Gi oss mer data om digitalisering
Studiebarometeret. Studiebarometeret er et nyttig verktøy som kan bli enda mer relevant hvis det kan gi oss mer finmasket informasjon på digitaliseringsfeltet og skjerper blikket på nettstudier, skriver rektor Cia Dunstrøm og prosjektleder for pedagogisk utvikling Helene Samuelsen ved Bjørknes høyskole.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studiebarometeret er et nyttig verktøy som kan bli enda mer relevant hvis det kan gi oss mer finmasket informasjon på digitaliseringsfeltet og skjerper blikket på nettstudier.
I motsetning til prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger opplever vi på Bjørknes Høyskole at data fra studiebarometeret er interessante og fruktbare grunnlag for videre refleksjon og utviklingsarbeid. Som en relativt liten og privat høyskole setter vi pris på å få gjennomarbeidede framstillinger av kompleks informasjon som gjør det mulig for oss å sammenligne oss med utdanningsnorge på sentrale områder, og bruke definerte parametere fra studiebarometeret som mål på egen utvikling.
Som en relativt liten og privat høyskole setter vi pris på å få gjennomarbeidede framstillinger av kompleks informasjon som gjør det mulig for oss å sammenligne oss med utdanningsnorge på sentrale områder.
Cia Dunstrøm og Helene Samuelsen
Men som både lærerstudent Maria Lehmann og rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, begge fra Høgskolen i Østfold skriver, mener også vi at det er grep som bør gjøres for å heve kvaliteten og nytten av undersøkelsen: Når kunnskapsdepartementet i 2017 hamrer fast både i kvalitetsmeldingen og i digitaliseringsstrategien for høyere utdanning at digitalisering er avgjørende – hvorfor måler vi ikke studentenes tilfredshet på det området med større grad av presisjon?
Vi har ingen ferdigtyggede løsninger for endringer i spørsmål eller hvordan framtidige spørsmålsbatterier burde se ut. Men når digitalisering og det å kombinere analoge og digitale læremidler og -miljøer i ulike tapninger holdes fram som premiss for livslang læring og nødvendig omstilling og fornyelse – hvorfor søker ikke barometeret etter grad av bruk, studentenes tilfredshet og opplevde læringsutbytte av for eksempel videoforelesninger, streamede forelesninger, webinarer, og gruppearbeid med og uten lærer i digitale rom?
Når digitaliseringsstrategien etterlyser nytenking om modeller for rene nettbaserte studier hadde det vært interessant å høre studentenes dom over disse forsøkene, og hvorvidt de tilrettelegger for blant annet aktiv læring. Og hvor viktig er det for nettstudenter at studiet de har valgt også innebærer møter ansikt til ansikt i fysiske rom? Når kvalitetsmeldingen slår fast at «studentene har behov for å bryne sine synspunkter og forståelser på andre. De lærer best når de er en del av det akademiske fellesskapet» (s. 51) – hvordan lykkes vi med å støtte også nettstudentene inn i læringsfelleskap med undervisere og medstudenter?
Med dette takker vi gjengen bak studiebarometeret for excelfiler og mange gode framstillinger av interessante data. Og melder oss på som sparrepartner når dere forhåpentligvis snart skal i gang med å styrke fokuset på digitalisering og nettstudier.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024