skole
Han er eneste mann blant 23 lærere
Det blir stadig færre mannlige lærere i grunnskolen. Nils André Kragholm ønsker seg flere mannlige kolleger.
— Det er ikke
akkurat fotballprat med alle på lærerværelset, sier Nils André Kragholm.
Han legger til:
— Jo, noen kan snakke om at det har vært ski-VM og sånne ting. Men jeg tror nok det mer på arbeidsplasser med flere menn.
Kragholm, som er kontaktlærer på 2. trinn, har vært lærer på Tveita barneskole i Oslo siden år 2000. Som mann har han bestandig vært i mindretall her. De siste årene har han vært eneste mannlige lærer. Det jobber 22 andre utdannede lærere på skolen.
Skilsmissebarn som bor hos mor
Han tror det ville vært bra for barna med flere mannlige lærere.
— Du har kanskje barn med skilsmisseforeldre og bor mest med mor. Da kan det være fint med mannlige lærere, sier han.
Andelen menn i grunnskolen har sunket jevnt og trutt de siste 30 årene. Fra 36 prosent i 1999 til 29 prosent i 2005 og 26 prosent i 2012. De siste fem årene har tallet ligget på rundt 25 prosent, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
Andelen menn som ble tatt opp på de to grunnskolelærerutdanningene har også sunket marginalt siden 2017, da lærerutdanningene ble masterutdanninger.
Det er særlig blant lærerne for de yngste barna at kjønnsfordelingen er skjev. Blant studentene som skal bli lærere på 1. til 7. trinn, er åtte av ti kvinner.
Dobbelt så mange menn dropper ut
Hvorfor er det sånn?
— Jeg skulle ønske jeg hadde gode svar. Men vi har jeg ikke så mange gode svar på det, sier professor og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger.
Hun og kollegene la frem en rapport om lærerekruttering i fjor.
— Det kan være at jobben i seg selv ikke framstår så attraktiv for menn. At en ikke ser seg selv i den rollen med å ha omsorg for barn og unge, som lærere tross alt gjør.
Og å få flere mannlige lærere, handler ikke bare om rekruttering av studenter.
I langt større grad enn kvinner dropper nemlig men ut av studiene, har flere undersøkelser har fastslått. Dette gjelder spesielt 1.-7.-studenter.
En undersøkelse ved OsloMet fra 2018 viste for eksempel at mens 38 prosent av alle 1.-7. studenter falt fra underveis, var tallet 55 prosent blant de mannlige studentene.
Hvorfor det er slik, vet man heller ikke. Men frafallsforskning viser at de som er minoriteter på et studie – som i dette tilfelle er menn – har økt sannsynlighet for å slutte.
— Vi skulle gjerne hatt en bedre miks. Elevene har en stor fordel av å ha mannlige rollemodeller, sier rektor på Tveita skole Siw Anita Johnsen.
17 søknader, bare to menn
Når vi treffer henne på skolen, har de utlyst to lærerstillinger. De har fått 17 søkere, hvorav to menn, men de har ikke den formelle kompetansen på plass.
Lærerne rundt bordet på lærerværelset ønsker seg flere mannlige kolleger.
— Det hadde jo vært fint for miljøet at det både er menn og damer, sier Benedicte Skalstad Mathiesen.
— Kanskje særlig for Nils André, skyter en annen inn.
Men det hadde også vært fint for elevene å ha noen menn å snakke med, er det enighet om rundt bordet.
22 millioner til å rekruttere menn og innvandrere
Som Khrono skrev i fjor høst, brukte Kunnskapsdepartementet mellom 2017 og 2021 84 millioner kroner på ulike tiltak for å få flere lærere. Noen av rekrutteringstiltakene har vært rettet spesielt mot menn.
Med 850.000 kroner finansierte departementene en OsloMet-rapport i 2019 som så på tiltak for å tiltak for å få flere menn til å søke og gjennomføre lærerutdanning på 1. til 7. trinn.
Høgskolen på Vestlandet fikk i oppdrag å lede arbeidet med å iverksette noen av de anbefalte tiltakene. Prosjektet har som mål å få flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til å velge grunnskole- og barnehagelærerutdanning. Det har så langt fått 22 millioner kroner til prosjektet.
Blant annet har de kurset mannlige studenter, såkalte «rollemodeller», som har reist til videregående skoler for å dele «personlige og inspirerende historier» om utdanningen.
— Har dere sett noen effekt av dette?
— Det er veldig vanskelig å måle effekt. Da måtte vi visst at akkurat den eleven hadde blitt inspirert til å søke fordi hen hadde blitt «utsatt» for en rollemodell, men det er veldig vanskelig å måle, sier Bente Bakke, som er prosjektleder for det nasjonale rekrutteringstiltaket.
Hun legger til at de har blitt forsinket på grunn av korona og lærerstreik, og at først dette semesteret blir rullet ut i full skala. Det er satt i gang en evaluering av tiltaket.
De har også hatt reklamekampanjer og gjort undersøkelser.
Studier tyder på at lønn ikke er det avgjørende når unge velger lærerutdanning. Men lønn er viktigere for menn enn for kvinne når de tar studievalg.
Tror lærerlønna er dårligere enn den er
En undersøkelse Respons Analyse gjorde for rekrutteringsprosjektet viser at åtte av ti av unge i Norge tror begynnerlønnen for lærere med mastergrad er lavere enn den faktisk er. Begynnerlønnen er på 563.800 kroner.
Dessuten er det bare én av fire unge som kjenner til ordningen der lærerstudenter kan få slettet deler av studielånet sitt.
Bente Bakke mener det er viktig å kommunisere at lærerlønna er høyere enn mange faktisk tror.
Tveita-lærer Nils Andre Kragholm tok utdanning som førskolelærer før han bygde på utdanningen og begynte som barneskolelærer. Av et studentkull på rundt 50 førskolestudenter, var de tre menn.
Han visste godt at han utdannet seg til et kvinnedominert yrke, men hadde ingen problemer med det.
— Hvordan er det å jobbe med bare kvinner?
— Det går fint, det. Jeg er jo vant til det, ler han.
— Men nå som det søkes etter nye lærere, gjør det jo ingen ting om det kommer inn en mann eller to.
Nesten halvparten menn i videregående
Andelen mannlige lærere vokser jo eldre elevene blir. I videregående skole ligger den på rundt 45 prosent.
— Jeg tror nok menn tenker det er flere muligheter med større elever. At det er mer faglig. Med mindre elever er det mer på det sosiale plan, den omsorgsbiten og oppdragerbiten er viktigere, sier Kragholm.
Professor Elaine Munthe har troen på at å la gutter få erfaring med å jobbe med barn, kan gi flere mannlige lærere. For eksempel å jobbe i speideren, som lekeassistent i barnehager eller ha en relevant arbeidsuke. Man kan jobbe systematisk med å la ungdom få prøve seg, sier hun.
— Det kan være at en ikke ser for seg i den rollen før en har prøvd det. Og når en har prøvd det, ser en at det kanskje ikke var så dumt likevel, sier hun.
Utdanningsforbundet skylder på lønna
Utdanningsforbundets leder Steffen mener den lave mannsandelen er et problem som må tas på alvor. For det første er det viktig i at lærere speiler befolkningen, sier han.
— Ulike erfaringsbakgrunner blant lærerne, bidrar til et perspektivmangfold som er viktig for elevene i skolen, sier Handal.
Dessuten er de helt avhengige av å rekruttere menn for å motvirke lærermangelen, sier han.
— Vi kan ikke hente hoder og hjerter fra bare halvparten av befolkningen.
Han tror årsakene til utviklingen er sammensatte, men peker spesielt på lønn.
— Vi vet at lærerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn sammenliknbare grupper over svært mange år. Det er all grunn til å tro at dette gjør yrket mindre attraktivt, og at denne effekten er sterkere blant menn enn kvinner, sier han.
Også han har troen på at å gi gutter og menn erfaring med å jobbe med barn og unge, kan bedre rekrutteringen.