Kronikk ● Nogueira, Bjørkan og Dale

Går det an å forske sammen med – og ikke kun for – sivilsamfunnet?

Hvordan fungerer det i praksis når forskere uten trening i medvirkningsmetoder får ansvar for økt samarbeid mellom forskere og andre samfunnsaktører?

Samproduksjon av kunnskap blir et stadig viktigere krav overfor forskere, som får ansvar ikke bare for at forskningsresultater skal gagne samfunnet, men at andres kunnskap påvirker hele forskningsprosessen, fra problemidentifisering til (mulige) løsningsforslag, skriver innleggsforfatterne.
Leticia Antunes Nogueira
Seniorforsker, Nordlandsforskning Leticia Antunes Nogueira
Maiken Bjørkan
Forsker II, Nordlandsforskning Maiken Bjørkan
Brigt Dale
Forskningsleder, Nordlandsforskning Brigt Dale
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er snart søknadssesong hos Norges Forskningsråd. Det kreves i stadig økende grad at akademia samarbeider med andre aktører – ofte omtalt som «sivilsamfunnet» – i prosjektene som finansieres. I september er det stort sett kompetanse- og samarbeidsprosjekter som lyses ut. Det betyr at forskere over hele landet nå jobber knallhardt for å få ferdig sine prosjektforslag, og i den prosessen mobiliserer de en god del aktører i næringsliv og samfunnet.

Ett felles mål ligger til grunn for alle søknadene: å møte vår tids utfordringer basert på toppmoderne kunnskap og teknologi. Dette er ikke tilfeldig. Dagens politikk-landskap for forskning, utvikling og innovasjon fører til at kunnskapen som produseres helst skal være anvendt og det er mye snakk om misjonsorientert innovasjonspolitikk. Men å virkeliggjøre prosjekter som skal endre verden over natten er slett ikke lett. Ikke minst krever det en aksept for at forskning alene ikke kan besvare alle spørsmål, ei heller løse alle utfordringer.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Denne anvendte forskningspolitikken og visjonen om at vitenskapsproduksjon skal være åpen, inkluderende og demokratisk operasjonaliseres gjennom det som kalles samproduksjon av kunnskap. Dette er basert på en anerkjennelse om at det finnes ulike typer kunnskap og et mangfold av eksperter, også utenfor forskerkollegiet og akademia. En annen sentral forståelse er at fakta og verdibaserte synspunkter ikke lar seg enkelt skille. Et eksempel er diskusjonen rundt «det grønne skiftet» og den omstillingen dette vil medføre.

Deler av debatten er preget av vitenskap og fakta, men det som virkelig gjennomsyrer den er et sammensurium av ulike sterke meninger, verdier, vaner, identiteter, bekymring for sosial urett begås, politisk ståsted, næringsinteresser og livssyn. Samproduksjon av kunnskap reflekterer at også Forskningsrådet i større grad finansierer forskning der kunnskapsproduksjon for politikk og forvaltning i viktige samfunnsspørsmål skal forstås som mer enn objektiv og verdinøytral forskningskunnskap, og skal inkludere et bredere kunnskapsgrunnlag. Denne utfordringen spilles så over til forskerne, som får ansvar ikke bare for at forskningsresultater skal gagne samfunnet, men at andres kunnskap påvirker hele forskningsprosessen, fra problemidentifisering til (mulige) løsningsforslag.

Innsatsen og tiden som investeres for å få et forskningsprosjekt finansiert er stor, og krever at det bygges nettverk både i og utenfor akademia, og en betydelig koordineringsinnsats. Dette fokuset har økt i takt med ideen om hvordan forskningsproduksjon skal gjøres: mens det tidligere ble utlyst prosjekter som skulle gjøre forskning for samfunnet, skal forskning nå gjøres for og med samfunnsaktører.

Innsatsen og tiden som investeres for å få et forskningsprosjekt finansiert er stor, og krever at det bygges nettverk både i og utenfor akademia, og en betydelig koordineringsinnsats.

Mange forskere har ikke faglig bakgrunner som forbereder dem på hvordan man kan jobbe med sivilsamfunnet både med tanke på involvering og kommunikasjon. Selv om noen er vant til å formidle forskningen sin for eksempel i kronikker, skjer dette som regel ikke i en dialog med brukerpartnere. Å jobbe sammen med praksiseksperter som likeverdige bidragsytere er nytt for mange, og krever innsikt i etiske problemstillinger, samt metoder som bidrar til å kartlegge utfordringer knyttet til for eksempel makt og kjønn. Vi vet av erfaring at det er mange forskere som lærer på sparket - gjennom prøving og feiling - de ferdigheter som trenges for å lykkes. Til det har samfunnsvitere et forsprang.

I en nylig publisert forskningsartikkel reflekterer vi over tidligere erfaringer fra tverrfaglige prosjekter der samproduksjon av kunnskap har vært en viktig metodikk. Vi peker på fem hovedpunkter som prosjektledere bør ha et fokus på for å lykkes:

  1. Samle prosjektdeltagerne gjennom et felles mål og ha oversikt over de ulike motivasjonene de har for å delta.
  2. Vær forsiktig med å forholde deg til konsensus som en «hellig gral». Selv om ideen om konsensus er forlokkende, er det ofte en flyktig tilstand i praksis. Med konsensus som mål står man i fare for å «forske seg bort» fra politiske og etiske utfordringer – det vil si å unngå de mest potente konfliktområder og de vanskeligste problemstillinger for å sikre konsensus - og dermed i praksis gjøre forskningsarbeidet mindre relevant.
  3. Oppmuntre til forståelse for og verdsettelse av forskjellige typer ekspertise. Praksiseksperter og fageksperter har ulikt ståsted og ulik kompetanse, men samarbeid krever sterkt fokus på og kvalitet i internkommunikasjon, og en kontinuerlig innsats med å skape forståelse og respekt for hverandres ståsted og meninger.
  4. Pass på at det finnes et trygt miljø for utveksling av pågående arbeid, og at den ikke lekkes ut. Det er ikke uvanlig at deling av kunnskap og meninger om kontroversielle temaer kan bety at deltakere innrømmer å ha gjort noe uetisk, ulovlig, diskrediterende eller som skader dem i noe måte. Tillit er derfor helt avgjørende.
  5. Ha forståelse for forskernes ønske om å etterstrebe nøytralitet i politisk belastede territorium. Samproduksjon av kunnskap presser forskere til å vise usikkerhet og presser dem ofte ut av komfortsonen. For dem kan omdømme og troverdighet stå på spill.

Reelt samarbeid innebærer mye mer enn å samle mennesker sammen i et rom (digitalt eller fysisk) og forvente at de greier å produsere kunnskap eller gi råd om noe. I en svært polarisert verden, det både er en økende skepsis og tillit til vitenskap, er det helt avgjørende at samproduksjon er noe mer enn en retorisk øvelse basert på byråkratiske krav fra finansieringskilder om brukermedvirkning og inkludering av praksiseksperter.

Med fare for å høres ut som vi gråter for vår syke mor, vil vi her slå et slag for samfunnsvitenskapens rolle for å få til samproduksjon av ulike slag. Samfunnsvitenskapelige metoder er et essensielt bindeledd for troverdighet, legitimitet og innflytelse i tverrfaglig forskning. Men det krever at det gjøres av folk som er trent i slike metoder, hvis ikke kan resultatet bli det motsatte: mer skepsis, mindre troverdighet og lavere legitimitet.

maiken bjørkan søknader leticia antunes nogueira meninger sivilsamfunnet samarbeid forskningsrådet debatt brigt dale anvendt forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS