Grillet i EU-parlamentet, kan få styringen over forsknings­­milliardene

Brussel (Khrono): Et «stabilt og tilstrekkelig budsjett» til forskning. Dette er blant løftene bulgarske Iliana Ivanova serverte da hun tirsdag ble grillet av EU-parlamentet i tre timer.

Hvordan hun skal sikre dette, kom det ikke veldig konkrete svar på.

Svarene hun ga i EU-parlamentet ble fulgt tett av representanter for forskningssektoren i Brussel. Ikke uten grunn. Senere denne måneden kan Ivanova få styringen over forskningspolitikken i EU, inkludert rammeprogrammet Horisont Europa med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Det er drøyt to måneder siden EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen varslet at hun ønsker den bulgarske politikeren som ny kommissær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom, etter uker med spekulasjoner om hvem som ville få den mektige posisjonen.

Men før hun blir medlem av EU-kommisjonen, må hun formelt godkjennes av EU-parlamentet.

Gårsdagens høring er første steg på veien til å få grønt lys fra den kanten.

les også

Dragkamp om milliarder til forskning i EU

Får makten over forskningen i ett år

Det har skjedd at parlamentet har avvist kandidater. I 2019 måtte både Frankrike, Ungarn og Romania hoste opp nye kandidater, etter at de første ble avvist. Franske Sylvie Goulard ble avvist etter to høringer i EU-parlamentet.

Ut fra de første reaksjonene, blant annet under en pressekonferanse i etterkant av høringen, er det lite som tyder på at Ivanova ikke vil bli godkjent. 

Det er en begrenset periode hun eventuelt får. Posten skal fylles etter at det i mai ble kjent at Mariya Gabriel trakk seg som kommissær for å danne regjeringen i Bulgaria, etter et godt valg for det konservative GERB-partiet, som både Gabriel og Ivanova tilhører.

EU-kommisjonens visepresident, danske Margrethe Vestager, overtok styringen av forskning og innovasjon midlertidig, før det ble kjent at hun jaktet på jobben som sjef for Den europeiske investeringsbanken. 

Ivanova er tidligere medlem av EU-parlamentet og har siden 2013 vært en del av Revisjonsretten i EU. Godkjennes hun av EU-parlamentet vil hun bli sittende som kommissær fram til EU-valget i juni neste år, da perioden til den sittende kommisjonen går ut. 

Selv om det er en relativt kort periode, får Ivanova en hånd på rattet ikke bare over Horisont Europa, men også utformingen av det neste. For selv om det først går fra 2028 har dragkampen om budsjett og innretting allerede startet. 

les også

New Zealand på vei inn i Horisont Europa, Canada kan bli neste

Peker på milliardbehov

Ivanova serverte ingen store nyheter under grillingen. 

Hun pekte på et stabilt budsjett som avgjørende for å nå målene allerede i innledningen. Også det første spørsmålet pirket ved budsjettet. Det kom fra den tyske EU-parlamentarikeren Christian Ehler, som ville vite hva Ivanova vil gjøre for å sikre forskningsbudsjettet ikke tappes for å finansiere andre initiativer, slik en har sett eksempler på. 

Spørsmålet sto også skrevet inn i et 38 sider dokument EU-parlamentet offentliggjorde i forkant av høringen, med skriftlige svar fra Ivanova på spørsmål fra medlemmer av industri- og forskningskomiteen og kulturkomiteen i parlamentet. 

EU-parlamentet har tidligere presset på for mer penger til EUs rammeprogram. I et av spørsmålene til Ivanova heter det at de første årene med Horisont Europa har vist at programmet er «betydelig underfinansiert».

Det slås fast at «71 prosent av vitenskapelig utmerkede forslag har ikke mottatt støtte på grunn av manglende ressurser». De mener det legger ytterligere press på budsjettet at nye initiativer fra kommisjonen finansieres gjennom rammeprogrammet. 

På spørsmål om hva hun vil gjøre for å sikre rammeprogrammet en økonomi som gjør at en kan finansiere flere prosjekter, skriver Ivanova at det ville ha vært behov for ytterligere 34 milliarder euro for å finansiere alle forslag av høy kvalitet som sendes inn. 

Hun skriver at programmet alene ikke er nok til å dekke inn finansieringsgapet og at hun vil «utforske alle mulige finansieringskilder, fra synergier med andre programmer innen langtidsbudsjettet og tiltrekke seg ytterligere nasjonale eller private kilder». Dette pekte hun også på i tirsdagens høring. Der sa hun at «programmet alene, selv om det er verdens største offentlige finansieringsprogram for forskning og innovasjon, kan ikke dekke finansieringsgapet som vi har sett i flere år».

EUs rammeprogram

Universiteter krever minst to billioner kroner

Vil ha sterkere bånd til «likesinnede»

En annen måte å tiltrekke seg finansiering på er ifølge Ivanova gjennom assosiering av «likesinnede land», noe som «øker budsjettet for Horisont Europa, siden alle assosierte land som prinsipp bidrar økonomisk, i tråd med reglene for deltakelse i programmet».

Assosieringsavtaler med såkalt «likesinnede land» kommer hun tilbake til i de skriftlige svarene. 

På spørsmål om hva som blir hovedprioriteringene skriver hun blant annet at hun vil «sette EU i front i det nye teknologiske kappløpet». 

I forlengelsen av dette skriver hun at «å skape sterkere bånd til likesinnede land er avgjørende i denne utfordrende geopolitiske konteksten». Hun vil «fortsette arbeidet med å fullføre de pågående forhandlingene med en rekke strategiske internasjonale partnere». 

Uttalelsen kommer et par måneder etter at EU-kommisjonen og New Zealand signerte en assosieringsavtale for deltakelse i Horisont Europa. Det er ikke det første landet utenfor Europa som deltar som assosiert i EUs rammeprogram, men det er det første som ikke er geografisk nært. Avtalen gir riktignok ikke tilgang til hele rammeprogrammet, men til «søyle 2», som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft», der det meste av budsjettet ligger.

Også i forbindelse med denne avtalen ble det slått fast at strategien er å «knytte til seg likesinnede land som er sterke innen forskning, innovasjon og teknologi, utenfor EUs geografiske nærhet».

Ingen konkrete svar om Sveits og Storbritannia

EU-kommisjonen forhandler også med Canada og Sør-Korea, mens det er samtaler mellom EU og Japan. I svarene til EU-parlamentet skriver hun at det er et mål å få på plass avtaler med de tre landene.

Men slike avtaler må godkjennes av EU-parlamentet og det skjer ikke automatisk. Flere EU-parlamentarikere har advart EU-kommisjonen mot å omgå parlamentet i disse forhandlingene, nevnte Christian Ehler har truet med at de kan komme til å blokkere assosieringen av New Zealand. 

I svarene til parlamentet svinger Ivanova også innom Storbritannia og Sveits. Til tross for press fra tunge forskningskrefter, har EU-kommisjonen avvist å få på plass assosieringsavtaler for britisk og sveitsisk deltakelse i Horisont Europa. På grunn av bruddet i forhandlingene om en ny rammeavtale mellom EU og Sveits våren 2021, og striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen eller Brexit. 

Her er det ikke mye å hente fra svarene til Ivanova. Om Storbritannia sier hun at hun «håper» på en avtale. For Sveits sin del sier hun at forhandlinger med landet vil være en «prioritet» for henne «i samband med de pågående sonderingssamtalene om fremtiden for det overordnede forholdet mellom EU og Sveits».