Konferanse om New Public Management og demokratisering trakk mange interesserte. Foto: Anders Breidlid
Konferanse om New Public Management og demokratisering trakk mange interesserte. Foto: Anders Breidlid

Gir ros for mer medvirkning på OsloMet

Demokrati. OsloMet gjeninnfører fakultetsstyrer fra 1. januar og NIBR-forsker mener at universitetet fortjener en andreplass på en rangering over graden av medvirkning ved universiteter og høgskoler.

Publisert

OsloMet er i dag «et av universitetene i Norge med minst utviklet universitetsdemokrati», gikk det fram av en rapport om demokratiutviklingen ved det ferske universitetet, som by- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet la fram for snart et år siden.

I rapporten anbefalte forskerne Einar Braathen og Sigrid Stokstad et bredt demokratiseringsprosjekt ved OsloMet, samt gjeninnføring av fakultetsstyrer og sterkere sammenkobling av folk og prosesser.

Fakta

Medvirkning på flercampus-universitetene

NIBR-forsker Einar Braathen ved OsloMet rangerer universiteter og høgskoler slik når det gjelder graden av ansattes medvirkning:

  1. NTNU, har fakultetsstyrer og instituttstyrer- eller råd
  2. OsloMet, gjeninnfører fakutetsstyrer, har instituttråd
  3. Høgskolen i Innlandet, har fakultetsråd
  4. Universitetet i Sørøst-Norge, ingen organer på fakultet eller institutt
  5. Nord universitet, ingen organer på fakultet eller institutt

Alle har ansatt ledelse.

Kilde: NIBR-forsker Einar Braathen på konferansen «Høgskole- og universitetsreformen og New Public Management (NPM). Om NPM-rasjonalitetens erobring av utdanningsinstitusjonene » på OsloMet 9. desember.

Se også: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Professor Anders Breidlid ved OsloMet var en av initativtakerne til konferansen, her sammen med deltakere i panelet som avsluttet konferansen; leder av Forskerforbundet Guro Lind, nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad og rikspolitikerne Nina Sandberg (Ap) og Mari Knutsdatter Strand (Sp). Nestleder i NTL, Ellen Dalen, satt også i panelet. Foto: Hege Larsen
Professor Anders Breidlid ved OsloMet var en av initativtakerne til konferansen, her sammen med deltakere i panelet som avsluttet konferansen; leder av Forskerforbundet Guro Lind, nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad og rikspolitikerne Nina Sandberg (Ap) og Mari Knutsdatter Strand (Sp). Nestleder i NTL, Ellen Dalen, satt også i panelet. Foto: Hege Larsen

På konferansen «Høgskole- og universitetsreformen og New Public Management (NPM). Om NPM-rasjonalitetens erobring av utdanningsinstitusjonene.» på OsloMet 9. desember var Einar Braathen en av innlederne. I tillegg til å være forsker ved NIBR er han også valgt inn i universitetsstyret som representant for vitenskapelig ansatte.

Bedre på OsloMet

OsloMet er ikke lenger «verstingen», men har klatret oppover på en rangering som Einar Braathen har laget over ansattes grad av medvirkning ved universiteter og høgskoler som har ansatt rektor, og som har mer enn én campus. Øverst på lista, med høyest grad av medvirkning, er NTNU, som har styrer på fakultetsnivå, og institutt eller råd på instituttene.

OsloMet kommer på andre plass fra 1. januar, når fakultetsstyrene blir gjeninnført, og har også råd på instituttnivå.

Høgskolen i Innlandet får en tredjeplass. Der er det fakultetsråd, men ingen instituttorgan, mens Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet har verken fakultets- eller instituttstyrer- eller råd. Nord tar bunnplasseringen.

— Det er utrolig dårlig stelt med demokratiet på Nord. Det er tilsatte ledere på alle nivåer, og demokratimangelen er kanskje noe av forklaringen på problemene universitetet har, sa Braathen på konferansen.

Med OsloMet, derimot, går det bedre, ifølge NIBR-forskeren.

— OsloMet klatrer oppover, og har fulgt vår anbefaling om å gjeninnføre fakultetsstyrer. Det er veldig bra, sa han og la til:

— Vi som er ansatterepresentanter i universitetsstyret har også felles, åpent formøte, og vi drar ut på instituttene og snakker med folk, fortalte han.

Valgt eller ansatt rektor

Blant innlederne på konferansen, og også i panelet mot slutten, tok de aller fleste til orde for at valgt ledelse er mer demokratisk enn ansatt. I universitets- og høyskoleloven er ansatt rektor nå normalmodellen, men leder av Forskerforbundet, Guro Lind, hadde reversering av dette som et av sine punkter når UH-loven nå skrives om.

Curt Rice har erfaring både som ansatt rektor ved OsloMet og som valgt prorektor ved UiT Norges artiske universitet, og han tror ikke at det blir mer medvirkning når rektor er valgt.

Som ansatt rektor kan jeg ikke si at jeg opplever mindre press for medvirkning. Jeg tror dette er en «red herring».
Curt Rice
Rektor OsloMet

— Som ansatt rektor kan jeg ikke si at jeg opplever mindre press for medvirkning. Jeg tror dette er en «red herring» (villspor, red.mrk.) . Jeg tror ikke ansatt rektor er forklaringen på eventuelt manglende medbestemmelse og medvirkning, sa han.

Rice påpekte også at det er meget sjelden at en valgt rektor får mange motkandidater hvis vedkommende stiller for en ny periode. (ref. rektor Anne Husebekk ved UiT og Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som begge var eneste kandidat da de stilte for en ny periode, red.mrk.)

— Hvis man har ansatt rektor, derimot, så kan det bli en reell prosess når åremålet skal fornyes, sa Rice.

Einar Braathen mente dette er en spennende debatt.

— Det er ofte svært få kandidater ved valg, og flere å velge i ved ansatt rektor. Representativt demokrati i forhold til direkte demokrati er en spennende debatt som vi må få også på OsloMet, sa han.

Målstyring og demokrati

Konferansen på OsloMet kom i stand etter en kronikk om New Public Management (NPM) og demokrati som forsker Sigurd Haga skrev i Klassekampen 27. august.

I etterkant av det tok Forum for fagkritikk ved OsloMet så initiativet til en konferanse, etter idé fra førsteamanuensis Tor Halvorsen ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Halvorsen var en av innlederne på konferansen med innlegget «Relevant kunnskap – hvem bestemmer?»

Professor Ole Johnny Olsen, Universitetet i Bergen snakker om NPM-logikkens tyning av universitetets faglige, mens professor Knut Kjeldstadli, Universitetet i Oslo, snakket om det markedsorienterte universitetet og Humboltmodellen vs. samfunnsuniversitetet.

Raymond Lillevik fra Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland var der også og snakket om tilfellet Nesna.