Full ordkrig mellom tidligere ledere ved Rettsmedisinsk institutt

Dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken ble tidligere denne høsten omgjort. Spørsmålet som står igjen er hvordan han kunne bli dømt for drap han ikke begikk.

Olav Gunnar Ballo, direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) fra høsten 2009 til mai 2010, mener at instituttet, som nå heter avdeling for rettsmedisinske fag, bør underlegges en offentlig gransking for sin rolle. Det skriver Ballo i en kronikk i Politiforum.

Bakgrunnen er i korte trekk at forsvarsadvokatene til Viggo Kristiansen ønsket å få DNA-bevis fra Baneheia-saken analysert av andre enn Rettsmedisinsk institutt i 2009.

Da fikk de oppgitt at alle DNA-bevis var destruert, men det kom senere fram at det fremdeles eksisterte 199 reagensrør med DNA-bevis gjenglemt i en fryser. Analysene fra disse DNA-bevisene har vært sentrale i frikjennelsen av Kristiansen.

baneheia-saken

Olav Gunnar Ballo vil at politiet skal etterforske Rettsmedisinsk institutt

Forsvarer seg selv

Frikjennelsen av Kristiansen og den fullstendige frikjennelsen av fetteren i Birgitte Tengs-saken, gjør at bruken av rettsmedisinske sakkyndige i norske rettssaler bør granskes, mener Ballo. Også tiden han selv var direktør.

Han retter særlig hard skyts mot tidligere seksjonsleder ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg.

Han mener Mevåg, som var rettsmedisinsk sakkyndig i Baneheia-saken, har vært del av en kultur som det er viktig å rydde opp i.

«Mevåg, som nå er pensjonist, kan ikke bære ansvar for forholdene slik de framstår i dag. Men hun har vært del av en kultur som det er viktig å få ryddet opp i, og som krever en innsats utenfra, siden flere tiår nå har gått uten at man internt har lyktes med dette», skriver Ballo.

Da Mevåg vitnet i Baneheia-saken på begynnelsen av 2000-tallet, slo hun fast at det med sikkerhet var funnet DNA fra to ulike menn på åstedet. Dette ble et helt sentralt fundament for Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett, da de dømte Kristiansen.

Mevåg mener på sin side at Ballo kommer med «grove, usanne (og injurierende) anklager». I en kronikk i Politiforum forsvarer hun seg selv.

Hun mener at hun i rettssaken opplyste at DNA-typen som ble observert i begge prøvene, «var vanlig forekommende i den mannlige befolkning og derfor hadde meget liten bevismessig betydning».

«Er på villspor»

«Påstandene fra Ballo viser at han er på villspor i beskrivelsen av min rolle som sakkyndig i straffesakene i begynnelsen av dette århundret», fortsetter hun.

«Det er åpenbart at han ikke har satt seg inn hva som fremgår av RMIs sakkyndige erklæring, byrettens og lagmannsrettens avgjørelser og rettsreferater fra en rekke aviser og TV-kanaler».

Mevåg kommenterer også påstanden om at hun bevisst holdt bevis skjult da forsvarsadvokatene til Kristiansen ønsket å analysere DNA-bevisene på nytt.

«Ifølge Ballo skal jeg overfor advokat Klomsæt ha uttalt at materialet var destruert. Så vidt jeg husker sa jeg at RMI — etter at man først hadde sett etter materialet uten å finne det — ikke lenger var i besittelse av materialet».

baneheia-saken

Rettsmedisinsk institutt sviktet i Baneheia-saken, mener eks-direktør Ballo

Kritiserer UiO-ledelsen

Ballo har tidligere rettet kritikk mot måten ledelsen ved Universitetet i Oslo, som Rettsmedisinsk institutt var underlagt på den tiden, håndterte situasjonen.

Ballo og ledelsen ved Det medisinske fakultet ønsket å rydde opp i arbeidsmiljøproblemer og var i ferd med å omorganisere Rettsmedisinsk institutt.

Men rett før det første møtet der omorganiseringen skulle settes i verk, grep universitetsledelsen inn og flyttet ansvaret for instituttet ut av Det medisinske fakultet til å bli liggende direkte under universitetsledelsen, men med et eget interimstyre.

Dette kritiserer Mevåg i innlegget sitt.

«Jeg vet ikke om det her har noen hensikt å imøtegå hans mange feilaktige påstander, selv om det er svært kritikkverdig å gå ut mot tidligere medarbeidere slik han her gjør».

Hun påpeker også at det har oppstått en rekke konflikter i «tilknytning til hans lederutøvelse i ulike stillinger, se for eksempel En folkefiende».

Den saken handler om Ballos tid som kommuneoverlege, og en hendelse der influensavaksiner til eldre ble liggende ubrukt. 10 av 14 beboere på et sykehjem døde av influensalignende symptomer. Ballo ønsket at det skulle føres tilsyn med helsetjenestene i Loppa kommune, men han ble motarbeidet internt. Til slutt ble det ført tilsyn, og konklusjonen var at Loppa kommune hadde ikke gitt forsvarlige helsetjenester.