«Saktegående» lederstil har gitt Graver gode resultater

Khrono publiserte 28. februar en reportasje fra valgkampen ved UiO. Her gjenga de en uttalelse som kan gi grunnlag for noen refleksjoner over hva som er god ledelse ved et universitet, og om den bør være «saktegående» eller «dynamisk».

Man kan sikkert legge mye i slike begreper, og også i hvilke kriterier man mener bør være oppfylt for å karakterisere en ledelse som god. Handlekraft er bare en god ting når man forfølger gode mål med god dømmekraft. Å handle forhastet i ledelsen av et universitet kan føre til store problemer.

For meg handler god ledelse om resultater, ikke beslutninger. Skal man få gode resultater må man være var for den formelle og uformelle samhandlingen mellom alle som har sine liv og sitt arbeid ved UiO. For meg er menneskene det viktigste, det er de som skaper UiO.

En rektor må arbeide tett og strategisk med dekanene og linjeledelse og sikre åpne og forutsigbare prosesser hvor alle, ikke bare ledelsen, kommer til orde. Bare på den måten kan man sikre avgjørelser som samler oppslutning om både mål og midler, noe som er en forutsetning for at ledelsen skal ha gjennomføringskraft.

Jeg mener at ledelsens viktigste egenskaper er evnen til å stimulere folks kreativitet på vegne av UiO, lytte til råd og treffe gode avgjørelser som folk aksepterer enten de er helt enig i dem eller ikke. UiO trenger ledere med styrke, erfaring og meritter. 

En slik «saktegående» lederstil har gitt resultater for det juridiske fakultetet som jeg ledet i åtte år. Fra en situasjon hvor Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var inne på grunn av varslinger om arbeidsmiljøforholdene har fakultetsadministrasjonen blitt et trygt og godt sted å arbeide.

Den økonomiske situasjonen for fakultetet har snudd fra krise til vekst. Forholdstallet mellom lærere og studenter er bedret. Det er gjennomført en studiereform, studiepoengproduksjonen er økt. Fakultetet har fått et senter for fremragende forskning og EU-finansiering. Det er gjort store strukturelle endringer ved senter for menneskerettigheter som har gjort det til en mer profilert enhet for forskning, undervisning og internasjonalisering. Det reiser seg nå et nytt bygg for fakultetet nord for Tullinløkka, et prosjekt som ingen hadde tenkt på før jeg lanserte det i starten av min dekanperiode. 

Disse resultatene er det ikke jeg som dekan som har fått til, de er realisert av fakultetet mens jeg var leder. Hvis prisen er at jeg blir karakterisert som saktegående og konservativ, så gjerne det. Jeg for min del er stolt, både av fakultetet og meg selv. Fakultetet har i alle fall vært både dynamisk og handlekraftig. Hvis det samme kan sies om UiO etter åtte år under min ledelse vil jeg ikke ta så nøye hva som sies om meg.