Garborg vil gjøre en forskjell: Sier tydelig nei til nikabforbud og ja til gratisprinsippet og kvotering

Publisert - Sist oppdatert
Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, har allerede gjort seg bemerket med sterke meninger om nikabforbud og heltidsstudenten. Her retter han også en pekefinger til Nybø om kvotering og autonomi, og oppfordrer studentene til å engasjere seg mer og bry seg mer om hverandre.

Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, har allerede gjort seg bemerket med sterke meninger om nikabforbud og heltidsstudenten. Her retter han også en pekefinger til Nybø om kvotering og autonomi, og oppfordrer studentene til å engasjere seg mer og bry seg mer om hverandre.

Studentleder. Bjørn Harald Hegreberg Garborg er sykepleiestudent, men det neste året skal han lede studentene på OsloMet. Garborg har allerede markert seg med en tydelig stemme mot nikabloven og for gratisprinsippet, heltidsstudenten og kvotering.

Bjørn Harald Hegreberg Garborg har bråstartet sin karriere som studentleder på OsloMet.

Han begynte i jobben 1. juli og allerede tidlig i måneden startet det med en twitter-debatt med blant annet OsloMet-rektor Curt Rice, som Garborg tok inn i Khronos spalter. Han avsluttet innlegget sitt med:

«Curt, jeg skjønner at det kan være vanskelig å sette seg inn i studentene sin situasjon i Norge i dag, og jeg er sikker på at du har dine argumenter, så jeg inviterer deg til å komme med dine tanker i en mer strukturert form enn på Twitter. »

Les også: Til Curt Rice: Det er enkelt å være mot studentkravet på Twitter

Saken handlet om studentkravet om studiestøtten som de mener må opp fra 1,1 G til 1,5 G (der G altså er grunnbeløpet i folketrygden).

Se også: Les Twitter-diskusjonen om her

— Gratis-prinsippet er under angrep, vi må være tydelige

— Jeg føler at opposisjonen mot gratisprinsippet innen norsk høyere utdanning vokser, og vi må være tydelige og direkte når vi argumenterer for hvorfor det er så viktig å beholde dette prinsippet, sier Garborg til Khrono, og fortsetter:

— En mulig uttesting av foretaksmodell og motstanden mot vårt krav om at studiestøtten bør økes til 1,5 G viser at vi må være tydelige på at vi må ha gratispinsippet intakt, sier Garborg.

Jeg føler at opposisjonen mot gratis-prinsippet innen norsk høyere utdanning vokser, og vi må være tydelige og direkte når vi argumenterer hvorfor det er så viktig å beholde dette prinsippet.
Bjørn Harald Hegreberg Garborg
Studentleder, osloMet

— Alle ønsker flinke studenter, det er vi enige om, men da må studentene blant annet ha 100 prosent fri til å studere. Dette gjelder i særlig grad studenter som har store prakiskrav og oppmøtekrav deretter, legger Garborg til.

Han understreker at han ikke er i mot at studentene også skaffer seg yrkes- og arbeidslivserfaring mens de studerer, men han har problemer med å forstå hvorfor ikke studentkravet på 1,5 G får større gjennomslag.

— Kravene til dagens studenter om at de skal studere på heltid blir større og større. De møter sterkere krav til prestasjoner og gjennomføringsevne. Studiestøtten har faktisk tidligere vært oppe i 1,5 G så det nivået må det være fullt mulig å oppnå igjen, understreker Garborg.

Rabalder rundt ny lov om ansiktsdekkende plagg

«Dersom jeg opplever at noen på OsloMet blir kastet ut av utdanningen på grunn av denne lovendringen, kommer jeg personlig til å møte opp i undervisning med finlandshette.»

Les også: Vil stille opp med finlandshette hvis noen blir utestengt av «nikab-lov»

Slik avsluttet Garborg et intervju med Khrono 1. august i forbindelse med at den nye loven om forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner trådte i kraft.

Loven sier at studenter og ansatte ikke har lov til å bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende.

— Et forslag som har til hensikt å stenge ute en gruppe mennesker fra høyere utdanning ikke er akseptabelt, og at vi ikke kommer til å gi oss før utdanning er tilgjengelig for alle, understreker Garborg på ny.

Han legger til at han er veldig glad for at hans egen rektor, Curt Rice, har vært så tydelig om hva han og OsloMet mener i saken, og at de her er helt enige.

— Så håper jeg at Curt heller ikke gir seg før loven er endret, legger Garborg til.

Mye respons, mest positivt

— Intervjuet med deg fikk stor oppmerksomhet, og var den mest delte saken på sosiale medier i Norge den dagen. Hvordan har responsen vært?

— Jeg forventet mye respons og den kom. Jeg må understreke at det har vært mest positivt, men også endel som ikke har forstått hva denne debatten handler om. Dette er ikke en debatt om for eller i mot nikab, men en debatt om at vi hverken kan eller skal stenge ute mennesker fra høyere utdanning på grunn av de klesplagg de bruker, sier Garborg og legger til:

— Nå må kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg velge mellom å ta dette av seg i offentlighet, eller å bli hjemme. Noen velger kanskje det første, men jeg mener at om dette lovtillegget gjør at bare en enkelt person blir tvunget til å droppe utdanning, så har det mistet sin hensikt, og heller skapt et større problem.

Garborg legger til at fram til i dag har de enkelte utdanningsinstitusjonene og fagområdene hatt mulighet til å styre dette selv, noe som har fungert fint etter hans mening.

— Curt: Finn en ny stor sak å skape motivasjon rundt

Garborg har både fått med seg at Curt Rice får mye ris for skilting på OsloMet for tiden, men også at Curt Rice søker seg til nye fire år på toppen av OsloMet.

— Hva tenker du om skiltingen?

— Jeg vil ikke legge meg så mye opp i det. Jeg tenker vel at vi bør samle oss og jobbe rundt større og viktige saker for universitetet, sier Garborg.

Om rektorsøknaden bemerker han først:

— Vi studentledere sitter stort sett bare i ett år, i sjeldne tilfeller to år, så vi er jo for utskiftninger, men når det er sagt:

— Jeg håper Curt Rice ,hvis han får fornyet tillit, finner en ny stor motiverende sak både for seg selv, men også for hele universitet, sier Garborg.

Han opplever at Curt Rice drev prosessen fram mot universitetsstatus på en god og inspirerende måte, men at han kanskje nå savner den samme spirit fra rektor.

— Jeg ser han trekker fram flere satsinger, jeg håper han finner en ny «universitetssak» til fordel for oss alle, sier Garborg.

Inspirert av sanitetsarbeid i forsvaret

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er altså egentlig sykepleiestudent og han er ferdig med andre år på sine studier der.

— Hvorfor sykepleier?

— Jeg ble inspirert i Forsvaret. Jeg tror faktisk det er ganske mange av guttene på sykepleieutdanningen som blir inspirert til å gå den veien fra Forsvaret, sier Garborg og legger til:

Iselin Nybø hevder at UH- sektoren trenger mer autonomi, men vil ikke gi oss den der vi faktisk har behov for den.
Bjørn Harald Hegreberg Garborg
Studentleder, OsloMet

— I Forsvaret er de som drive med sanitet og medisin virkelig noen av de kuleste gutta. Det er en helt annen tilnærming til sykepleiefaget enn i det sivile liv, trekker Garborg fram.

Sier ja til kvotering

— Du er en av ytterst få gutter på dine studier. Hvordan er det?

— På studiene merker jeg faktisk ikke så mye til det. Jeg tenker at for oss i min generasjon er det mindre kjønnsforskjeller enn det kanskje har vært i generasjoner før oss, men når jeg kommer ut i praksis og i arbeidslivet som sykepleier, der er det ekstremt store forskjeller.

— Hvordan da?

— Jeg har både jobbet steder der det er mange menn og noen steder der det nesten bare er kvinner. På kvinnearbeidsplassene er det nesten bare snakk om hus, barn og mensen, mens der det er mange menn samlet blir praten veldig raskt sexistisk. Ingen av delene er å foretrekke, og derfor er det så viktig at vi sikrer bedre kjønnsbalanse i endel yrker, understreker Garborg.

Han har fått med seg at Iselin Nybø har nektet Universitetet i Oslo å ta i bruk kvotering på psykologistudiene, under henvisning til at man ikke nådde grensen Stortinget hadde satt med at det måtte være under 20 prosent av det ene kjønnet før tiltak kunne tillates.

— Men det man glemmer her er at denne skjevheten har vært i utdanningen over svært mange år. Jeg mener at man også må ta med historiske tall når man gjør slike vurderinger. Jeg synes at man i slike tilfeller skal kunne se litt mellom fingrene, dersom dette har åpenbare fordeler for fagfeltet og samfunnet vi utdanner til. Iselin Nybø hevder at UH-sektoren trenger mer autonomi, men vil ikke gi oss den der vi faktisk har behov for den, sier Garborg.

— Vil være med på å bestemme

Garborg selv har sittet i Studentparlamentet ved OsloMet og daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Det var da han ble inspirert til ås øke seg til toppvervet blant studentene.

— Jeg ble nysgjerrig på å følge sakene videre inn mot ledelsen ved universitetet, og så vil jeg gjerne være med å bestemme litt, sier Garborg og legger til:

— Og så er jeg glad i å diskutere og snakke for meg.

— Engasjementet blant dagens studenter er ikke så høyt. Hvorfor er det sånn?

— Jeg tror kanskje min generasjon og de som kommer etter meg kanskje har hatt det litt for godt. Vi er ikke vant til å måtte slåss for våre rettigheter eller hatt behov for å kjempe for å få det bedre, men dette er bare litt synsing fra min side, legger han til.

Garborg trekker fram at om noen uker blir den nye studentundersøkelsen om helse og trivsel (Shot) blant studenter lagt fram.

— Mange av tallene fra forrige undersøkelse var nedslående. Det er svært mange ensomme studenter, og mange sliter psykisk. Vi har en stor jobb å gjøre med å skape enda bedre sosiale rammer rundt studiene, og bedre engasjementet blant studentene. Både for å sikre bedre kvalitet i utdanningen, men også med tanke på at vi kan bli enda flinkere til å ta vare på hverandre og våre medstudenter, sier Garborg og løper videre til nye møter.

Om en uke er det studiestart på OsloMet. Den første med status som universitet.

Fakta

Bjørn Harald Hegreberg Garborg

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er sykepleiestudent på OsloMet. Ferdig med andre året.

Fra 1. juli 2018-30. juni 2019, leder av studentparlamentet på OsloMet.

Har markert seg i twitter-debatt om gratisprinsippet og med utspill om nikabforbudet innen høyere utdanning.

De tre andre i arbeidsutvalget i Studentparlamentet på OsloMet er

  • Vilde Henningsgård, nestleder
  • Jeanett Indianne Andersen, læringsmiljøansvarlig
  • Egle Juodziukynaite, Fagpolitisk ansvarlig