Filmanmeldelse● Jan Storø
Greta Thunbergs 13 spesielle måneder
Film. Noen dokumentarer gir oss fortellinger vi kjenner fra før. Likevel kan de være nødvendige. Det gjelder også «Greta».
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle som har fulgt Greta Thunberg i nyhetsbildet gjennom de siste årene har fått med seg de viktigste begivenhetene. Trenger vi da en film som reforteller historien?
Filmen begynner i Stockholm, i august 2018. Den da 15-årige jenta satte seg ned utenfor Riksdagen med en hjemmelaget plakat med teksten «Skolstrejk för klimatet». I dag er denne setningen en av aller mest kjente setninger på det svenske språket, både i originalversjon og oversatt til andre språk.
Og Greta Thunberg selv, er kanskje den mest kjente svenske personen i hele verden. Hennes aksjon fikk enorm gjennomslagskraft.
Det begynte med at andre ungdommer fanget opp hennes ide om skolestreik. I land etter land skjedde det. Sjelden har vi sett en bevissthetsbølge bre seg raskere. Eller kanskje var det ikke det som hendte. Kanskje lå bevisstheten der allerede, hos millioner av unge mennesker. Den trengte bare en katalysator, en igangsettende kraft, et ansikt.
I filmen følger vi Greta på den reisen hun la ut på. Hun besøker flere land der skolestreikende ungdommer mottar henne med jubel. Vi er med på med på hennes møter med politikere, flere av dem i det desiderte toppsjiktet. Ett av høydepunktene er når Frankrikes president under et besøk i Elysee-palasset litt urolig spør om hun får gjort leksene sine når hun er på reise. Blant stedene hun er en velkommen gjest, er EU-parlamentet, FNs klimakonferanse i Polen i 2018 og oppfølgeren i september 2019 i FN-bygningen i New York.
Filmens originaltittel er «I am Greta». Den er ikke så dekkende, fordi den antyder at vi får et portrett, til og med et selvportrett, av hovedpersonen. Rett nok får vi en del glimt av hennes tidlige oppvekst og familieliv. Og dette stoffet er en viktig del av filmen. Men det er begivenhetene mellom august 2018 og september 2019 som utgjør hovedfortellingen.
Når Greta reiser, gjør hun det sammen med faren. Dermed får vi et innblikk i deres samtaler - og dragkamper. Vi ser at hun utfordrer ham stadig vekk med tydelige og uttalte meningsdannelser. For eksempel når hun skriver talene sine, og han antyder at hun bør velge et mildere språk.
Det bidrar til at vi forstår bedre hvem vi har blitt flyktig kjent med i nyhetsbildet. Hun mener at man skal ta sitt engasjement på alvor. Men det fører også til ut hun blir utfordret på hvem hun er. Jenta som ikke liker å sosialisere med andre, og som liker faste rutiner i hverdagen blir satt under press ved å bli «megastjerne» over natten og måtte følge det som bestemmes av andre. Vi kommer nært.
I flere scener aner vi at byrden av en hel verdens ungdomsgenerasjon hviler tungt på skuldrene hennes. Greta er sliten.
Jan Storø, filmanmelder, Khrono
Dette kunne blitt en filmet æresrunde. Det er det ikke blitt, selv om vi er med på mange av de store begivenhetene. Regissør Nathan Grossman velger et registrerende kamera som er med på begivenhetene i en veksling mellom nærbilder og mer distansert tilstedeværelse. Et godt musikalsk lydbilde er komponert av norske Rebekka Karijord og svenske Jon Ekstrand.
Det gis en viss plass til kritikere, som kommenterer på prosjektet hennes. Blant de meste kjente, og dermed mest underholdende (det må sies), finner vi trekløveret Vladimir, Donald og Jair. De godt voksne guttene er så forutsigbare som vi hadde kunnet gjette at de kom til å være i sin omtale av den unge jenta. Det at de bruker tid på henne kan ikke bety annet enn at hun forstyrrer deres politiske plan.
Det er rimelig å stille spørsmål ved om Greta Thunberg har hatt en for stor bør å bære ved engasjementet sitt. Et slikt spørsmål bør kunne stilles uten å så tvil om verdien av innsatsen hennes, og den verdensomfattende bevegelsen hun har inspirert til.
I flere scener aner vi at byrden av en hel verdens ungdomsgenerasjon hviler tungt på skuldrene hennes. Greta er sliten. Noen ganger ser vi barnet i den unge jenta. Dette er nødvendige påminnelser i fortellingen. En av filmens fortjenester er at den inviterer oss til å reflektere over denne siden av saken.
Disse scenene overskygger ikke det vi også ser; Greta Thunbergs mot, hennes nådeløse kritikk av verdenslederne når hun møter dem ansikt til ansikt og hennes konsistens i sin argumentasjon.
I store deler av denne filmen vil de som har fulgt Greta Thunberg i nyhetsbildet kunne føle at de ikke får se noe nytt. Filmen fortjener likevel sitt publikum. Dens to viktigste bidrag er at den forteller en samlet fortelling fra disse 13 helt spesielle månedene. Og at vi blir mer kjent med hovedpersonen enn det vi har hatt muligheten til tidligere.