Globalt utdanningssamarbeid gir tryggere rammer for utenlandsstudenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I april 1999 ble Norge et av de første landene som sluttet seg til Lisboakonvensjonen for godkjenning av høyere utdanning i Europa. Vedtaket av Lisboakonvensjonen to år tidligere ble startskuddet for en ny æra i europeisk studentmobilitet, og kimen til Bolognaprosessen, som har ført til et sterkere utdannings- og godkjenningssamarbeid i Europa.

I løpet av de drøyt 20 årene som er gått har ytterligere 46 land ratifisert Lisboakonvensjonen. Nå har vi tatt et nytt stort skritt gjennom å styrke det globale utdanningssamarbeidet utover Europas grenser. Norges tilslutning til UNESCOs nye globale godkjenningskonvensjon er et uttrykk for Norges vedvarende forpliktelse til prinsippene om rettferdig, transparent og ikke-diskriminerende godkjenning av utenlandsk utdanning. Hensikten med den nye konvensjonen er at man skal kunne få utdanningen sin vurdert uansett hvor man drar. Dette vil ha stor betydning for mange millioner internasjonale studenter og arbeidstakere verden over. De vil nå få økt rettssikkerhet og større forutsigbarhet for å kunne bruke utdanningen sin i andre land enn der de har studert. Arbeidet med å få til dette har vært viktig for NOKUT og Norge.

les også:

Her får Nybø råd fra studentene til hvordan få flere på utveksling

Grunnen til at vi legger så mye arbeid i globalt utdanningssamarbeid er at man gjennom internasjonal eksponering og samarbeid tilfører utdanninger og studenter verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten i vid forstand. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er nødvendig for å håndtere globale samfunnsutfordringer knyttet til klima, teknologi, demografi og demokrati.

I Norge har vi høye ambisjoner for studentmobilitet – i Stortingsmeldingen om studentmobilitet som ble lagt frem for en knapp måned siden er ambisjonen at mer enn halvparten av alle norske studenter skal på utveksling. For de som tar hele graden sin i utlandet er ambisjonen at flere skal reise til Norges prioriterte samarbeidsland, og ikke nødvendigvis til engelskspråklige land.

Dette betyr i større grad også land utenfor Europa, og Norge følger i så måte den globale utviklingen mot at stadig flere mobile studenter reiser til land utenfor hjemregion sin. Før koronapandemien brøt ut, befant om lag halvparten av verdens 6 millioner mobile studenter seg utenfor sin egen verdensdel. I Norge avspeiles dette ved at litt over halvparten av utvekslingsstudentene reiser til land utenfor Europa, og fortsatt er USA, Canada og Australia populære land både blant utvekslingsstudenter og helgradsstudenter.

Skal vi ta regjeringens ambisjon om flere studenter til ikke-engelskspråklige og ikke-europeiske land på alvor, trenger vi gode ordninger for godkjenning av utdanninger fra slike land. For at det skal være mulig å få NOKUT-godkjenning når norske studenter vender hjem med vitnemål fra fjerntliggende strøk i sekken, er vi avhengige av et bredt multilateralt samarbeid om godkjenning og globale strukturer for informasjonsdeling om kvalifikasjoner og utdanningssystemer.

Derfor har Norge vært en sentral pådriver for den globale godkjenningskonvensjonen som ble vedtatt av UNESCOs 193 medlemsland for nøyaktig ett år siden, 25. november 2019. I mai i år ble Norge første land til å slutte seg til konvensjonen, noe som betyr at Norge er bundet av konvensjonens bestemmelser fra den dagen den trer i kraft. Dette gjør oss bedre rustet for en fremtid hvor studentmobilitet i stadig større grad er global.

Hva Globalkonvensjonen vil bety for norsk godkjenningspraksis er derfor tema når NOKUT inviterer til webinar 27. november om nye rammer for global mobilitet i høyere utdanning – vel møtt!