Justerte profetier: Lærermangel i 2021 lys av ny grunnskolestatistikk

Etter at grunnskolestatistikken for innværende skoleår nå foreligger, er det grunnlag for å foreta et nytt overslag over fremtidig lærermangel i grunnskolen, som jeg ved flere anledninger, bl a på Khrono, har hevdet vil kunne nå 10.000 i 2021.

Tallet har fire komponenter:

1. Dagens lærermangel
   
2. Effekten av lærernormen
   
3. Manglende produksjon i 2021 som følge av utvidelse til master, og
   
4. Effekten av avskiltingen – en del lærere vil slutte før de hadde tenkt, fordi de ikke vil ta påtvunget etterutdanning like før pensjonsalder.
   

En sammenstilling av disse faktorene ble på Khrono tidligere i høst benevnt som ‘spekulasjoner’ av statssekretæren for høyere utdanning.

1. Pussig nok er det den første komponenten som er mest omstridt. I et tilsvar til meg i Dagens Næringsliv i høst plukket statsrådene (begge) tallet 1000, som de hentet fra SSB ‘solide’ analyser. De ignorerte et annet tall fra SSB som kom tidligere i høst, drøye 5000. Et innspill fra SSB om forholdet mellom disse tallene var ikke til å få forstand av (i hvert fall ikke for min forstand). Statsrådene ignorerte grunnskolestatistikkens tall fra i fjor, 3795, og også et tall som departementet har meddelt meg i tilknytning til grunnskolestatistikken, drøye 2000, som skal være det antall årsverk som de snaue 4000 utgjør. Det siste tallet fra grunnskolestatistikken er av helt samme størrelsesorden som sist, 3915, en økning på 120. Omregningen til årsverk forutsetter at alle jobber full tid. Det er ikke realistisk. Men i lys av disse fem tallene vil jeg legge til grunn at man ikke er så langt unna dagens tall for lærermangel dersom man legger seg på 3000. Det er en reduksjon på 1000 i forhold til tidligere anslag.

Statssekretæren må gjerne fremme alternative spekulasjoner; statsrådene må gjerne fremme et mer solid anslag. Men det bør være begrunnet, med referanse til tallene ovenfor; man kan ikke bare plukke et tall, og ignorere alle andre.

Denne lærermangelen skyldes ene og alene opptakskravet på 3,5 i snitt fra videregående skole – hadde man justert det med et par tideler for f eks 10 år siden, hadde vi sluppet lærermangelen. Alle partier med unntak av Venstre og KrF har ansvar for dette – Nybø kunne dermed oppfattes som uansvarlig statsråd, så lenge det varte.

Nå er hun på dette punkt overstyrt av Sanner. KrFs Grøvan antydet i Stortinget for noen uker side at man kunne bruke overskuddet av barnehagelærere til å dekke lærermangelen i grunnskolen, og statsråd Nybø skulle vurdere det, sa hun. I et innlegg med tittelen ‘Fornøyelig runddans om lærerutdanning’, bl a på Utdanningsnytt. konkluderte jeg slik: «… nå vil altså statsråden vurdere å slippe til som lærere, personale som verken har relevant grunnutdanning, eller har praksis fra skolen, og som heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene [3,5 i snitt; 4 i matte]. Resultatet av vurderingen er gitt. Nybø fikk nok skjenn da hun kom hjem til sin statsrådskollega Sanner. Han kan ikke oppgi flere av Høyres fanesaker, for noe så trivielt som å få nok lærere. Og det er han som har ansvar for skolen.» Ganske riktig, nå sier Sanner, til Utdanningsnytt: «Det står ikke på dagsorden nå. Vi trenger dem i barnehagene og ønsker ikke å flytte dem fra barnehage til skole.» Khronos lesere bør merke seg min profetiske begavelse, som altså er blitt åpenbaret i adventstiden.

2. Det er overraskende at årets lærermangel ikke er steget med mer enn 120: når det i utgangspunktet er mangel, skulle man tro at det ville økt med det ti-dobbelte, som var det antall nye stillinger som ble opprettet i år som følge av lærernormen. Nå oppgir departementet riktignok at store kommuner som Oslo og Bærum ikke har oppfylt normen. Det innebærer at de ikke har fått klassene ned i den størrelse de skal ha – det innebærer ikke at de har ansatt ufaglærte i stedet for utdannede lærere. Oslo har bare økt lærertallet med 200, selv om skal ha fått midler atskillig flere. Altså kan vi regne med at det burde vært opprettet noen hundre stillinger til som følge av normen, slik at det totalt kanskje er en underdekning på dette punkt på 500.

At mangelen ikke er økt med mer, bør sees i sammenheng med en trend de siste par-tre årene, at antall lærere har økt med snaue 1000 i året. Dette har skjedd selv om det har vært mange tomme plasser på lærerutdanningene fire år tidligere, og vil bl a kunne skyldes økt gjennomføringsgrad og økt tilbøyelighet til å bli lærer blant lærerstudenter. Regjeringens økonomiske lokkemidler har nok spilt en rolle; hvor stor er vanskelig å si. Dessuten er der en gruppe lærere som faller helt utenfor de store statistikkene, nemlig de som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning – her produseres mellom 1000 og 1500 lærere i året, altså godt over halvparten av det som produseres på grunnskolelærerutdanningene. Fluktuasjoner i denne gruppen vil være påvirket av generelle økonomiske konjunkturer, og vil ha høyst merkbare konsekvenser for lærerdekningen.

I år er tallet for utdannede lærere steget med nokså nøyaktig 1000. KrF vil sikkert hevde at det skyldes at lærere som ikke var i skolen, nå er lokket av lærernormen. Men det er usannsynlig at årsakene skulle skifte helt fra ett år til et annet. En liten undersøkelse foretatt av Utdanningsnytt fant ingen indikasjoner på stor forflytning av såkalte ‘rømmelærere’, altså de som har rømt fra skolen. Jeg har utfordret KrF til å undersøke i Osloskolen, hvor mange som 1) kom fra andre typer jobber (fordelt på barnehagelærere og andre), og 2) som kom fra andre kommuner. Det har man ikke gjort.

Årets tall dokumenterer at lærernormen har gått utover distriktene. I Finnmark har antallet ufaglærte økt fra 10,2 prosent til 11,1. Det er nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet, som er på 5,7 prosent. Mer enn en tredel av kommunene i fylket (sju av nitten) har mer enn 20 prosent ufaglærte; to av de sju har mer enn 30 prosent. Dette punktet er behendig utelatt i departementets pressemelding om grunnskolestatistikken. KrFs påstand om at normen ville gi flere lærere er etter dette en form for falskt vitnesbyrd, her mot utdannings-rettighetene til småskoleelever og deres foresatte i utkant-Norge. Lærernormens primære effekt er at den svekker små skoler i distriktene, ved at lærere flytter til større steder, hvor de nye stillingene er opprettet. For å se dette, må man gå inn på skole-nivå; data på kommunenivå vil ikke uten videre vise dette.

Om virkningen av lærernormen når den neste år utvides, kan følgende sies: 2019 er et godt lærerutdanningsår, fordi mange studenter møtte fram i 2015, for å slippe unna det varslede kravet om 4 i matematikk. Hvis det i år reelt sett var en manko på 500 som følge av normen, kan tallet neste år bli av samme størrelsesorden. Da vil lærernormen bare innebære en økning i lærermangelen på 1000, ikke ca 2500 som jeg tidligere har lagt til grunn. Jeg frykter at 1000 er et for lavt anslag, men jeg kanskje en for fryktsom profet.

3. Det er ikke omstridt at man i 2021 ikke vil produsere grunnskolelærere, som følge av utvidelse til master. Man tok opp ca 3000 i 2017, som etter frafall gir et produksjonstap på 2000.

4. Summen så langt er 6000. Hvor mange eldre lærere som slutter noen år før de hadde tenkt, fordi de ikke gidder å ta tvungen etterutdanning i fag som de allerede er sertifisert i, og har undervist i i en årrekke, blir ren gjetning. Det årlige tallet vil øke fram mot 2025; hva det blir i år og de neste par årene fram til 2021 vet vel ingen. Jeg har anslått et par tusen.

5. Dermed blir anslaget for lærermangel i 2021 på 8000, altså justert ned med 2000, som følge av nedjusteringer hva angår dagens mangel og virkningen av lærernormen.

Det er ikke realistisk å regne med at trenden med økning på snaue 1000 i året, vil holde seg (jfr ovenfor), med mindre man iverksetter andre tiltak. Som før vil jeg hevde at tiltakene må være 1) sette opptakskravet ned til 3,3, for slik å fylle opp plassene på lærerutdanningene; 2) kutte kravet om 4 i matte for GLU 1-7 og for dem på GLU 5-10 som ikke velger faget som undervisningsfag; det vil også bidra til at man fyller opp plassene, 3) gjøre masterkravet frivillig på GLU 1-7, der man ellers må forvente økt frafall som følge av vekselvirkning mellom svake studenter og mange uerfarne veiledere, 4) avvikle lærernormen, hvor det nå er dokumentert at den går ut over distriktene; den er en norm for Østlandet og byene.

Dessuten fastholder jeg forslaget om at man må sette ned et utvalg for å se på hva man skal gjøre for å sikre lærere til Nord-Norge, hvor lærerutdanningen rakner alle steder unntatt i Tromsø. Jeg har antydet 20 prosent høyere lønn til lærere som jobber ved skoler som har f eks 20 prosent ufaglærte, og at lønnspåslaget gradvis øker til 50 prosent dersom man blir ved skolen i f eks fem år.

Avslutningsvis: Også hva angår tiltak for å unngå en mangel på 8000 er alternative spekulasjoner fra statssekretæren, og solide analyser fra statsrådene, velkomne.