venne-app

Gründere med vennskaps-app mot ensomhet

Planen er å bruke dataene fra appen til psykologisk forskning.

— Vi håper å senke terskelen for sosial kontakt, sier Jesper Algaard, daglig leder og gründer av selskapet Friendr AS (t.v.). Her sammen med medgründer og UX-lead, Jonas Boström (t.h.).
— Vi håper å senke terskelen for sosial kontakt, sier Jesper Algaard, daglig leder og gründer av selskapet Friendr AS (t.v.). Her sammen med medgründer og UX-lead, Jonas Boström (t.h.).
Publisert

— Så langt eksisterer det begrenset forskning på bruk av maskinlæring til å fange opp nyanser i en så kompleks affære som den menneskelige hjerne. Et økende antall forskere ser nå derimot potensialet i å forske mer på temaet, sier Jesper Algaard.

Han er daglig leder i et lite gründerselskap, Friendr AS, som akkurat har lansert appen «Venn». Selskapet håper å ved hjelp av kunstig intelligens gjøre det enklere å treffe nye venner.

Per nå har få lignende konsepter virkelig slått gjennom i Norge.

Algaard har høye ambisjoner: Ikke bare vil han at appen skal motvirke ensomhet. Han har også planer om at dataene fra appen skal brukes til forskning som kanskje kan utfordre noen etablerte sannheter om hvordan mennesker fungerer.

Senere i år skal selskapet søke finansiell støtte fra Forskningsrådet.

Algaard forteller at flere forskere har fattet interesse i prosjektet.

— Vi har fått positive tilbakemeldinger fra anerkjente forskere innen maskinlæring og psykologi, som synes dette er svært spennende. Flere psykologiske teorier baserer seg på at relativt like mennesker, fra samme samfunnslag, som har studert noen lunde det samme, og har samme politiske standpunkt kommer best overens. Min egen livserfaring, blant annet, tilsier derimot et mer nyansert bilde enn som så, sier Algaard, som er økonom, og har jobbet med finans store deler av sin karriere.

— Flere av mine nære venner har helt andre bakgrunner enn meg. De er kulturpersoner, musikere og filosofer. Sett utenfra kan vi virke som en dårlig match, men vi har samme humor, liker den samme musikken og de samme aktivitetene, sier han.

Pandemien forsterker en trend

Ideen til appen kom nettopp fra Jesper Algaards eget liv.

— Jeg er 39 år, singel, og har ikke barn. Men det har resten av kompisgjengen min, så mitt sosiale liv har helt klart endret seg siden starten av 30-årene. Jeg har også i perioder benyttet meg av dating-apper, og sett hvilke muligheter og ikke minst hvilke begrensninger det gir, sier han.

Han viser til at prosentandelen av nye par som møtes online øker markant hvert år.

— Det er en tydelig trend. Før fant man hverandre på bygdedans eller markedet på torget. Nå finner ofte folk hverandre gjennom andre møteplasser enn de tradisjonelle, sier han.

Algaard tror generelt folk har blitt mindre og mindre komfortable med å si hei til personen på nabobordet.

— Vi er tøffe bak tastaturet, og kanskje litt mer pysete i den virkelige verden. Koronapandemien har bare forsterket en allerede pågående endring. Vi ønsker å motvirke ensomhet, og vil at folk skal møtes fysisk, og komme seg opp av sofaen. Vi håper appen kan senke terskelen for sosial kontakt, sier han.

Ikke «Tinder for venner»

I utgangspunktet kan «Venn» minne litt om Tinder for venner, men det er det ikke, ifølge Jesper Algaard:

— «Tinder for venner» er ikke et konsept jeg tror på. Man må knekke koden for matching av kjemi og personlighet. Vi ønsker å kunne predikere de overraskende, og ikke åpenbare vennskapene, sier han.

— Er ikke mennesker mer kompliserte enn at de kan bli predikert av en maskin?

— Det vil aldri være en eksakt vitenskap. Vi snakker om de store talls lov. Maskinlæring forholder seg til rene fakta fra anonyme profiler. De baserer seg på kjønn, alder, interesser, jobb. Det er hva som skjer i praksis som blir fasiten. Derfor vil vi teste ut de psykologiske teoriene gjennom maskinlæring.

Satser på studenter

Algaard har tenkt mye på hvem produktet kan passe for. Han tror det kan være spesielt aktuelt å være på utkikk etter nye venner for de som er nye i en by, skilte par som hadde mange felles venner, personer i foreldrepermisjon, eller eldre mennesker som ikke synes brettspill og kaffeslabberas på det lokale eldresenteret er interessant nok.

— Målet mitt er å nå de gamle etterhvert, men veien dit vil trolig være gjennom studentene. Studenter er tilpasningsdyktige, åpne for teknologi, og mange er ensomme om dagen. Dessuten er de kritiske brukere, og vet hva de forventer av en app i 2021, sier han.

Det er også mot studenter at appen skal markedsføre seg mest i begynnelsen. Selskapet har vært i dialog med flere studentforeninger over hele landet. Ifølge Algaard meldes det tilbake fra samtlige at dette er en tjeneste de har vært på leting etter lenge.

Blant annet har det blitt gjennomført en undersøkelse blant førsteårsstudentene på Norges Handelshøyskole.

— Vi har fått bekreftet at ensomhet er et problem. Så har vi også spurt om de er åpne for å bruke en mobilapp for å få venner. Svaret er et rungende ja, forutsatt at mange nok folk bruker den. Det må være sosialt akseptert, sier han.

— Vi vil da at appen skal fortelle brukerne hvem de bør treffe

Den versjonen av appen som nå har blitt sluppet, er bare den første versjonen. Den matcher brukerne på tre nivåer:

  • Hva ønsker man å finne på med andre (f.eks noen å trene med, studere med eller reise med)
  • Hvilke interesser man har
  • Hvilke verdier og preferanser man har (f.eks er du opptatt av kultur, samfunn eller politikk? Er du konfliktsky eller ikke, er du paragrafrytter eller en som pleier å bøye regler)

Første versjon av appen har kostet flere millioner kroner, og selskapet planlegger å investere betydelig mer i årene som kommer, forteller Algaard.

Psykolog Aksel Inge Sinding ble hyret inn som rådgiver for å bistå i utarbeidelsen av plattformens matching. Planen er etter hvert å ta appen et steg videre, og blant annet legge til rette for at vennskap og aktivitetstilbud kan kombineres. Ved hjelp av store mengder anonymiserte data, håper de at appen etterhvert bli mer sofistikert i prediksjonene sine.

— Vi vil da at appen skal kunne fortelle brukerne hvem de bør treffe, og hva de bør finne på sammen.

Supplerende tiltak

— Jeg tror personlig at jo flere tiltak som finnes, jo bedre er det. Vi har én løsning, og anser dette som et supplement til eksisterende tiltak fra universiteter, høgskoler og samskipnader. Dette er vårt bidrag, sier han.

— Men dere håper vel å få noe ut av dette selv og?

— Absolutt, for å nå våre langsiktige mål er vi selvsagt avhengige av en stor brukerbase som generer dataen vi trenger. Konseptet er ment for det globale markedet, og kan fungere i alle land og alle religioner og kulturer. Vi er fra Norge, og da det det naturlig å begynne her, sier han.

Powered by Labrador CMS