samskipnadene

1,8 milliarder kroner på bok

Studentenes velferdsleverandør, studentsamskipnadene, er god butikk, viser årsregnskapene.

Samskipnaden i Oslo og Akershus har boliger spredt over hele Oslo. Her fra Pilestredet. SiO har en halv milliard kroner på bok.
Samskipnaden i Oslo og Akershus har boliger spredt over hele Oslo. Her fra Pilestredet. SiO har en halv milliard kroner på bok.
Publisert Oppdatert

Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med store overskudd.

Bankinnskudd, Studentsamskipnader 2019 vs 2018, sortert etter vekst

Samskipnad 2019 2018 Endring %
Ås10117432514211,2
Østfold11829658344102,8
Norges arktiske16539910930951,3
Molde318192163647
Agder12923110555022,4
Stavanger17005014470817,5
Studentsamskipnaden SiO52584647652110,4
Totalt181312717484573,7
Indre Finnmark266525880,03
Vestlandet158054163753-3,5
Innlandet7391981387-9,2
Sørøst-Norge108193144077-24,9
Nord81423129318-36,9
Gjøvik, ålesund og Trondheim137830221813-37,9
Volda922856940-83,8

Kilde: DBH/NSD

Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2019 vokste bankinnskuddene til samskipnadene fra 800 millioner til 1,81 milliarder. Fra 2018 til 2019 vokser pengene på bok totalt sett med 3,5 prosent. Størst vekst er det i Ås med 211 prosent, størst reduksjon er det i Volda med drøyt 83 prosent.

Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.

Mest i Oslo, minst i Volda

Det er Studentsamskipnaden SiO som har mest penger på bok, med sine drøye 525 millioner kroner. Det er en vekst på 50 millioner sammelignet med 2018-tallene.

Nestmest har Samskipnaden for Stavanger med 170 millioner kroner.

Minst penger på bok har Studentsamskipnaden i Volda med 9,2 millioner og Indre Finnmark med 2,6 millioner kroner.

Mer penger på bok i Ås

I 2018 var Studentsamskipnaden i Ås med sine 32 millioner på bok blant de som hadde minst penger i baken blant samskipnadene. 2019-tallene viser en vekst på 70 millioner kroner, opp til drøyt 100 millioner i bankinnskudd.

Vi spør administrerende direktør Einride Berg hvordan dette kan ha seg, og han mener å ha gode forklaringer på hånden.

— Dette er først og fremst forskutterte statstilskudd til vårt store studentbolig-prosjekt i Ås, forteller Berg.

Han forteller at prosjektet skal gi 795 nye studentboliger i Ås, bygget i massivtre. 1. september skal 300 av dem stå klare til bruk for studenter.

— Bevilgningene fra staten kommer i form av 20 prosent når du starter prosjektering, ytterligere 60 prosent når du starter byggingen og de siste 20 ved ferdigstillelse. Vår vekst i bankinnskudd er i sin helhet knyttet til dette prosjektet, sier Berg.

— Ikke øk husleiene

Andreas Trohjell er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Han presiserer at tallene fra samskipnadenes resultater i 2019 jo er fra før koronapandemien, og at man ikke helt vet hvordan denne har påvirket egenkapitalen til samskipnadene.

NSO-leder Andreas Trohjell.
NSO-leder Andreas Trohjell.

— Samskipnadene er institusjoner med forutsigbare inntekter, store deler av inntektene kommer gjennom statlige tilskudd, og faste bidrag i form av semseteravgift, treningsavgift og husleier, påpeker han og legger til:

— Sett fra vårt ståsted er det viktig at samskipnadene bygger opp en buffer og på den måten ruster seg for utfordringer i framtiden.

Men når det er sagt, trekker NSO-leder Trohjell fram utfordringer med økte husleier.

— Vi er i en spesiell situasjon akkurat nå, og studentene har generelt mindre å rutte med enn de har hatt tidligere, da jobbmulighetene ble borte. Jeg har derfor en klar oppfordring til samskipnadene, og det er: Ikke øk husleiene nå, sier Trohjell.

Han trekker fram at etter hans syn ville det være svært umusikalsk hvis samskipnadene økte husleien nå. Både med tanke på studentenes trange økonomiske situasjon grunnet koronapandemien, men også fordi tallene viser at samskipnadene ikke trenger å øke leien, med tanke på sin egen økonomiske buffer.

— Så håper vi at samskipnadene gjør sitt for å sikre et best mulig tilbud for studentene denne høsten, poengterer Trohjell.

Permitteringer og overskudd

Einride Berg i Ås er blant de direktørene i samskipnadene som har måttet permittere ansatte og også holde noen ansatte permitterte i sommer.

— Vi klarte å få åpnet treningsentrene våre med gode koronasikringstiltak. Nå gjenstår bare våre ansatte på spisestedene. Vi håper at vi kan starte reåpning 3. august og være i full gang der også fra 10. august, forteller Berg.

Han trekker fram at han ser at det kan se umusikalsk ut å ha permitterte ansatte når man også har såpass med penger i banken.

Direktør Studentsamskipnaden i Ås, Einride Berg.
Direktør Studentsamskipnaden i Ås, Einride Berg.

— Men pengene er altså bundet opp, og når vi ikke kan holde åpent eller har kunder å selge mat til, så har dette vært nødvendig for oss, forklarer han, og legger også til:

— Jeg har aldri møtt gladere personer enn de som har kommet tilbake fra permittering: De har virkelig savnet den kjedelige hverdagen.

— Samskipnadene totalt sett i hele landet har over 1,8 milliarder på bok. Er det samme forklaring alle steder?

— Det må nok spørre de enkelte om, men mitt inntrykk er at det varierer litt. Det finnes nok også eksempler når endel av sparebøssa kommer fra drift, ellers spesielle eiendomssalg, og ikke handler om prosjekter slik som hos oss, nevner Berg.

366 millioner i overskudd etter finanskostnader

Alle landets samskipnader hadde i 2019 driftsinntekter på snaut 3,2 milliarder kroner, ned 900 millioner sammenlignet med 2018. Driftskostnadene var totalt på drøyt 3,98 milliarder.

Resultatet var i 2019 på drøyt 603 millioner, opp fra 464 millioner i 2018.

Tar man med samskipnadenes finansielle utgifter, reduseres overskuddet totalt til drøyt 366 millioner kroner.

Resultatgraden, altså hvor stort overskuddet er målt i prosent av utgiftene, varierer stort mellom samskipnadene. Best i klassen i 2019 som Studentsamskipnaden SiO med en resultatgrad på 23 prosent, tett fulgt av Østfold med 21 prosent og Samskipnaden i Ås med 20 prosent.

Innlandet ligger på 14 prosent, og Sørøst-Norge og Stavanger på 13 prosent. Lavest resultatgrad har Agder og Innlandet med 5 prosent.

Snittet for samskipnadene lå på 13 prosent i 2019, 2 prosentpoeng over 2018-resultatet.

Samskipnaden i Oslo og Viken har en veldig høy resultatgrad som skyldes ekstraordinære inntekter fra et boligsalg. Det er ikke overskudd fra drift.

— Sparer opp penger til rehabilitering

Ås-direktør Berg trekker fram at «tradisjonell» økonomisk teori tilsier at resultatgraden bør ligge på 5-10 prosent, men det hensyntar ikke at det er nødvendig å sette av penger til framtidig rehabilitering/renovering av studentboliger.

— Det gis ikke statsstøtte til rehabilitering av bygg, derfor «samler» samskipnadene opp penger for å dekke slike kostnader, forteller han.

Han trekker fram at det ville blitt dyrere for studentene i form av høyere husleie hvis alt dette måtte lånefinansieres.

— Med andre ord: Vi fordeler kostnaden på rehabilitering på samtlige beboere: De som bor første år betaler like mye som de som bor der i år 30. Det ville ellers vært veldig urettferdig å bare belaste de som bor der siste året med kostnader til rehabilitering, beskriver Berg.

Han betegner dette som en slags «sirkulærøkonomi», der samskipnadene fordeler kostnader studentgenerasjoner imellom.

— Det ville vært en helt annen situasjon om samskipnadene hadde betalt utbytte til en eier. I nærværende tilfelle ligger pengene trygt i samskipnadene, under kontroll av studentene i styrene, og de brukes på neste oppussingsprosjekt, poengterer Berg.

Burde ligge på rundt 5 prosent

Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges handelshøyskole (NHH) er overrasket over at dagens studenter finansierer velferden til morgendagens studenter. Han peker på at dagens studenter kunne ha forventet både lavere husleie og kantinepriser.

— Jeg er er overrasket over at studentsamskipnadene legger seg opp så mye penger over tid, sa Bragelien til Khrono, da vi i 2019 sendte ham nøkkeltall for samskipnadene i 2017 og utviklingen fra 2011 til 2017.

— Jeg er også overrasket over at resultatet utgjør så stor andel av omsetningen, som vi ser i mange av studentsamskipnadene, jfr. at disse organisasjonene ikke skal maksimere det finansielle overskuddet sitt, kommenterte Bragelien.

Han trakk fram at man imidlertid ser at resultatene i prosent av omsetning varierer sterkt mellom samskipnadene.

— En resultatgrad på rundt fem prosent er kanskje rimelig, slik at samskipnadene kan opparbeide seg noe midler til å videreutvikle drift og bygningsmasse. En resultatgrad høyere enn det tilsier imidlertid at dagens studenter må finansiere morgendagens aktiviteter, og det er kanskje ikke rettferdig. Her må man spørre seg om hvorfor ikke prisene ut til studentene på husvære og mat reduseres, heller enn at pengebingen til samskipnadene skal vokse så sterkt som de gjør, sa Bragelien.