baneheia-saken
Olav Gunnar Ballo vil at politiet skal etterforske Rettsmedisinsk institutt
Olav Gunnar Ballo, lege og tidligere SV-politiker, mener Rettsmedisinsk institutt har gjort svært alvorlige feil i Baneheia-saken og vil ha etterforskning.
– Om ikke rettssystemet nå snur hver stein for å finne ut hva som gikk galt, svikter det igjen, sier Ballo til Dagsavisen.
For snart to uker siden publiserte Politiforum en lang sak om en rapport Ballo har skrevet til advokat Sigurd Klomsæt om sin tid som direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) som den gang var en del av Universitetet i Oslo.
Som Khrono også har skrevet, mener Ballo at det hersket en ukultur ved instituttet som kan ha fått følger for Baneheia-saken.
Den tidligere SV-politikeren ledet RMI i ni måneder fra 2009 og fram til mai i 2010.
Fant 199 reagensrør
Ballo kritiserer RMI for to forhold:
- Bente Mevåg, som var leder for Seksjon for biologiske spor ved instituttet, skal ifølge Viggo Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt ha sagt til ham at DNA-materialet fra Baneheia-saken var destruert. Senere fant ansatte på RMI hele 199 reagensrør med DNA fra Baneheiasaken i en fryser på instituttet.
- Det andre forholdet er at Ballo mener instituttet presenterte DNA-funnene i retten på en måte som var mer egnet til «å villede enn å veilede» og at det ble skapt et inntrykk av at materialet stammet fra to gjerningspersoner, uten at det ble tatt nødvendige forbehold om usikkerheten som var knyttet til funnene.
— Hører hjemme i rettsapparatet
– Denne saken hører hjemme i rettsapparatet. I en så alvorlig sak må de ansvarlige stilles til ansvar for feilene som er begått. Det holder ikke lenger å si at «dette har jeg ingen kommentar til», sier Ballo til Dagsavisen.
Avisen har kontaktet Bente Mevåg, som i dag er pensjonist. Hun vil ikke la seg intervjue om kritikken som rettes mot henne og instituttet.
Avdelingsleder ved Rettsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus , Truls Simensen, har imidlertid tidligere kommentert kritikken i Khrono.
— Hvis man skal lete etter feil gjort for 20 år siden, kan man ikke vurdere opp mot dagens standarder, spesielt hva gjelder teknologi og sakkyndighetsvurderinger. Det har vært en stor utvikling når det gjelder DNA-analyser, som de sakkyndige kan basere sine vurderinger på, sa han til Khrono i oktober.
(©NTB)
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet