God butikk: Et driftsresultat på 648 millioner i 2022

Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med til dels store overskudd.

Driftsresultatet for studentsamskipnadene samlet sett var på 648 millioner i 2022, og resultatgraden, forhold mellom inntekter og utgifter målt i prosent, på 12,65 prosent.

Samtidig har samskipnadenes bankinnskudd målt ved årsskiftet økt betydelig over tid, selv om man ser nedgang de siste årene. Fra 2011 til 2019 vokste bankinnskuddene til samskipnadene fra 800 millioner til 1,81 milliarder.

Fra 2019 til 2021 sank innskuddene til 1,37 milliarder og i 2022 en ytterligere nedgang til 1,15 milliarder. Mest penger på bok har fortsatt Studentsamskipnaden SiO med 237 millioner kroner, en nedgang fra 280 millioner i 2021.

2020

1,8 milliarder kroner på bok

Best betalt styreleder

Det er studenter som er styreledere i samskipnadene og har flertall i styrene. Best betalt styreleder finner vi i Ås. Der hadde styreleder ved Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), Selma Sollihagen, utbetalt 385.000 kroner i honorar i 2022.

Styrelederen for landets største samskipnad, Studentsamskipnaden SiO hadde i forhold til dette beskjedne 267.000 kroner.

Minst betalt er styreleder Janita Känsälä for Studentsamskipnaden for Indre Finnmark med 31.038 kroner i honorar.

— Jeg kan ikke kommentere på de øvrige samskipnadenes styregodtgjørelse og hva som ligger til grunn for disse, det har jeg ikke kjennskap til, skriver styreleder i Ås, Selma Sollihagen, i en e-post til Khrono.

Hun legger til at styregodtgjørelsen hos SiÅs speiler det ansvaret og arbeidet som ligger i rollen som styremedlem og styreleder hos oss.

— For 2022 ble det besluttet å gi en høyere honorering til styreleder enn tidligere, pga. behov for økt tilstedeværelse og en høyere arbeidsbelastning enn det har vært ordinært sett, da det foregikk en arbeidsrettslig sak som det lå til styreleder å følge. Videre har styrelederhonoraret blitt nedjustert til 110.000 kroner i 2023, forklarer Sollihagen.

Best betalt direktør i Trondheim

Direktøren for Studentsamskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Audhild Kvam, er landets best betalte direktør blant samskipnadene, hvis man tar med faste ytelser. Kvam har da 2,091 millioner kroner i lønn og andre ytelser.

Bare i fast lønn er det direktøren ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) som er best betalt med 1,9 millioner kroner.

Minst betalt har direktørene Indre Finnmark, Molde og Agder.

Over en halv milliard i resultat

Alle landets samskipnader hadde i 2022 driftsinntekter på drøyt 5,1 milliarder kroner, det 450 millioner mer enn i 2021. Driftskostnadene var totalt på drøyt 4,47 milliarder.

Resultatet var i 2022 på nær 648 millioner, opp fra 502 millioner i 2021.

Tar man med samskipnadenes finansielle utgifter reduseres overskuddet totalt til drøyt 339 millioner kroner.

Resultatgraden, altså hvor stort overskuddet er målt i prosent av utgiftene, varierer stort mellom samskipnadene. Høyest resultatgrad i 2023 hadde SiO med 25,5 prosent, samskipnaden i Ås hadde 24,3. Snittet for alle samskipnadene var 12,65 prosent.

Førsteamanuensis Iver Bragelien på NHH er overrasket over at dagens studenter finansierer velferden til morgendagens studenter og peker på at dagens studenter kunne ha forventet både lavere husleie og kantinepriser.

— Jeg er overrasket over at studentsamskipnadene legger seg opp så mye penger over tid, har Bragelien tidligere sagt til Khrono, og han gjentar det samme i dag.

— Noen samskipnader har overraskende gode økonomiske resultater, for eksempel Oslo, Ås, Østfold, Stavanger, Molde og Nord har alle over 10 prosent driftsmargin, og det er høyt når ideen er at driften skal komme studentene til gode. Det er ingen eiere her som skal ha utbytte, påpeker Bragelien.

Han legger til:

— Riktignok kan det være riktig i perioder å spare til store prosjekter som skal gjennomføres, men over tid bør ikke lønnsomhetsnivået være så høyt i samskipnadene, etter min mening. Vi ser jo også at gjennomsnittet for alle er høyt, så her er det mye penger som ikke kommer dagens studenter til gode, sier Bragelien.

Bragelien mener at en resultatgrad på rundt fem prosent er kanskje rimelig, slik at samskipnadene kan opparbeide seg noe midler til å videreutvikle drift og bygningsmasse.

— En resultatgrad høyere enn det tilsier imidlertid at dagens studenter må finansiere morgendagens aktiviteter, og det er kanskje ikke rettferdig. Her må man spørre seg om hvorfor ikke prisene ut til studentene på husvære og mat heller reduseres, heller enn at pengebingen til samskipnadene skal vokse så sterkt som de gjør, sier Bragelien.

— Lytt til studentdemokratiene

— Samskipnadene har over en milliard på bok. Hvordan burde/kunne dette komme studentene til gode?

— Det er Studentsamskipnadenes oppgave og ansvar å sørge for tilgjengelige og rimelige velferdstilbud til studentene, det er derfor de er til. Studentene økonomiske situasjon er ikke akkurat luksuriøs, og det er helt avgjørende at samskipnadenes velferdstjenester faktisk er økonomisk tilgjengelig, svarer leder for Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam.

Dam legger til:

— Vi anbefaler styrene i samskipnadene å lytte til sine studentdemokratier og Velferdsting. La de bestemme om pengene på bok skal bli på bok, gå til direktørene og styrelederne eller til å styrke velferdstilbudet til studentene.

— Mange direktører for samskipnadene har bedre betalt enn direktører og rektorer ved universiteter og høgskoler. Er dette naturlig, hva tenker dere om lønnsnivået?

— Vi mener at en god samskipnad er en samskipnad som prioriterer midlene på det som er deres formål, nemlig velferd til studentene. Og en god direktør kan også være en direktør uten millioner (i flertall) i lønn, sier Dam.

— Det er store forskjeller i honorar til styrelederne. Noen er oppe i nær 400.000 kroner. Er dette et musikalsk nivå?

— Det er viktig at styreledere honoreres ut ifra den reelle ansvars- og arbeidsmengden de har, og hvor mye tid det ansvaret tar. Samtidig er det viktig at honorarets størrelse ikke lager et kunstig gap mellom styreleder, valgforsamling, lokale tillitsvalgte og studentene, svarer NSO-lederen.

— Må være konkurransedyktige

Stine Johannessen er styreleder for Studentsamskipnaden SiO. Om direktørlønningene svarer hun at lønnspolicyen til samskipnaden tilsier at de ikke skal være markedsledende.

— Men: Vi er nødt til å være konkurransedyktige for å kunne rekruttere og beholde den kompetansen vi trenger. SiO er en stor og komplisert organisasjon med mange ulike yrkesgrupper og bransjer. SiO har også en stor eiendomsportefølje, sier Johannessen.

Johannessen trekker fram at SiO har et uvanlig høyt resultat etter 2022-året, og at dette skyldes salget av Åråsen studenthus, og at de hadde marginalt overskudd fra driften.

— Over tid har vi et mål om en resultatgrad på fem prosent for å ha en sunn økonomi for å sikre oslostudentene et best mulig tilbud og for å kunne investere videre i nye studentboliger og rehabilitere gamle. Det gjør det mulig for oss å tilpasse oss studentenes behov også fremover. SiO har ikke eksterne eiere som henter ut profitt, så overskuddet går dermed kun til velferd for nåværende og fremtidige studenter, understreker Johannessen.

— Gode nyheter med overskudd

Hun legger også til at et høyt overskudd er gode nyheter, fordi det betyr at enda flere goder kan gå tilbake igjen til studentene.

— Et overskudd gjør det mulig å tenke på bærekraftige og langsiktige tilbud, slik som tilbud om studentbolig til under markedspris. I en tid der boligprisene fortsetter å stige, er det avgjørende at SiO bidrar til å tilgjengeliggjøre Oslo som studentby, sier Johannessen.

Hun forteller også at SiO investerte nærmere 800 millioner kroner i studentboliger og annen infrastruktur i 2022.

— I år har vi budsjettert med investeringer på enda mer, 900 millioner kroner. Blant de største prosjektene er nybyggingen på Kringsjå Studentby og Vulkan, samt rehabiliteringen av Enerhaugen studenthus, sier Johannessen.

Direktørlønn i studentsamskipnadene i 2022

Samskipnad	Fast lønn	Andre ytelser	Totalt
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim	1847	244	2091
Studentsamskipnaden i Oslo	1909	170	2079
Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge	1291	515	1806
Studentsamskipnaden på Vestlandet	1531	210	1741
Norges arktiske studentsamskipnad	1582	28	1610
Studentsamskipnaden i Innlandet	1261	331	1592
Studentsamskipnaden i Ås	1498	53	1551
Studentsamskipnaden i Volda	1274	175	1449
Studentsamskipnaden i Stavanger	1243	184	1427
Studentsamskipnaden i Østfold	1181	165	1346
Nord Studentsamskipnad	1212	64	1276
Studentsamskipnaden i Agder	1268	0	1268
Studentsamskipnaden i Molde	1102	22	1124
Studentsamskipnaden i Indre Finnmark*	800	*	*
*En feil med tallene i årsregnskapet i DBH/HK-dir

Kilde: årsregnskapene, DBH/HK-dir

2019

Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene