Lind innstilt til toppvervet i Forskerforbundet
Valg. Forskerforbundet kan få sin første kvinnelige leder siden 1984. Tidligere leder av Akademiet for yngre forskere, Guro Elisabeth Lind, er foreslått som leder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
16-17. oktober avholder Forskerforbundet sitt representantskapsmøte. Petter Aaslestad takker for seg etter sin andre periode og da snart 6 år i lederstolen. Representantskapet i Forskerforbundet møtes hver tredje år.
Som leder er det foreslått Guro Elisabeth Lind. Hun har tidligere vært leder for Akademiet for yngre forskere. Hun er utdannet biolog og jobber i dag med kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og som professor II ved Universitetet i Oslo (UiO), skriver Forskerforum.
Spurt før jul
— Hvorfor vil du dette?
— Jeg var veldig i tvil, først og fremst fordi jeg er en aktiv forsker med forskergruppe og spennende prosjekter. Men jeg er jo også aktivt engasjert i forskningspolitikken og kunne ikke si nei til denne spennende utfordringen, sier Lind til Khrono.
Hun ble spurt av valgkomiteen allerede før jul i fjor, og sa seg interessert og har vært i prosess i hele vår. Og hun brenner hun for alle de viktige utfordringene som venter.
Vi skal gå over fra et ressursbasert til et kunnskaps-basert samfunn og her kan Forkser-forbundets medlemmer utgjøre en forskjell.
Guro Elisabeth Lind
— Forskningens standing i samfunnet og sannheten er under press. Dette er bekymringsfullt. Forskerforbundet bidrar allerede bra her, sier Lind, og fortsetter:
— Det koker også ned til at vi skal gå over fra et ressursbasert til et kunnskapsbasert samfunn og her kan Forkserforbundets medlemmer utgjøre en forskjell. Det er jo vi som skal levere på omstillinger, helse, klima og energi, sier den potensielt ppåtroppende lederen.
Vil ha lønn etter kompetanse
Hun mener det stilles store forventninger til forskere i dag, men at de ikke blir møtt med like gode betingelser.
— Det er på tide at vi får lønn etter ansvar og kompetanse, sier hun og viser til at Akademiet for yngre forskere har laget en undersøkelse som viser at bare halvparten kan anbefale denne forskerkarriere til andre.
— Hvordan vil vi merke at Forskerforbundet får en kvinnelig leder?
— Jeg tror ikke det vil merkes noen forskjell utifra kjønn, og jeg tror ikke at det er på grunn av kjønn at jeg har blitt innstilt. Men det er jo et problem i hele akademia. Det er for få kvinnelige professorer for eksempel, sier hun.
Kvinneflertall også i resten av styret
Valkomiteens forslag til hvoedstyret viser også et flertall kvinner.
Som nestleder foreslår valgkomiteen Kristin Dæhli, som er mangeårig tillitsvalgt ved NTNU.
Foreslåtte medlemmer av hovedstyret:
- Ellen Karoline Dahl, UiT – Norges arktiske universitet (gjenvalg)
- Sebastian Eiter, NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi)
- Brita Haugum, Akershus universitetssykehus helseforetak (Ahus HF)
- Kristin Ran Choi Hinna, Høgskulen på Vestlandet
- Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen (gjenvalg)
Varamedlemmer
- 1. varamedlem: Lena Marie Kjøbli, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
- 2. varamedlem: Berit Bratholm, Universitetet i Sørøst-Norge
- 3. varamedlem: Brynjar Kulset, Nasjonalbiblioteket.
Debatt om professor-krav
Sju av ti medlemmer i Forskerforbundet har vitenskapelige stillinger, men det er også mange medlemmer med administrative, tekniske og bibliotekfaglige stillinger.
Forskerforum skriver at det har vært en uskreven regel at lederen skal være forsker, og helst professor, men det har vært unntak.
Den første kvinnelige lederen (1980-84), Ruth Kleppe Aakvaag, var en av dem som hadde forskerkompetanse, men en administrativ stilling.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!