Ny undersøkelse

Halvparten av studentene sier «ja» til kjønnspoeng

En undersøkelse Norsk studentorganisasjon har fått gjennomført viser at flertallet av norske studenter sier ja til kjønnspoeng. Men ingeniørstudentene er ikke enig.

Jenter og teknolgi arrangerer utdanningsmesser flere steder. Slike tiltak er det flere som mener man må få mer av.
Jenter og teknolgi arrangerer utdanningsmesser flere steder. Slike tiltak er det flere som mener man må få mer av.
Publisert Oppdatert

68 prosent av de kvinnelige studentene svarer «svært viktig» eller «noe viktig» når de blir spurt om hvor viktig kjønnsbalanse blant medstudenter og vitenskapelig ansatte er for deres studiehverdag. Blant mannlige studenter er tallet 60 prosent.

Dette kommer frem i en fersk undersøkelse Sentio har gjennomført på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO). I den samme undersøkelsen svarer 46 prosent av studentene at det bør kunne gis særfordel til det underrepresenterte kjønnet ved opptak til studier som har skeiv kjønnsbalanse. 36 prosent svarer nei.

Tiltak som «Mann kan bli sykepleier» og «Jenter og teknologi» bidrar til rekruttering av det underrepresenterte kjønn, og oppmuntrer dem til å bli på studiet de har valgt. Det synes vi er positivt, sier Felipe Garcia i NSO.Her i samtale med forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim.
Tiltak som «Mann kan bli sykepleier» og «Jenter og teknologi» bidrar til rekruttering av det underrepresenterte kjønn, og oppmuntrer dem til å bli på studiet de har valgt. Det synes vi er positivt, sier Felipe Garcia i NSO.Her i samtale med forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim.

— For å oppnå god kjønnsbalanse i samfunnet, er det nødvendig med kjønnsbalanse i høyere utdanning. Vi mener at kjønnspoeng bidrar til at kvinner og menn velger annerledes enn de tradisjonelle kjønnsvalgene. Kjønnsbalanse er også viktig for studenters studiehverdag, og vi vet et flertall av norske studenter er enig med oss i det.

Det skriver Felipe Garcia, nestleder i NSO, i en epost til Khrono.

Har spurt kvinnene

Fredag morgen blir de første tallene fra årets søkning til høyere utdanning offentliggjort. Tall fra Sverige viser at mange, i dette koronaåret, har valgt å søke høyere utdanning. Onsdag oppfordret forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim ungdom til å både søke høgere utdanning og skaffe seg et sted å bo på stedet der man håper å kunne studere fra høsten.

Fakta

Kjønnspoeng

Kjønnspoeng for menn:

2 tilleggspoeng hvis du søker

· veterinær ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

· dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

· sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole

· sykepleie ved Universitetet i Agder

· barnevern ved OsloMet – Storbyuniversitetet

1 tilleggspoeng hvis du søker

· psykologi (profesjon) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo (gjelder kun i kvote for førstegangsvitnemål)

Kjønnspoeng for kvinner:

2 tilleggspoeng hvis du søker

· bachelorstudier i ingeniørfag (bortsett fra kjemi, ortopediingeniør, bioingeniør og landskapsingeniør)

· landbruksstudier ved Høgskolen i Innlandet

· bachelorstudier i maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge, NTNU (Ålesund) og Høgskulen på Vestlandet (bortsett fra shipping management og shippingledelse ved NTNU (Ålesund)

· Programmering (bachelor) ved NTNU (Gjøvik)

· Digital infrastruktur og cybersikkerhet (bachelor) ved NTNU (Gjøvik)

· følgende femårige integrerte masterprogram i teknologi og ingeniørfag ved NTNU:

- Datateknologi

- Elektronisk systemdesign og innovasjon

- Ingeniørvitenskap og IKT

- Kybernetikk og robotikk

- Marin teknikk

- Produktutvikling og produksjon

Men hvilke fag som blir populære i år vet man ennå ikke – og heller ikke hva kvinner og menn velger. Som Khrono tidligere har skrevet, er det få norske kvinner som velger realfaglige studieretninger. Mennene er i klart mindretall innen helseutdanninger og lærerutdanninger.

Kjønnspoeng er innført for noen utdannelser for å skulle gjøre noe med skeivfordelingen mellom kjønnene. Da får kvinnelige eller mannlige ett eller flere tilleggspoeng.

Ole Marius Svendsen tror kvinner og menn vil søke som før. Svendsen leder Nito Studentene, som er fagforeningen for ingeniører og teknologer. Disse studentene er ikke tilhengere av kjønnspoeng, kommer det frem i en fersk undersøkelse Nito Studentene har gjennomført blant sine medlemmer. Blant mannlige Nito-studenter er halvparten motstander av en slik ordning, og også blant kvinnelige studenter er det motstand. Bare fire prosent sier at kjønnspoeng, som kvinnelige søkere kan få ved opptak til blant annet en del ingeniørfag, maritime fag og teknologifag, var viktig for dem.

— Kvinner har høgere karakterer enn menn fra videregående skole. Dette gjelder alle fag, inkludert realfag. Det er hard konkurranse om de klokeste hodene, og jeg mener vi må promotere ingeniør- og teknologifag på en ny måte, sier Svendsen.

— Det er første gang det er gjort en undersøkelse der kvinnene selv blir spurt om hva de mener, legger han til.

Vil bryte ned kjønnsrollene

— Vi håper alltid på å se en jevnere kjønnsbalanse enn tidligere år innenfor de fagområdene hvor vi vet at et av kjønnene er underrepresentert, sier Garcia i NSO om årets opptak til høgere utdanning.

Han er opptatt av at kjønnspoeng ikke handler om å gi lettere opptak, men om å bryte ned tradisjonelle yrkesvalg.

— Kjønnsroller dannes i løpet av oppveksten, og ønsker vi å bryte ned disse rollene må vi endre måten vi fremstiller kjønnsroller på. Det er ikke lenge siden vi sluttet å bruke begrep som helsesøster og brannmann. Begynner vi å snakke om utradisjonelle kjønnsvalg på videregående er vi for sent ute, mener Garcia.

NHO skeptiske

Da NTNU for noen år siden kuttet ut kjønnspoeng for jenter, gikk søkertallet ned. Svendsen mener at dette henger sammen med et generelt vanskelig arbeidsmarked for ingeniører disse årene. NTNU-rektor Anne Borg, som da var prorektor, har tidligere sagt til Khrono at hun mener at kjønnspoeng kan være fornuftig på utvalgte fagområder, som et av flere virkemidler.

Ole Marius Svendsen i Nito Studentene mener man må snakke om teknologifag på en annen måte.
Ole Marius Svendsen i Nito Studentene mener man må snakke om teknologifag på en annen måte.

— Når det blir for få jenter kan man fort havne i en negativ spiral, mens når antallet jenter når et visst omfang kan dette være positivt for studiemiljøet, også om antallet gutter øker tilsvarende, sa Borg.

Det finnes flere tiltak for å få kvinner til å søke tekniske fag og realfag. «Jenter og realfag» er et samarbeid mellom NHO og Nito.

— Jenter og teknologi er skeptiske til kvotering, skriver prosjektleder Karoline Løvall i en epost til Khrono.

— All den tid det i utgangspunktet er fravær av søkere til enkelte fag som er utfordringen, og ikke manglende grunnskolepoeng, vil ikke dette være effektivt, fortsetter hun.

Løvall sier at problemet ikke er at jentene ikke kommer inn på teknologutdanninger – men at det er for få som søker. Hun viser til en undersøkelse NHO fikk gjennomført i 2019. Der kom det fram at nesten 7 av 10 jenter på ungdomsskolenivå ønsker mer informasjon om hvilke teknologiutdanninger som finnes.

— Vi tror ikke det vil komme noen større overraskelser fra årets søkertall, men håper at den stødige veksten av andel kvinner på teknologistudier vil fortsette å øke, sier Løvall.

Vil ha rollemodeller

Løvall peker på tidlig innsats, rollemodeller og styrket karriereveiledning som tiltak som kan gjøre at flere kvinner velger teknologi.

Malene Svensli mener kvinnelige rollemodeller er viktig.
Malene Svensli mener kvinnelige rollemodeller er viktig.

Svendsen i Nito Student ønsker seg flere kvinnelige rollemodeller og at man snakker om teknologifagene på en ny måte.

— Bare ta koronakrisen: Sykehusene trenger bioingeniørene. Vi skal skape helseteknologi og velferdsteknologi. Men vi må synliggjøre ingeniøryrket på en annen måte. Det handler om bærekraft og om samarbeid. Ingeniører sitter ikke bare fremfor en dataskjerm.

Kvinner oppfordret kvinne

Malene Svensli er student på andre året på digital forretningsutvikling på NTNU. Hun er opptatt av at informasjonen man får på videregående skole må være god. Selv tok hun ikke realfag da, det måtte hun ta som privatist senere.

— Jeg begynte på et annet studium, men fikset ikke det helt. Jeg kjenner en jente som studerte det jeg studerer nå, og ble på den måten interessert, sier Svensli.

Hun synes kjønnspoeng er en dårlig idé:

— Vi kjemper for likhet med en metode som er mot det. Kjønnspoeng har heller ikke vist effekt for motivasjonen. Jeg mener man må få kvinner interessert på andre måter, sier Svensli, og viser til egne kvinnetiltak og god informasjon om hva de ulike studiene handler om.

— Noen ganger kan det for eksempel hjelpe å skifte navn på et studie, sier hun.

(Endringslogg: Oppdatert 4.mai klokken 14.04. I en tidligere versjon av artikkelen stod det at NTNU gjeninnførte kjønnspoeng etter at andelen kvinnelige søkere gikk ned. Dette stemmer ikke)