haldenreaktoren
Granskning klar: Uredelig forskning i fem prosjekter
Økokrim avventer politietterforskning. Sakene kan være foreldet.
I forbindelse med omorganiseringen etter at Haldenreaktoren ble besluttet stengt, mottok Iinstitutt for energiteknikk (IFE) våren 2019 varsler om mulig uredelighet i enkelte tidligere prosjekter.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Haldenreaktoren ble brukt til å teste materialer og brensel for bruk i kjernekraftverk. Institutt for energiteknikk (IFE) besluttet i 2018 å legge ned forskningsreaktoren og forbereder nedbygging og overføring av nukleære anlegg til staten. I forbindelse med omorganiseringen etter at Haldenreaktoren ble besluttet stengt, mottok IFE våren 2019 varsler om mulig uredelighet i enkelte tidligere prosjekter.
Torsdag kom meldingen om at granskningen, som startet i 2019, er ferdig. Granskingen har dokumentert vitenskapelig uredelighet i fem prosjekter for fire kunder i perioden 1995 til 2003. Forholdene har ikke hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren, heter det i pressemeldingen.
Mangler tilbakemeldinger
I meldingen som IFE sendte ut torsdag heter det at: «Granskingen har fått informasjon fra noen berørte kunder at uredelighetene ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for anlegg i utlandet, mens det ikke foreligger bekreftelse eller avkreftelse fra de øvrige berørte kundene».
Til NRK sier administrerende direktør ved IFE, Nils Morten Huseby, at ikke alle kundene har kunnet avkrefte eller bekrefte sikerhetsmessige konsekvenser. Han forteller videre at når det gjelder konsekvenser for anlegg i utlandet, må IFE vente til kundene har konkludert.
– Det vi har levert fra oss, er data. Og hvordan de dataene er blitt brukt, er det som vil avgjøre om dette kan ha hatt sikkerhetsmessige konsekvenser eller ikke.
Flere faser
Granskingen har pågått i to faser. I første fase fra juli 2019 til mai 2020 avdekket granskingen vitenskapelig uredelighet i totalt fem prosjekter for fire kunder ved Haldenreaktoren i perioden 1995 til 2003. I disse prosjektene ble data eller testoppsett endret i strid med IFEs testprosedyrer og kundenes spesifikasjoner.
«Ethvert avvik fra spesifikasjoner i denne typen tester er alvorlig, Granskingen konkluderer med at uredelighetene ble skjult på en måte som gjorde det svært vanskelig å oppdage.», skriver IFE.
Granskingen har ikke funnet at uredelighetene har ført til sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren. For ett forhold der testen ble gjennomført i perioden juli 1996 til september 1997 konkluderer sikkerhetsvurderingen med at løsningen som ble valgt i gjennomføringen av prosjektet førte til en økt sikkerhetsrisiko mens testen pågikk.
— IFE-ansatte i reaktoren kunne blitt eksponert for økt stråling dersom det hadde skjedd en uforutsett hendelse under testen. IFE er ikke kjent med at denne risikoen da eller senere har materialisert seg i form av noen uønsket hendelse, heter det i meldingen.
Anmeldelse til vurdering
Ifølge NRK anmeldte IFE forholdet til Økokrim i mai 2020, og avventer tilbakemelding om det åpnes etterforskning av saken.
— Økokrim har fortsatt anmeldelsen til vurdering. Blant annet avventer vi å sette oss inn i de siste rapportene fra granskerne som er ferdigstilt i disse dager og som vi ikke har mottatt ennå, skriver førsteadvokat Marianne Djupesland i Økokrim i en e-post til NRK.
– Økokrim har ikke konkludert med henhold til om det skal åpnes etterforsking. I vurderingen vil man se hen til blant annet at hendelsene ligger langt tilbake i tid (fra perioden 1995-2003) og kan være foreldet i henhold til strafferetten, sier Djupesland
