjøre en anti-woke-kampanje, slik han ser det. Om jeg skulle legge til min personlige meninger er det ikke uten poenger her. Selv om de drar det veldig langt. Alt for langt. I en autoritær retning, sier han til Khrono.
Løkke tror hele den republikanske nominasjonskampen kommer til å være en kamp om å være mest «anti-woke».
— Da kommer DeSantis vise til det han har gjort i Florida, som helt sikkert er veldig populært blant mange konservative.
Løkke tror både DeSantis og Trump vil fortsette i samme spor om de vinner presidentvalget.
Men blir han president?
Er det mulig? Kan USAs neste president hete Ron DeSantis?
Eirik Løkke mener svaret er ja. Han peker på meningsmålingene.
— Særlig hvis du setter DeSantis opp mot Biden, da scorer han ganske bra, sier Løkke, og legger til at guvernøren har fått en sterk «name recognition», at folk i USA vet hvem han er.
— Han er absolutt en som kan bli president i USA.
Men først må han altså vinne kampen internt i Det republikanske partiet. Løkke sier at DeSantis etter å ha blitt gjenvalgt i november så ut til ha overtaket på Trump, men at det har snudd litt internt i partiet og at han nå er klart bak den tidligere presidenten.
— Det kan bli en stor utfordring for DeSantis å sikre seg nominasjonen, slår Løkke fast, men fastholder at det absolutt er mulig.
Raknes mener på sin side at det er lite sannsynlig med en DeSantis-seier, at Trump er soleklar favoritt til å vinne.
— Om DeSantis skal vinne må han beseire Trump, han må gå til angrep på Trump med alt han har og rive ned Trump.
Det er to grunner til at det trolig ikke vil skje, mener han.
— For det første virker DeSantis engstelig og redd for Trump, han tør ikke å gå ordentlig til angrep. For det andre må du huske at Trump har vært president, han har vært i presidentkampanjer før. Det er mange journalister som skriver nå at DeSantis ikke virker helt klar for primetime. Han er åpenbart litt keitete sosial og har gjort ganske mange enkle feil i oppstarten av kampanjen.
Raknes viser til at han lanserte kampanjen på twitter, sammen med Elon Musk.
— Han er på defensiven, sier han og tolker tidsspunktet for annonseringen som et desperat behov for å komme ut av en negativ nyhetssyklus.
Mener vi ser en ny omdreining
Uansett om han blir president eller ikke, har altså DeSantis ladet opp med en kulturkrig der utdanningssektoren er en viktig frontlinje. Hvor nytt er det?
— Nå har jo ofte republikanere kritisert og irritert seg over liberale Ivy League-professorer, sier Eirik Løkke.
Vi ser likevel en ny omdreining i Florida, mener han.
— Spesielt viljen til å bruke statlig, eller delstatlig, makt, lover og finansiering, for å tvinge gjennom politisk vilje.
Han viser til DeSantis' strid med Disney i Florida, som et lignende eksempel på at statlige ressurser brukes for å tvinge gjennom egen agenda.
— Men hvorfor gjør han dette?
— Det er todelt. Det ene er at han mener det, at han er bekymret over måten høyere utdanning fungerer på i Florida, som en antikonservativ agenda. Det andre er at det er populært blant velgerne. Disse tingene henger sammen. Man kunne sagt at han gjør det bare fordi det er populært, men jeg tror at han er bekymret over det han kaller woke-bevegelsen, som han også anser har infiltrert mye av høyere utdanning, sier Løkke.
DeSantis' seierstale om at Florida er «where woke goes to die» må sees inn i hele kampanjen mot høyere utdanning, mener han.
Løkke sier mye er basert på nevnte Christopher Rufo, som har påvirket både Trump og DeSantis.
Vinnersak mot Trump?
At det er populært blant mange republikanske velgere tyder en meningsmåling i Wall Street Journal på, som ble referert av en kommentator i New York Times denne uka. Ifølge denne mener 55 prosent av republikanerne at det er viktigere «å bekjempe woke-ideologi i skolene og bedriftene» enn å beskytte trygdesystemet Social Security og Medicare.
Men er det en vinnersak for DeSantis i nominasjonsstriden mot Trump?
— Det skiller han jo ikke nevneverdig fra Trump. Det DeSantis prøver på, er å finne en vinnersak, ikke bare for han selv, men for republikanere generelt. Republikanerne er splittet langs mange dimensjoner, spesielt den økonomiske, men også den kulturelle, sier Raknes og fortsetter:
— Men «war on woke» er samlende i den forstand at alle republikanere er enige om at landet er truet av gale antirasister og venstresideekstremister som vil ødelegge alt som er fint og kjekt med USA.
Raknes mener det er et forsøk på å lage en kulturkrig som en kan vinne, i hvert fall i et republikansk primærvalg.
Men igjen, hvorfor høyere utdanning?
— Du kan si at det republikanske partiet først og fremst handler om hva folk er mot og ikke hva de er for. Da gjelder det å skape et fiendebilde som er mest mulig appellerende, og universitetene er veldig fristende fordi de av mange republikanske velgere blir sett på som arnestedet til alle disse tankene og farligste ideene i det amerikanske samfunnet, nemlig ideer om rasemessig likhet, ideer om at homofile skal ha rettigheter. Universitetene blir sett på som den fremste bærerne av det flerkulturelle og mangfoldige USA, mens grunntanken i det republikanske partiet er at USA skal være et samfunn først og fremst for hvite amerikanere, sånn som det alltid har vært, sier Raknes og legger til:
— Hele tankegangen bak denne «war on woke» er jo egentlig en utrolig antidemokratisk idé om at ideer er farlige og at ideer vi ikke liker, de må vi stoppe.
— Dette er utvilsomt farlig
Tidligere OsloMet- og NMBU-rektor Curt Rice, som selv er amerikanskfødt, viser til at det ikke er noe nytt at utdanningen brukes til å skape engasjement og vinne politiske poenger i USA. Men det har vært forholdsvis mindre rundt høyere utdanning, sier han til Khrono.
— Trump hadde en utdanningsminister som var ekstremt konservativ i sin behandling av alt frem til høyere utdanningsnivå, men som ikke var fullt så engasjert på universitetsnivå. Hvis DeSantis skal skille seg ut, er dette et område han kan gjøre det på. Og siden han sitter som guvernør i Florida, kan han realisere noen planer for å vise handlekraft, sier han.
— Men hvorfor høyere utdanning? Har han så mye å hente der?
— Han klarer å gjøre det til en del av kulturkrigen. Rasisme skal snakkes om på en viss måte, ikke på en annen, strukturelle momenter knyttet til rasismen er det ikke lov å snakke om. Han finner saker som deler folk og bruker det.
Rice mener DeSantis har tatt noen veldig alvorlige skritt.
— Han har vist seg villig til å gå inn på detaljnivå om hva som kan undervises ved offentlige universiteter i Florida. Dette er utvilsomt farlig, fordi det holder kunnskap bort fra studentene.
Forsøk på å forby eller styre innholdet i bøker har en rimelig lang tradisjon i USA, sier han.
— For pensumbøker er det lange tradisjoner med forsøk på regulering, men det har nok vært mindre til stede innen høyere utdanning.
Han sier det ikke bare handler om å få ting ut av skolebøkene, som eksempel viser han til at det også har kommet krav om at evolusjon skal sidestilles med kreasjonisme.
Rice viser til at lokale skolekretser har hatt myndigheter til å regulere hva slags bøker som brukes og innholdet i bøkene.
— Texas har for eksempel alltid hatt uforholdsmessig mye
påvirkning på innholdet i skolebøker. Der var de mest konservative og fordi forlagene
ønsket å ha en utgave som skulle brukes i hele landet, fikk de
påvirket hele landet, sier han.
Mener DeSantis er farligere enn Trump
Ketil Raknes har tidligere argumentert i Morgenbladet for at DeSantis er farligere enn Trump.
— Han er farligere enn Trump i den forstanden at han står for det du kan kalle en kompetent trumpisme. DeSantis nøyer seg ikke med å si at han misliker ting, han fremmer konkrete lovforslag for å ta de bøkene ut av biblioteket, og ta de holdningene ut av undervisningen. For eksempel at det ikke skal undervises om at USA har vært et rasistisk land og hvis du har bøker eller undervisningsopplegg som viser det, så skal det tas vekk, sier han til Khrono.
Raknes sammenligner den republikanske guvernøren med den ungarske statsministeren Viktor Orban og hans angrep på den akademiske friheten.
— DeSantis er en slags mini-Orban fra Florida. Nesten alle de tingene han gjør i Florida nå har Orban gjort tidligere i Ungarn. Han har angrepet homofiles rettigheter og høyere utdanning, og så har han klart å selge en historie om at høyere utdanning egentlig først og fremst handler om kjønnsstudier.
Han viser også til hvordan Orban tvang Det sentraleuropeiske universitetet til å flykte fra Budapest.
Problemet for DeSantis er ifølge Raknes at noe av det han gjør kan bli slått ned på av rettssystemet.
— Det er Deep South
Instituttlederen ved Høgskolen Kristiania minner samtidig om at Florida er en sørstat.
— Alle disse tingene ville vært veldig mye vanskeligere å gjennomføre i en delstat som ikke tidligere har praktisert både slaveri og raseskille. Mange tenker på Florida som en veldig moderne, hyggelig og fremtidsrettet delstat, men det er veldig viktig å huske hvor Florida egentlig kommer fra. Det er Deep South, sier Raknes.
