Elizabeth Warren, Pete Buttigieg, Joe Biden og Bernie Sanders. Alle foto: Gage Skidmore /Fotomontasje: Torkjell Trædal
Elizabeth Warren, Pete Buttigieg, Joe Biden og Bernie Sanders. Alle foto: Gage Skidmore /Fotomontasje: Torkjell Trædal

Fra gjeldsslette til Wall Street-skatt: Dette sier de om høyere utdanning

Valgløftene. De kjemper om å bli Demokratenes motkandidat til Donald Trump. Men hva i all verden lover de om høyere utdanning?

Publisert

Brussel (Khrono): Det vil være en overdrivelse å si at høyere utdanning står i sentrum for kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i USA. Men det er et viktig spørsmål, og de heteste utfordrerne til republikanernes president Donald Trump har alle omfattende planer for hva de vil gjøre for å sikre at flere har mulighet til å ta høyere utdanning.

Khrono har lest gjennom programmene til de fire kandidatene som fikk størst oppslutning under demokratenes primærvalg i Iowa denne uka. Da de fleste stemmene var talt opp hadde både Bernie Sanders og Pete Buttigieg kapret rundt 26 prosent av delegatstemmene, med et ørlite forsprang for sistnevnte. Deretter fulgte Elizabeth Warren med like over 18 prosent og Joe Biden med like under 15 prosent.

Tirsdag fortsetter kampen om å bli Demokratens motkandidat til Trump i New Hampshire.

Så hva mener de fire kandidatene om høyere utdanning?

Alt som står under er tatt fra deres egne valgprogrammer, vi har ikke sett på hva de faktisk har gjort som politikere, men hva de sier at de vil gjøre. Hvilke løfter de går til valg på. Dette er dessuten bare noe av det de skriver.

Alle programmene beskriver en virkelighet der millioner ikke har råd til å ta høyere utdanning. De beskriver hvordan kostnadene har økt, og hvordan millioner lider under en gjeldsbyrde.

Så hvordan svarer de på dette?

Bernie Sanders. Foto: Gage Skidmore
Bernie Sanders. Foto: Gage Skidmore

Bernie Sanders

La oss starte med Bernie Sanders. Senatoren fra Vermont er utdannet ved Brooklyn College og University of Chicago.

Hva vil han med høyere utdanning?

Sanders går kort sagt til valg på å fjerne studieavgifter fra alle offentlige colleger og universiteter og slette studiegjeld.

Programmet hans for høyere utdanning åpner med en situasjonsbeskrivelse. I programmet slås det fast at skolepenger og andre avgifter for bare 30 år siden var på 3.360 dollar i året, i dagens verdi, for en fireårig utdanning på et offentlig universitet. «Den samme graden koster i dag mer enn 10.000 dollar i året i avgifter og mer enn 21.000 dollar når boutgifter er inkludert», skriver han og legger til at mediantimelønn for studenter har økt med mindre enn én dollar siden 2001, justert for inflasjon.

«Løftet om høyere lønn har ikke materialisert seg for nyutdannete studenter, de har tatt opp mer og mer studielån for å holde tritt med økende studiekostnader. Dette har gitt oss en generasjon av unge ute av stand til å starte familier, kjøpe seg hjem og følge drømmene sine», heter det.

Sanders går til valg på gratis offentlige college og universiteter for alle. Gjennom en «College for All Act» skal det legges på bordet 48 milliarder dollar i året for å fjerne skolepenger og andre avgifter ved fireårige høyere utdanning.

Et annet sentralt spørsmål er studiegjeld. Det vises til at en gjennomsnittlig collegestudent uteksamineres med nær 30.000 i studielån og at en av seks collegestudenter vil sitte igjen med over 50.000 i gjeld.

Sanders vil slette utestående studiegjeld for 45 millioner lånetakere som til sammen skylder 1,6 billioner dollar. Den gjennomsnittlige lånetakeren skal spare 3000 dollar i året på dette grepet. 73 prosent av fortjenesten fra dette skal gå til de 80 prosentene som tjener mindre enn 127.000 i året. Det skal også settes tak på studielånsrentene på 1,88 prosent, mot over fem prosent i snitt i dag.

Alle de fire som kjemper om å bli Demokratenes kandidat peker på Pell Grant. Dette er et føderalt studiestipend som tildeles etter behov, basert på inntekt. Sanders sier han vil «gjøre college gjeldsfri for alle». Et av grepene for å sikre dette er å øke Pell Grant til studenter med lav inntekt for å dekke andre utgifter enn studentavgiftene, som boutgifter, bøker og transport.

En annen ting alle de fire kandidatene peker på er Historically Black Colleges and Universities (HBCU) og Minority-Serving Institutions (MSI). HBCUer «spiller fortsatt en viktig rolle i å sikre tilgang på utdanningsmuligheter av høy kvalitet» for svarte studenter, heter det i programmet. Sanders vil gi gi 1,3 milliarder årlig til private ideelle HBCUer og MSIer for å fjerne eller redusere studieavgifter.

Så hvordan vil han finansiere alt dette? Blikket er rettet mot Wall Street. I programmet heter det at de kan «garantere høyere utdanning som en rettighet for alle og fjerne all studiegjeld for anslagsvis 2,2 billioner dollar». For å betale for dette vil de innføre en «spekulasjonsskatt» som skal gi 2,4 billioner i skatteinntekter over de neste ti årene.

Pete Buttigieg. Foto: Gage Skidmore
Pete Buttigieg. Foto: Gage Skidmore

Pete Buttigieg

Så til Pete Buttigieg, den yngste av de fire, mannen som skal ha lært seg norsk for å lese Erlend Loe. «Mayor Pete», den tidligere ordføreren i South Bend, India, er professorsønn og er selv utdannet ved Harvard.

«For mange amerikanere har college vært en vei til middelklassen», skriver han i sin «American Opportunity Agenda» og slår fast at det koster mer enn noen gang. Buttigieg viser til det føderale stipendet Pell Grant og skriver at det en gang dekte nesten 80 prosent av kostnadene til utdanningen, inkludert boutgifter, studieavgift og andre utgifter, mot 29 prosent i dag. Som Sanders viser han til at en nyutdannet med bachelor starter yrkeslivet med en gjennomsnittlig gjeld på 30.000 dollar.

Han viser også til at 40 prosent av dem som starter på college aldri blir uteksaminert. Denne høye andelen studenter som aldri sluttfører college er forøvrig noe også flere av de andre peker på, ikke minst i sammenheng med de høye kostnadene.

Så hva vil han gjøre med det?

Det skal legges til rette for at ti millioner flere studenter uteksamineres. Det skal sikres gratis college «for dem som trenger det».

Han vil fjerne studieavgiftene for 80 prosent av alle amerikanske familier, det skal omfatte alle familier som tjener opp til 100.000 dollar og mange middelinntektsfamilier med flere barn. Det loves «betydelige» tilskudd til studenter fra familier som tjener opp til 150.000 dollar.

Også Buttigieg nevner som sagt Pell Grant. Han vil øke programmet med 120 milliarder dollar. Stipendet skal inflasjonsjusteres for å holde tritt med økende studieavgifter og levekostnader. Maksimumsstipendet skal økes med 1000 dollar.

Det skal investeres ytterligere 50 milliarder dollar i Historically Black Colleges and Universities (HBCU) og Minority-Serving Institutions (MSI) over det neste tiåret.

Blant andre ting skal det også investeres to milliarder dollar i et pilotprosjekt rettet mot studenter som sulter.

Så var det gjelden. Buttigieg viser til at millioner sliter med å betale gjelden og peker på flere grep han vil ta, men han er langt mindre tydelig enn Bernie Sanders og Elizabeth Warren.

Som flere av de andre retter han også siktet mot profittdrevne colleger som etterlater studentene med «uoverkommelig gjeld og dårlige jobbutsikter». Gjeld skal slettes for studenter som har vært gjennom programmer på slike steder.

Ansatte i staten og idelle organisasjoner skal få gjelden slettet trinnvis, etter hvor lenge de har jobbet, og i økende grad. Det skal være full gjeldsslette etter ti år.

Folk som har vært gjennom inntektsbaserte tilbakebetalingsprogram skal få slettet gjelda etter 20 år.

Elisabeth Warren. Foto: Gage Skidmore
Elisabeth Warren. Foto: Gage Skidmore

Elizabeth Warren

Så hva med Elizabeth Warren? Senatoren fra Massachusetts er utdannet ved University of Houston og Rutgers Law School.

Warren starter med å beskrive sin egen oppvekst og veien fra en småby i Oklahoma, som datter av en vaktmester, til posisjonen som senator. «Høyere utdanning åpnet en million dører for meg», skriver hun og legger til at en slik mulighet er «nærmest umulig for en ung person i dag».

Deretter går hun løs på gjeldsbyrden.

I takt med at delstatene har investert mindre per collegestudent, har skolene selv økt avgiftene for å dekke opp, ifølge Warren. Resultatet beskriver hun som «en enorm studiegjeldsbyrde som knuser millioner av familier og fungerer som et anker for økonomien vår».

Som svar på dette skriver Warren at hun vil slette opp mot 50.000 dollar i studiegjeld for 42 millioner amerikanere. All gjeld skal slettes for mer enn 75 prosent av dem med studiegjeld. For å ta litt mer detaljer: 50.000 dollar i studielån skal slettes for alle med en husholdningsinntekt på under 100.000 dollar. Det skal kuttes «betydelig» i gjelda for alle med en husholdningsinntekt på mellom 100.000 og 250.000. Det blir derimot ingen gjeldsslette for de fem prosentene med en husholdningsinntekt på over 250.000 dollar.

Hun retter også siktet inn mot skolepengene. Alle skal gis mulighet til å gå på toårig eller firårig offentlig college uten å betale ett øre — eller a dime, om du vil — i avgifter. Høyere utdanning skal gjøres tilgjengelig for alle, spesielt for de med lav inntekt, for svarte og latinamerikanske studenter, «uten at de skal være nødt til å ta på seg gjeld for å dekke kostnadene».

I likhet med Sanders peker Warren også på andre utgifter enn selve avgiftene, som boutgifter og skolebøker. Også disse har gått opp, slår hun fast. Levekostnadene ved offentlige colleger økte ifølge Warren med nesten 80 prosent fra 1975 til 2015, justert for inflasjon. Hun skriver at utgifter utenom studieavgiftene nå står for 80 fireårige offentlige colleger. Også hun vil øke støtten for å dekke slike kostnader, for at studenter skal kunne være gjeldsfrie når de uteksamineres. Warren vil investere ytterligere 100 milliarder i føderale Pell Grants over de neste ti årene.

Hun vil også at et fond for Historically Black Colleges and Universities (HBCU) og Minority-Serving Institutions (MSI). Det skal være på minimum 50 milliarder dollar.

Ifølge Warren vil planen for gjeldsslette gi en engangskostnad for regjeringen 640 milliarder dollar. Kostnaden ved å sikre «universell gratis college» anslås til 1,25 billioner dollar over ti år. Også hun vil dekke det inn med økte skatteinntekter, nærmere bestemt en «Ultra-Millionaire Tax», en årlig skatt på to prosent for 75.000 familier med formuer på 50 millioner dollar eller mer. Denne skatten skal være nok til å dekke inn begge de to summene.

Joe Biden. Foto: Gage Skidmore
Joe Biden. Foto: Gage Skidmore

Joe Biden

Så var det Joe Biden, visepresident under Barack Obama og senator fra Delaware. Biden er utdannet ved University of Delaware og Syracuse University.

I sin «Biden plan for education beyond high school» slår han fast at tolv års utdanning «er ikke lenger nok for at amerikanske arbeidere skal forbli konkurransedyktige og tjene en middelklasseinntekt». Han skriver at rundt seks av ti jobber krever utdanning utover videregående (high school).

Også Biden peker på at mange ikke har råd til å ta utdanning etter videregående, mens andre «blir så gjeldstynget fra utdanningen at det hindrer dem fra å kjøpe seg bolig eller å spare opp til pensjon».

Så hva vil han gjøre?

Biden peker blant annet mot «community colleges». Disse er gjerne toårige, og kan lede til videre studieløp på college eller universitet. Biden viser til at han sammen med Obama i 2015 foreslo å fjerne studieavgifter på toårig community college «for hardt arbeidende studenter» og at han har fortsatt å jobbe for dette siden da. I tillegg til gjeldsfri toårig community college heter det at Biden-planen vil halvere studieavgiftene for en fireårig grad, for dem som går videre.

Også Biden peker på Pell Grants, og skriver at han vil doble maksimumsverdien på det føderale stipendet og øke antallet fra den amerikanske middelklassen som kan delta i stipendprogrammet. «Pell Grants hjelper sju millioner studenter hvert år til å ha råd til college, men har ikke holdt tritt med økende kostnader», heter det.

Så hva med gjeldsbyrden?

Biden vil gjøre gjeldende inntektsbaserte tilbakebetalingsprogram «mer sjenerøst», skriver han. De som tjener 25.000 dollar eller mindre skal ikke betale noe på studielånet, og det skal heller ikke betales rente på disse lånene. Alle andre skal betale fem prosent av all skjønnsmessig inntekt over 25.000 (inntekt minus skatt og grunnleggende utgifter som bolig og mat) til nedbetaling av studielån. Det som er igjen av lånene skal ettergis etter 20 år, for de som har betalt ned gjennom programmet. Det skal også ettergis lån for offentlig ansatte.

Han skriver også at han vil stanse profittdrevne studieprogrammet fra å profittere på studenter. Det skal ettergis gjeld fra folk som er lurt av de verste aktørene.

Om Historically Black Colleges and Universities (HBCU) og Minority-Serving Institutions (MSI) heter det at også de skal omfattes av de nevnte tiltakene. Han vil også investere over 70 milliarder dollar i disse.

Planen hans for høyere utdanning anslås å koste 750 milliarder dollar over ti år. Det skal betales for ved å «sikre at de superrike betaler sin rettmessige andel».