statsbudsjettet

Ber om 500 mill. ekstra til innovasjon i næringslivet

Forskningsrådet melder om langt flere kvalifiserte søknader enn det er penger til.

Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO. Sammen med Forskningsrådet krever NHO mer penger til innovasjon og forskning neste år.
Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO. Sammen med Forskningsrådet krever NHO mer penger til innovasjon og forskning neste år.
Publisert Oppdatert

Regjeringen og Fremskrittspartiet sitter fortsatt og forhandler om enighet rundt statsbudsjettet for 2021.

Forskningsrådet og NHO med Abelia og Norsk Industri ønsker seg sårt tiltrengte midler til innovasjon som julegave fra forhandlingspartene.

— Vi ønsker 500 millioner ekstra til tiltakspakke nå eller i statsbudsjettet for 2021 til næringsrettet forskning – og støtteformen «innovasjonsprosjekter i næringslivet», forteller Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO og Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet, til Khrono.

NHO: Vil gi tydelig beskjed til regjeringen

Tveit og Fahlvik forklarer at bakgrunnen er at Forskningsrådet kan melde om langt flere kvalifiserte søknader enn det er penger til, samtidig som disse pengene kan brukes av bedrifter som sårt trenger å omstille seg under pandemien – og å bidra til omstillingen av landet.

— Flaggskipet i den næringsrettede forskningstøtten fra Forskningsrådet kalles innovasjonsprosjekter i næringslivet, kortform IPN, og er det mest sentrale virkemiddelet vi har for forskningsbasert innovasjon i bedrifter. Det treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer, sier Tveit og legger til:

Områdedirektør i forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
Områdedirektør i forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

— NHO ønsker å si tydelig ifra til regjeringen og Frp som nå forhandler om statsbudsjettet at dette må prioriteres, sier Tveit og legger til:

— Vi står midt en krevende krisesituasjon, som krever stor omstilling av oss alle. Forskning og innovasjon er selve grunnmuren for at vi kal lykkes i denne jobben. Vi ser en kjempevilje til omstilling gjennom nettopp innovasjon og forskning i bedriftene, og det er denne viljen vi ønsker skal få mer økonomisk drahjelp gjennom påfyll av ytterligere 500 millioner over statsbudsjettet.

Har delt 1,2 milliarder i år, men trenger mer

Fahlvik forteller at da Norge lukket ned i mars, fant Forskningsrådet ut at de skulle åpne for søknader og investering i bedrifter på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Normalt har det vært utdeling av prosjektmidler i desember.

— Vi åpnet opp og fikk mange søknader, første frist var i mai, neste var i august. Vi lurte på om de som ville søke hadde vært tidlig ute og tenkte kanskje at markedet var litt mettet, men vi fikk igjen et vell av nye søkere nå i høst, forteller Fahlvik.

Både Tveit og Fahlvik mener at man ikke har firet på kvalitetskravene til de prosjektene som har fått støtte, men at man ser nå at i siste runden blir innvilgingsprosenten betydelig lavere enn i 2019.

Fahlvik forteller at bedriftene har søkt om 1,8 milliarder kroner, og at det er ca 450 millioner å investere.

— Vi ønsker 500 millioner ekstra i 2021-budsjettet siden regjeringen ikke fant flere midler til IPN i krisepakken og siden Forskningsrådet gikk tom for penger i oktober i år. Med 500 millioner sikrer man at søknadene som har ligget siden oktober kan få midler, mens man samtidig har mer penger å dele ut til søknadene som kommer til å strømme inn i 2021, Forteller Tveit.

— Mange nye bedrifter på banen

— 50 prosent av bedriftene som i år har søkt har aldri søkt Forskningsrådet før, og vi ser prosjekter innenfor et langt større spekter enn tidligere. bedriftene adresserer store samfunns- og omstillingsutfordringer fra mange ulike vinkler, innen miljøteknologi, bygg og anlegg, havnæringene, reiseliv, ikt og helse, for å nevne noe, forteller Fahlvik.

Fahlvik og Tveit forteller også at gjennomgående viser prosjektene en god grønn, digitale omstilling der bærekraftsperspektiver er godt fanget opp.

De forteller også at det ligger innebygget i ordningen at bedrifter skal samarbeide med andre bedrifter og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland og at kunnskapen som framkommer gjennom arbeidet skal deles og spres.

— Med så mange gode søknader som ligger på bordet som nå ikke får penger så er det rett og slett mange forspilte muligheter. derfor må vi få mer penger på bordet nå, understreker Tveit.

De to understreker jo også at de siste tallene fra EUs forskningsprogrammer viser jo at Norge og norske prosjekter og bedrifter gjør det bedre og bedre også i europeisk sammenheng.

Nye tall viser at bare siden mai i år har norske aktører mottatt mer enn 2,2 milliarder kroner fra EU. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har uttrykt i en pressemelding at han er strålende fornøyd med utviklingen.

Les også: Så mange milliardar har EU gitt til norsk forsking og innovasjon

— Må ikke bremse, men akselere satsingen

Både Tveit og Fahlvik trekker fram at hele instituttsektoren er en svært viktig samarbeidspartner for bedriftene i disse innovasjons- og forskningsbaserte prosjektene det her handler om.

— Hvis man nå bremser opp og ikke gir mer gass på denne satsingen, rammer jo dette også hele instituttsektoren, understreker de to.

— Det alvorlige er at vi er helt avhengig av at næringslivet klarer den omstillingen alle nå må igjennom. Og får å lykkes også med bærekraftsmålene, er det forskning og innovasjon som er selve nøkkelen til å lykkes, sier de, og legger til:

— Det holder altså ikke med den samme summen i 2021 som vi har hatt i 2020. Vi har vært tydelige i våre innspill, men så langt ikke blitt hørt. Nå håper vi på å bli hørt over forhandlingsbordet, slik at man plusser på de nødvendige 500 millionene i neste års statsbudsjett.

Powered by Labrador CMS