universitetet i stavanger

Gir ikke opp kampen om å få utdanne legestudenter

De har de gamle universitetene mot seg. Kunnskapsdepartementet også. Men argumentene til motparten henger ikke helt på greip, mener Universitetet i Stavanger.

Rune Dahl Fitjar er prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Rune Dahl Fitjar er prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Publisert Oppdatert

For tiden bruker Universitetet i Stavanger (UiS) mye tid på å fortelle om og forklare sin studiemodell for legestudenter for aktører i og rundt Stortinget.

Fakta

Gradsforskriften

  • Gradsforskriften regulerer hvilke grader og yrkesutdanninger som kan tildeles av ulike universiteter og høgskoler, hvilke institusjoner som kan gi særlige utdanninger som gir rett til beskyttet tittel, og normert studietid for utdanningene.
  • Gjennom styringsmeldingen kom det forslag som etterhvert ble vedtatt, om endring av gradsforskriften slik at flere kan søke om å tilby studier i psykologi, teologi og rettsvitenskap. Det er ikke gjort endringer for medisin.
  • Hensynet bak gradsforskriften er myndighetenes behov for en overordnet nasjonal styring med tilbudet av ulike utdanninger i ulike deler av landet.
  • Medisin, psykologi, teologi, master i rettsvitenskap, veterinær er eksempler på utdanninger som til nå bare har blitt tilbudt på utvalgte universiteter og høgskoler. Mens UiO kan tilby teologi, kan ikke UiB gjøre det, men UiB kan tilby medisin, men det kan ikke UiS.
  • Gradsforskriften ble myket opp i 2021 og det er åpnet opp for at flere kan søke om å utdanne psykologer og juss-studenter. Men medisinutdanning lettes det ikke på. Her er det bare UiT, UiB, UiO og NTNU som skal få utdanne leger.

Gjennom revidert nasjonalbudsjett fikk de tommelen ned i midten av mai. UiS selv mener regjeringens regnestykker til dels er feil og dels er feil brukt i argumentasjonen fra Kunnskapsdepartementet og statsråd Ola Borten Moe.

— Det er da bedre bruk av offentlige ressurser å ta i bruk kompetansen og infrastrukturen på Ullandhaug, enn å bygge opp nye studiemodeller for legestudier i Hammerfest, Levanger og Ålesund, som regjeringen legger frem som alternativet i revidert nasjonalbudsjett, sier Rune Dahl Fitjar.

Han er prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Håper å få Høyre, Frp og SV med seg

Regjeringen vil ikke slippe UiS inn på banen for å få ansvar for å uteksaminere legestudenter, men UiS har ikke gitt opp å få med seg et flertall på Stortinget.

Kristelig folkeparti (KrF) har fremmet representantsskapsforslag som skal behandles til høsten. Venstre har sagt at de lover penger til etablering av medisinutdanning ved UiS. Fremskrittspartiet fremmet i vårsesjonen i fjor forslag om at gradsforskriften skulle fjernes på alle utdanninger. Frp, Høyre og SV har ikke tonet flagg om representantforslaget ennå, og UiS håper å få dem med seg.

UiS vil enten lage et treårig løp der man enten får inn legestudenter som tar de tre første årene i utlandet, eller en integrert samarbeidsmodell som munner ut i en fellesgrad med Universitetet i Bergen (UiB).

Universitetet i Stavanger blir samlokalisert med universitetssykehuset i Stavanger i disse dager.

— Ola Borten Moe påstår at et treårig studieløp ved UiS vil koste mer per studieplass enn et seksårig studieløp ved de gamle universitetene. Det stemmer ikke, sier Fitjar.

Det samme har han skrevet i sitt svar til Ola Borten Moe i en debatt som har utspilt seg i Stavanger Aftenblad. Noen innlegg er også republisert i Khrono.

Les også:

Utredningen som plutselig dukket opp

Da revidert nasjonalbudsjett ble lansert 12. mai dukket det opp et notat fra Kunnskapsdepartementet, datert i desember 2021. Her har man sett på kostnader ved ulike moderer for å etablere flere plasser til legestudenter i Norge.

Dette er en utredning Universitetet i Stavanger har ventet lenge på.

— Vi ble forundret da denne utredningen plutselig dukket opp. Vi har gjentatte ganger spurt om de trenger mer informasjon. Utredningen har etter vårt syn flere mangler og antakelser, og hadde stått seg på at vi fikk anledning til å komme med innspill på flere punkter, mener Fitjar.

— Hva er det som er feil i utredningen?

— Departementet gjør en rekke antakelser, og de har ikke gjort noe forsøk på innhente oppklaringer fra oss, starter Fitjar.

Han har mange punkter på sin liste men trekker fram som eksempler:

— Regjeringen legger til grunn at det blir behov for nybygg til denne utdanningen. Det er jo positivt om regjeringen ønsker å investere i et nybygg knyttet til medisinutdanning ved UiS, men vår erfaring er at flere studieplasser ikke nødvendigvis fører til bevilgninger til nybygg. Faktisk har ikke UiS fått noen nybygg bevilget over statsbudsjettet siden 2006, tross at vi har fått mer enn 900 flere årsverk og 5000 flere studenter siden den gang, skriver Fitjar i sin kronikk.

Han poengterer at det nye helsevitenskapsbygget på sykehusområdet betaler UiS over egen ramme.

— Vi har ikke bedt om nybygg til medisinutdanningen. Arbeidsgruppen mener det er «gitt at en student trenger 20 m²». UiS har i dag arealer tilsvarende 11 m² per student. Dersom departementet mener det er gitt at vi trenger 20 m² per student, ser vi frem til omfattende byggeprosjekter ved UiS fremover, legger Fitjar ironisk til i kronikken.

Dette er løsningen i Stavanger

— Hvorfor mener dere løsningen i Stavanger blir rimeligere?

— Foreløpig har jo vi basert oss på en studiemodell der vi skal stå for de tre siste årene av en legeutdanning. I tillegg har vi hentet inn lokalt de midler som trengs for å dekke oppstartskostnader. Det vi trenger nå er studieplasser og finansiering av disse. Det er jo en billigere løsning enn hvis de etablerte universitetene skal ruste opp sine utdanninger der de er i dag, eller bygge ut andre steder. Når departementet og statsråden Ola Borten Moe argumenterer med at vår løsning er for dyr, så har man faktisk ikke hold i de virkelige tallene, svarer Fitjar.

Han legger til:

— I tillegg har de gamle universitetene meldt at kapasiteten er sprengt og at det vil kreve nyinvesteringer og bruk av desentrale studiemodeller for å øke kapasiteten. Da er det både rimeligere og mer fornuftig å bruke kapasiteten og infrastrukturen som finnes ved UiS.

Fitjar synes også at deres forslag om en samarbeidsmodell blir avspist lovlig kort med følgende setning i revidert nasjonalbudsjett:

«Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin.»

— De etablerte mot de nye

Sett fra Universitetet i Stavanger sitt ståsted er dette nok en sak der de etablerte universitetene tviholder på sine privileger framfor de nye universitetene.

— Vi ble veldig glad når man myket opp gradsforskriften. Vi har søkt både om psykologiutdanning og rettsvitenskap, og regner med å få svar fra Nokut i løpet av juni. Vi er spente, men har store forhåpninger til dette, vi har gode etablerte og store fagområder knyttet til begge disse fagområdene, sier Fitjar.

— Spiller Legeforeningen også en rolle her?

— Det skal jeg ikke uttale meg om. Vi har opplevd motstand først og fremst fra de etablerte medisinske fakultetene, sier Fitjar.

— For oss ser dette i hovedsak ut til at de gamle universitetene tviholder på at det bare er de som er store og gode nok til å utdanne leger i Norge. I tillegg har de fått departementet med på laget som lager en utredning som underbygger dette, men som ikke presenterer tall og fakta slik vi ser dem, sier Fitjar.

Flere leger - ikke flere fakulteter

Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdanningsminister er på sin side fast bestemt på at det å etablere en ny legeutdanning ved Universitetet i Stavanger ikke er en god ide.

— Flere medisinske fakultet vil innebære mindre utdanningskapasitet per krone, vanskeligere rekruttering av fagfolk, dårligere praksiskapasitet og kostbare nybygg. Da sier det seg selv at det er bedre bruk av offentlige ressurser å øke kapasiteten ved de allerede etablerte utdanningsinstitusjonene. Det viktigste er flere leger i Norge, ikke flere medisinske fakultet, skriver Ola Borten Moe i sitt svar til Rune Dahl Fitjar i Stavanger Aftenblad.

Regjeringen: — Vil svekke

— Flere medisinutdanninger vil øke rekrutteringsutfordringer og fragmentere fag- og forskningsmiljøene. Konkurranse om praksisplasser mellom flere medisinutdanninger innenfor samme helseregion vil svekke kapasitetsutnyttelsen, skriver regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett.

De legger til:

— Det er viktig at de eksisterende medisinutdanningene tar en større del av helsetjenesten i bruk i utdanning av leger. Dette skjer i økende grad, og desentrale studiemodeller er innført en rekke steder, for eksempel i Bodø, Hammerfest og Levanger. Flere er under etablering, for eksempel i Agder og Ålesund. Desentrale studiemodeller skiller seg fra ordinære praksisopphold i distriktene ved at studentene over tid bor, mottar undervisning og gjennomfører praksis i distriktene. Desentrale studiemodeller kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning, og utnytter ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene, mener regjeringen.

Utvider sørover

En av de som er fornøyd med at regjeringen ikke åpner for flere medisinfakultet i Norge og satser såkalt desentralt er Universitetet i Oslo. Grimstadutvalget anbefalte for tre år siden at Norge skulle utdanne 60 prosent flere leger ved egne universitet enn de gjorde da.

Universitetet i Oslo og Sørlandet sykehus HF på sin side jobber med en desentralisert utdanning for noen medisinstudenter i Agder, kalt UiO Campus sør.

Fra høsten 2023 vil de første medisinstudentene være på plass med undervisning fra UiO og nær praksis på Sørlandet sykehus. Planen er at UiO Campus sør skal tilby undervisning i to år av den kliniske delen av medisinstudiet.

— Studentene våre får erfaring med et lokalmiljø og en region. Det skal bli lettere for dem å velge Sørlandet som arbeidssted når de er ferdig med utdanningen, sier prodekan Elin Olaug Rosvold, i en artikkel på uio.no.

Kunnskapsdepartementets økonomiske kalkyle for ulike utvidelser av medsdinutdanning

Institusjon/samarbeidspartner Studieplasser Årlige kostnader Engangsinvesteringer
UiO og Helse Sør-Øst RHF100376.937430134.000.000
UiO og Helse Sør-Øst RHF210767.838.868627.100.000
UiB og Helse Vest RHF50186.413.413401.500.000
UiB og Helse Vest RHF100353.471.825401.500.000
NTNU og Helse Midt-Norge RHF31118.000.382105.000.000
NTNU og Helse Midt-Norge RHF45159 429 666105 000 000
UiT og Helse Nord RHF15*82.429.75418.000.000
UiT15**40.244.000
UiS og Helse Vest RHF70227.257.719245.000.000 – 497.000.000

*UiT øker kapasiteten med 15 studieplasser i 2022. Beregningen viser budsjetteffekten av å øke med 15 studieplasser utover de som kom i 2022. Kostnadene for Helse Nord RHF er for totalt 30 studenter. **Årlige kostnader for de 15 studieplassene som ble gitt til UiT i 2022 budsjettet når de er fullt opptrappet. Kun studieplassfinansiering. Det er flere usikkerhetsfaktorer som ikke fremkommer i tabellen.

Powered by Labrador CMS