Gir økt studiestøtte bedre gjennomføring?

Regjeringen og støttepartiene startet opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i 2017, og fullfører det i 2020-budsjettet. Nesten 178 000 heltidsstudenter får utbetalt støtte for en ekstra måned denne våren, noe som betyr til sammen 600 mill. kroner i økt stipend, sammenlignet med våren 2016. Målet med økningen i studiestøtten, er å bidra til at studentene kan studere mer, og jobbe mindre.

SSB rapporterte tidligere i år at studentenes kjøpekraft er opprettholdt, selv om inntektene deres fra jobb ved siden av studiene har falt, og forklarer det med økt studiestøtte. Borteboende studenter fikk 7 prosent mer i studiestøtte i 2018 enn i 2013.

Ifølge Eurostudent VI-undersøkelsen (2016-2018) oppgir tre fjerdedeler av av norske studenter at de ikke kan studere uten å jobbe ved siden av, mens en fjerdedel melder om alvorlige finansielle problemer. Samtidig oppgir borteboende studenter i Norge at de i snitt har høyere inntekt enn de fleste andre europeiske borteboende studenter, når vi justerer for levekostnader.

I de nordiske landene er studielån og stipend sammen med inntekt fra arbeid de viktigste inntektskildene til borteboende studenter. Studentene dekker selv over 80 prosent av sine kostnader. Norske studenter får minst bidrag fra familien, sammenlignet med både nordiske og europeiske studenter. Tall fra Eurostudent VI viser at 35 % av inntektene til norske studenter kommer fra stipend og lån i perioden 2016-2018, mens 45 % av inntektene kommer fra betalt arbeid. I 2012-2015 kom en like stor andel av inntekten fra betalt arbeid, men stipend og lån utgjorde da bare 27 prosent.

Norske studenter oppgir at de bruker 44 timer i uka på undervisning, selvstudier og jobb sammenlagt, noe som er langt under gjennomsnittet i total tidsbruk på studier og jobb blant europeiske studenter (Eurostudent VI). Av de nordiske landene, er det bare Sverige som ligger lavere enn Norge.

Antall timer de norske studentene bruker på undervisning og selvstudium har økt med 4 timer pr. uke siden forrige undersøkelse (Eurostudent V), men norske studenter bruker likevel i snitt en fjerdedel av «arbeidsuka» på betalt jobb. Norge har også en høyere andel deltidsstudenter enn de fleste andre OECD-landene. Mer enn en tredjedel av studentene som begynte på en bachelorgrad i 2016, var deltidsstudent (under 75 prosent studiebelastning).

Studenter fra de nordiske landene troner øverst på listen når det gjelder kostnader til bolig og mat, selv når kostnadene justeres for kjøpekraft. Studenter i Finland, Danmark, og Sverige alle bruker likevel en noe større andel av inntekten på bolig, mat og kommunikasjon, enn norske studenter. Til gjengjeld har nordiske studenter de laveste studierelatert utgiftene.

Norske studenter oppgir at de bruker 42 prosent av inntekten på bolig, og 20 prosent på mat. Boligkostnadene ser ut til å ha økt relativt mye i forhold til studentenes inntekt, og kostnader til bolig har økt med 8 prosentpoeng siden forrige Eurostudent-undersøkelse (2012-2015).

Studentboliger skal sikre studenter et rimelig og forutsigbart boligtilbud, som et tillegg til det private boligmarkedet. Det er en realitet at det er store variasjoner i studentenes boligkostnader her i Norge, med økt press i de store byene, eller små steder med færre tilgjengelige boliger. Regjeringen og stortingsflertallet har over flere år prioritert å bygge flere studentboliger, og de siste fem årene har det blitt bevilget midler til å bygge 2200 nye hybelenheter årlig. Unntakene er i 2017 og 2019 da det ble lyst ut hhv 2500 og 3400 tilsagn. For andre år på rad økes også kostnadsrammene og tilskuddssatsene med forventet prisvekst, noe som bidrar til å holde husleien for studentene så lav som mulig. Det er viktig for å sikre like muligheter for å ta utdanning!

Tall fra NSD, Database for statistikk om høgre utdanning viser at det er flere som står på eksamen. Strykprosenten er redusert fra 8 prosent til 7,16 prosent fra 2013 til 2019. Andel studenter med karakter A har økt med nesten to prosentpoeng i samme periode, mens andel studenter med karakteren E eller F er redusert. Så ikke bare står flere på eksamen, men de får også bedre karakterer.

Det er fristende å konkludere med at studentene arbeider mindre ved siden av studiene, og derfor studerer mer og får bedre karakterer. Men det er for tidlig å trekke slike konklusjoner basert på de dataene som finnes, og 11 mnd studiestøtte er ennå ikke trådt i kraft for fullt. Men et betimelig spørsmål er om enda høyere studiestøtte vil gi enda bedre studieresultater, og hva er egentlig tilstrekkelig studiestøtte hvis vi sammenligner oss med andre europeiske land?

Jeg ser derfor frem til studentenes levekårsundersøkelse - kanskje vil den gi oss flere svar.