Greta Thunberg er en svensk klimaaktivist og skoleelev som ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet». — Samtidig som vi klapper oss selv på ryggen for all den flotte forskningen som gjøres på klimafeltet. Hvordan har vi samvittighet til dette, spør Mari Devik. Foto: Anders Hallberg
Greta Thunberg er en svensk klimaaktivist og skoleelev som ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet». — Samtidig som vi klapper oss selv på ryggen for all den flotte forskningen som gjøres på klimafeltet. Hvordan har vi samvittighet til dette, spør Mari Devik. Foto: Anders Hallberg

Greta Thunberg vekket en hel verden, men ikke universitetene og høgskolene

Internasjonalisering. Vi skryter av at det aldri før har vært forsket så mye på klima, på metoder for å bedre klima, for å redusere klimautslipp og finne nye energikilder. Samtidig har vi dette «fantastiske» begrepet, internasjonalisering, skriver rådgiver på OsloMet, Mari Devik.

Publisert   Sist oppdatert

Norsk universitets- og høgskolesektor elsker å smykke seg med dette begrepet: Internasjonalisering!

De fleste fakulteter ved de fleste universiteter og høgskoler i Norge har en person eller en seksjon ansvarlig for internasjonalisering. Når nye studier opprettes og skal akkrediteres, det være seg av NOKUT eller av et universitetsstyre eller høyskolestyre, må plan for internasjonalisering i det nye studiet fremlegges.

Vi oppfordrer våre bachelor og masterstudenter til å reise på utveksling, vi oppfordrer våre doktorgradsstipendiater til å reise på forskningsopphold i andre land. Jeg mottok nettopp en e-post, sendt til alle ansatte ved OsloMet, som lokker meg til å reise på ansattutveksling.

Er det slik at det bare gjelder «andre»? Lager ikke fly som inneholder norske studenter eller universitetsansatte klimaavtrykk?
Mari Devik
Rådgiver, OsloMet

Det forventes og oppfordres til at forskere reiser på internasjonale konferanser for å holde presentasjoner. Norske universiteter og høyskoler konkurrerer om å bli «best i klassen» på å tiltrekke seg utenlandske utvekslingsstudenter.

Listen over måter å internasjonalisere høyere utdanning på er nesten endeløs. Politikerne krever at sektoren har fokus på å få til alle disse tingene. De ramses opp i strategier og dokumenter på flere nivåer fra Kunnskapsdepartementet til den enkelte høgskole og universitet. Vi elsker internasjonalisering! Eller...?

Ved å nevne ett navn som er i vinden (pun intended) for tiden, vet dere hvor jeg vil: Greta Thunberg. Jenta som har klart å vekke sin generasjon, som endelig synes å ha klart å vekke en hel verden. Men ikke universitets- og høgskoleverden.

Vi skryter av at det aldri før har vært forsket så mye på klima, på metoder for å bedre klima, for å redusere klimautslipp og finne nye energikilder. Samtidig har vi dette «fantastiske» begrepet, Internasjonalisering.

Ansatte og studenter bombarderes av oppfordringer til, og krav om å hive oss på neste fly og reise i vei. Reis, reis og opplev og ta med kunnskap ut og tilbake. I seg selv forståelig og nyttig. Vi lever i en stadig mer globalisert verden, og vi trenger kunnskap om hverandre og den verden vi lever i.

Men, dette skjer i en tid hvor vi alle egentlig vet at vi er nødt til å ha beina på jorda. Bokstavelig talt. Vi vet at hvis vi skal ha en klode vi kan leve på om 50 år, om 100 år, eller kanskje til og med bare om 20 år, må vi slutte å bruke fly som fremkomstmiddel.

Samfunnsforsker Olav Elgvin skrev i Klassekampen på lørdag at han har tatt et bevisst personlig valg om ikke å fly. Flere og flere, om enn alt for få, tar dette valget. Dette er et valg flesteparten av oss er nødt til å ta for å bidra nevneverdig til å redusere klimautslipp. Regjeringer verden over har naturligvis fortsatt hovedansvaret, men vi enkeltpersoner kan ikke lenger fraskrive oss vårt ansvar for å redusere bruken av fly som fremkomstmiddel.

Midt i denne realiteten står altså norsk universitets- og høgskolesektor og oppfordrer tusenvis av studenter og ansatte hvert år til å fly. På utveksling, konferanser, seminarer og forskningsopphold. Samtidig som vi klapper oss selv på ryggen for all den flotte forskningen som gjøres på klimafeltet. Hvordan har vi samvittighet til dette?

Er det slik at det bare gjelder «andre»? Lager ikke fly som inneholder norske studenter eller universitetsansatte klimaavtrykk? Eller er det kanskje bare lettere å vende ryggen til, lukke øynene og smykke seg med Internasjonalisering?

Men dere, hvem trenger internasjonalisering hvis vi ikke har en klode?