Vil stille opp med finlandshette hvis noen blir utestengt av «nikab-lov»

Publisert - Sist oppdatert
Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, vil kjempe mot den nye loven som forbyr ansiktsdekkende plagg i undervisningen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, vil kjempe mot den nye loven som forbyr ansiktsdekkende plagg i undervisningen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lovforslag. Leder for Studentparlamentet på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, går ut med opprop mot loven om forbud mot ansiktsdekkende plagg. Han sier han stiller opp med finlandshette hvis noen studenter blir utestengt på OsloMet.

I dag trer den nye loven om forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner i kraft.

Loven sier at studenter og ansatte ikke har lov å bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende.

Mange motstandere

Det har vært mange innen akademia og høyere utdanning som har markert seg mot den nye loven.

Venstre modererte lovforslaget noe, slik at det ikke er et generelt forbud på hele campus, men i undervisningssituasjoner.

Dersom jeg opplever at noen på OsloMet blir kastet ut av utdanningen på grunn av denne lovendringen, kommer jeg personlig til å møte opp i undervisning med finlands-hette.
Bjørn Harald Hegreberg Garborg
Studentleder, OsloMet

Universitets- og høgskolerådet, Norsk Studentorganisasjon, Barneombudet, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og nesten alle universiteter og høgskoler har tidligere formidlet at de ikke støtter denne endringen.

Les også:

— Et forslag som stenger mennesker ute

Bjørn Harald Hegreberg Garborg startet opp som studentleder ved OsloMet 1. juli. Garborg er svært lite fornøyd med den nye loven.

— I dag ønsker vi igjen å formidle at et forslag som har som hensikt å stenge ute en gruppe mennesker fra høyere utdanning ikke er akseptabelt, og at vi ikke kommer til å gi oss før utdanning er tilgjengelig for alle, sier han til Khrono.

Og han legger til:

— Det største problemet med denne lovendringen er at den tar for seg et ikke- problem og gjør det til et problem. Nå må kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg velge mellom å ta dette av seg i offentlighet, eller å bli hjemme. Noen velger kanskje det første, men jeg mener at om dette lovtillegget gjør at bare en enkelt person blir tvunget til å droppe utdanning, så har det mistet sin hensikt, og heller skapt et større problem.

Garborg legger til at fram til i dag har de enkelte utdanningsinstitusjonene og fagområdene hatt mulighet til å styre dette selv, noe som har fungert fint etter hans mening.

Gir ikke opp motstanden

— Likevel mener flertallet på Stortinget at de vet best, da de likevel stemte gjennom forslaget. Studentene forsøkte å motarbeide forslaget, men selv om det gikk gjennom, så betyr det ikke at vi har gitt opp kampen, understreker Garborg til Khrono.

Garborg håper han får med seg alle som så langt har markert motstand mot loven i et opprop for å få omgjort den nye loven.

— UH- sektoren var mot forslaget, og jeg forventer at man da forholder seg til dette videre. Dersom jeg opplever at noen på OsloMet blir kastet ut av utdanningen på grunn av denne lovendringen, kommer jeg personlig til å møte opp i undervisning med finlandshette.

Fakta

Loven om forbud mot heldekkende ansiktsplagg

I dag, 1. august 2018, trer §7-9 i Lov om universiteter og høgskoler i kraft.

Den lyder:

​(1) Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet (1) Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

(2) En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Vedtak om bortvisning kan treffes av rektor eller den rektor bemyndiger. Vedtak om utestengning treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd. Vedtak om bortvisning eller utestengning kan påklages, jf. § 5-1.

(3) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes om å fjerne klesplagget. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.

(0 Tilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 85 (ikr. 1 aug 2018 iflg. res. 22 juni 2018 nr. 946).

1 Vedtatt som § 7-8, skal vel være § 7-9.)

Kilde: lovdata.no