den nye trump

Denne mannen trekkes frem som en trussel mot høyere utdanning i USA

Florida-guvernør Ron DeSantis har blitt kalt den nye Donald Trump, og posisjonerer seg til å bli presidentkandidat. Samtidig går han til angrep på universitetene med nye lover.

Florida guvernør Ron DeSantis sammen med daværende president Donald Trump. Førstnevnte har blitt beskrevet som den neste Trump.
Publisert Sist oppdatert

Guvernør Ron DeSantis i Florida gikk nylig forbi Donald Trump på en meningsmåling om New Hampshires favorittkandidat til å bli republikansk presidentkandidat. Samtidig har han gjort seg upopulær blant akademikere i USA etter å ha gått til krig med en rekke lover og lovforslag som skaper utfordringer for universitetene i Florida.

— DeSantis er det heteste navnet i republikansk politikk. Han står for en slags seriøs trumpisme der han systematisk iverksetter den høyreradikale agendaen Trump ikke var disiplinert nok selv til å gjennomføre som president, forklarer USA-ekspert og Norce-forsker Hilmar Mjelde.

Regulerer læring om rase og identitet

Guvernøren Ron DeSantis har vært med på å banke gjennom den ene kontroversielle loven etter den andre det siste halvåret. Blant annet strengere valglover, abortlover, og forbud mot at lærere kan diskutere kjønnsidentitet med små barn. Samtidig har han gått til angrep mot universitetene.

I april kom American Association of University Professors (AAUP) med en uttalelse der de påstår at guvernøren er på et nådeløst korstog for å ødelegge høyere utdanning i Florida. De frykter også at dette skal spre seg til resten av USA.

En av årsakene er en lov guvernøren har kalt «Stop Woke Act». Den trådte i kraft 1. juli og regulerer hva skoler, arbeidsplasser og universiteter kan lære bort om rase og identitet. Denne loven står ovenfor juridiske problemer allerede, etter et søksmål som sier at loven kan ha farlig effekt på akademisk frihet, som The Washington Post omtaler denne uken.

Associate professor Robert Cassanello ved University of Central Florida har prøvd å blokkere loven. Han har selv studenter i borgerrettighetsbevegelser. Han hevder at loven begrenser hans evne til å undervise nøyaktig og fullstendig i disse fagene, ifølge The Washington Post.

Mjelde påpeker at det ikke er så viktig om loven blir endret eller ikke. Men at guvernøren viser at han er villig til å ta kampen mot woke-bevegelsen.

— Det å vise at en er villig til å ta kampen mot de «woke» er vel så viktig som de faktiske resultatene. Så DeSantis' politikk er dels performativ, sier USA-eksperten.

— Ron DeSantis har posisjonert seg selv for å bli den neste Trump, sa Civita-rådgiver Eirik Løkke til VG i 2021.

Venstreliberale bastionene

Så hvorfor er det så viktig for DeSantis å komme med lovforslag som regulerer universitetene? Vi spør Hilmar Mjelde.

— Essensen i den agendaen er å krige mot det trumpistene ser som de venstreliberale bastionene i USA: akademia, media, de store nettselskapene og skoleverket.

For universitetene er ikke alene om å få nye lover mot seg. Disney fikk nylig kjenne vreden fra DeSantis.

Mange kritikere har omdøpt en av lovene fra Florida og DeSantis til «Don't say gay», da den forbyr lærere å omtale seksuell orientering eller kjønnsidentitet fra barnehagealder og gjennom tredje klasse på barneskoler. Disney støttet ikke dette. Det fikk guvernøren til å signere en lov som fjernet en spesialavtale Disney har hatt med Florida siden 1960-tallet, som blant annet fører til at kan måtte risikere å betale mye mer skatt. Som Dagbladet har omtalt her i Norge.

USA-ekspert Hilmar Mjelde.

— Trumpister som DeSantis mener USA er fundamentalt et verdikonservativt land som venstreradikale nå forsøker å omforme i sitt verdensbilde. Derfor må det tøffe virkemidler til, mener de, sier Mjelde.

USA-ekspert Hilmar Mjelde sier det er likheter mellom Victor Orban i Ungarn og det som skjer i USA.

— Dette er jo en form for orbanisme på amerikansk. Trumpistene beundrer det Orban gjør i Ungarn åpenlyst. Men den sterke liberale tradisjonen i USA, en velorganisert opposisjon og tradisjonen for lange omkamper i rettsvesenet gjør at det er vanskelig å si i hvor stor grad DeSantis faktisk vil evne å gjennomføre politikken sin, eller om den blir slått tilbake

Orban har tidligere forsøkt å overprøve universitetene i Ungarn. Men det ble nederlag i EU-domstolen. Khrono besøkte nettopp Ungarn i 2020 og beskrev situasjonen på nært hold.

Fagforening reagerer

United faculty of Florida, en fagforening med 25.000 medlemmer fra alle høyere utdanningsinstitusjoner i Florida, er bekymret for Stop Woke-loven. 6. juli sendte de ut denne e-posten til alle sine medlemmer, som også er omtalt på deres nettsider:

«Loven hindrer fakultetet fra å «støtte» noen posisjoner i klasserommet relatert til hvordan individuelle burde føle om systematisk rasisme, sexismes påvirkning på samfunnet, og betydning for rase, kjønn, eller andre kategorier.» heter det i e-posten.

Loven kommer etter at DeSantis tidligere har advart mot liberale ideologier som påvirker læren om historier i skoler, ifølge Palm Beach Post.

Presidenten i United Faculty of Florida forteller til avisen Tallahassee om folk på universiteter som skal ansette personer der, får spørsmål om hvordan det politiske miljøet er på campusene i Florida.

— De lurer på om myndighetene skal hindre dem fra å gjøre jobben deres eller forskning. Basert på sånne spørsmål så er det et narrativ og en bekymring om å jobbe i Florida nå, sier Andrew Gothard til avisen.

Konkret hindrer loven professorene å fortelle om ting som kan få studenter til å føle seg personlig ansvarlig for historiske feil, på grunn av rase, farge, kjønn eller nasjonal opprinnelse.

Loven viser også til at universitetene kan miste statsstøtte.

— Det er ingen overdrivelse å si at DeSantis administrasjon representerer en eksistensiell trussel mot høyere utdanning i delstaten Florida, sier Gothard til The Washington Post.

Vil ha årlig undersøkelse om synspunkter

23. juni signerte DeSantis et annet lovforslag, som krever en årlig vurdering av «intellektuell frihet og mangfold av synspunkter» ved offentlige høyskoler og universiteter. Det ble da hevdet at dette ville føre til at ansatte måtte si hva de stemte på, men dette har den amerikanske versjonen av faktisk.no, Politifact, avbekreftet.

— Vi vil ikke ha universiteter som arnested for gammel ideologi, sa DeSantis da lovforslaget først ble kjent i 2021.

De vil ha en undersøkelse blant ansatte og studenter på universitetene i Florida. Politifact får bekreftet at den er inspirert av lignende undersøkelse der politisk ståsted blir spurt, men det er ikke klart hvilke spørsmål som vil dukke opp i Florida enda.

— Det kommer bare til å spørre om de føler at de kan uttrykke sine politiske synspunkter og meninger i klasserommene sine, sier en fra kommunikasjonsavdelingen for utdanningsdepartementet i Florida til Politifact.

Jason Garcia, en uavhengig journalist, fikk innsyn i kommunikasjonen mellom DeSantis og lovskriverne i Florida. Han fant planer fra DeSantis om å frata universitetene deres autonomi. Blant annet ved å sentralisere makten i universitetsstyrer drevet av guvernørens egne utvalgte. Noe The Washington Post senere også har omtalt. Men dette kom ikke med i nevnte lovforslag.

Powered by Labrador CMS