Full forvirring om ny rektorlønn i Bergen

1.592.000 kroner i året eller 1.688.000 kroner i årslønn til rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen? Det er spørsmålet.

Svarene er forskjellige alt ettersom hvem du spør.

Khrono har i dag publisert en oversikt over hva samtlige universitets- og høgskolerektorer i landet tjener.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen havner på en 6.plass på lista over statsansatte rektorer, med rett i underkant av 1,6 millioner kroner i året. Men muligens skulle hun vært på 3.plass med nærmere 1,7 millioner i årslønn.

Etter det Khrono forstår kan det være Kunnskapsdepartementet som har skapt forvirring rundt den nylig påtroppende UiB-rektorens lønn.

Forvirringen handler om hvilken måte man skal beregne lønnen til valgte rektorer ved landets universiteter og høgskoler på.

Rektor Hagen har siden hun tiltrådte som valgt rektor 1.august hatt en årslønn på 1.592.000 kroner. Dette er 2,7 prosent mer enn det avgåtte rektor Dag Rune Olsen ville hatt dersom han hadde vært rektor perioden ut. Olsen gikk av i januar og hadde da en årslønn på 1.533.500 kroner i året.

Som prorektor ved UiB tok Hagen over jobben på midlertidig basis da Dag Rune Olsen valgte å gå av åtte måneder før tiden.

Møte med departementet

Hun ble senere valgt til rektor. Da lønna hennes endelig skulle fastsettes, måtte universitetsdirektør Robert Rastad be Kunnskapsdepartementet om råd.

Departementet sendte i juni et brev til samtlige statlige universiteter og høgskoler. I brevet skrev departementet at toppledere kan få en lønnsøkning på maksimalt 2,7 prosent. Dette skulle gjelde uavhengig av om økningen skyldes nyansettelse eller lønnstillegg.

Et møte ble avholdt mellom UiB og Universitetet i Oslo (UiO) og departementsråden og en ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet der rektorlønn ved universiteter med valgte rektorer og direktører på statens lederprogram var tema. Dette gjelder kun to universiteter; nemlig UiB og UiO.

Det finnes nemlig en avtale om Honorering av valgte rektorer, inngått mellom ulike fagforbund og Kunnskapsdepartementet i 2013.

— Slik jeg oppfattet det skulle vi ikke bruke den gamle avtalen, fordi den ble fremforhandlet i en tid med et annet toppledersystem. Det var mitt første lønnsoppgjør som universitetsdirektør, og jeg søkte veiledning fra Kunnskapsdepartementet, sier Rastad til Khrono om hvordan han fastsatte rektors lønn.

(Saken fortsetter under bildet).

450.000 kroner

I avtalen fra 2013 mellom Kunnskapsdepartementet og ansattes organisasjoner heter det at;

«Godtgjørelse for vervet som rektor ved universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler hvor direktør er på lederlønnssystemet i staten, gis med et kronetillegg som tilsvarer differansen mellom lønn i ordinær stilling og 110 % av basislønn for direktøren.» I tillegg til dette er det spesifisert at «Kronetillegget skal imidlertid minst utgjøre: 450.000 kroner ved Universitetet i Bergen».

Margareth Hagen har ifølge HR-avdelingen ved UiB en professorlønn som er plassert på lønnstrinn 97, det vil si 1.238.400 kroner.

Denne lønnsplasseringen ble framforhandlet i sommer og vil være den årslønna hun vil få den dagen hun går av som rektor og tilbake i sin ordinære professorstilling.

Legger vi til 450.000 kroner på toppen av dette, ville årslønna til Hagen som rektor utgjøre 1.688.400 kroner. Nesten 100.000 mer enn den lønna hun har i dag.

Gjelder ikke lenger

Men Rastad forklarer til Khrono at han oppfattet at beskjeden fra departementet i møtet var at avtalen fra 2013 ikke var gjeldende lenger.

I fellesmøtet mellom Kunnskapsdepartementet, UiO og UiB var beskjeden ifølge Rastad at den nye rektorlønna ved UiB ikke kunne være høyere enn 2,7 prosent økning av sittende rektors (Dag Rune Olsen red.mrk) lønn.

Universitetsdirektør Rastad sier til Khrono at han i ettertid har tatt ny kontakt med departementet for å forsikre seg om at han hadde forstått beskjeden riktig, og sier at det fikk han bekreftet muntlig.

Departementsråd Petter Skarheim i Kunnskapsdepartementet bekrefter i en e-post til Khrono at departementet mener at protokollen fra 2013 er utdatert.

— Kunnskapsdepartementet sendte i juni et brev til de statlige universitetene og høgskolene om at topplederne maksimalt kan få en lønnsøkning i 2021 på 2,7 prosent, som var rammen for frontfagene. Dette gjelder uavhengig av om økningen skyldes nyansettelse eller lønnstillegg, mener han.

Han viser til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på alle sidene av lederlønnssystemet. Etter planen skal utvalget levere sin rapport i juni neste år.

— Kunnskapsdepartementet ønsker i etterkant av rapporten å se på den fremtidige modellen for avlønning av rektorer, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig for systemet. I den prosessen ønsker vi også å ha en dialog med de berørte organisasjonene, skriver Skarheim.

Uklart

Rastad poengterer at han ikke har hatt til hensikt å holde rektors lønn lavere enn avtaler skulle tilsi, og at andre universiteter og høgskoler ikke ser ut til å ha fått samme instruks som UiB og UiO fikk av Kunnskapsdepartementet.

— Dette får Kunnskapsdepartementet gjøre sine vurderinger av, men jeg registrerer at det virker som ikke alle andre universiteter og høgskoler har brukt rammene som vi ble presentert, sier han.

(Saken fortsetter under bildet).

Både NTL og Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen reagerer på opplysningene om at Kunnskapsdepartementet mener at avtalen om rektorhonorar fra 2013 ikke gjelder lenger.

— Det er ikke slik at én part kan avskaffe en avtale, sier hovedtillitsvalgt og styremedlem ved Universitetet i Bergen, Jørgen Melve til Khrono.

— Så du mener at avtalen fra 2013 fortsatt gjelder og at rektor Hagen skal ha lønn deretter?

— Jeg kan ikke skjønne annet enn at avtalen fortsatt gjelder. Vi har i hvertfall ikke blitt opplyst om noe annet, sier Melve.

Heller ikke hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB og styremedlem ved universitetet, Steinar Vagstad, har hørt noe om at avtalen med Kunnskapsdepartementet skal være avsluttet.

Hagen var opptatt med styremøte torsdag formiddag, men skriver i en SMS at hun har fått en lønnsavtale «som jeg mener er grei». Utover det har hun ingen kommentar til saken.

Det var tilsvarende forvirring om lønn til sittende rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo da universitetsdirektør Arne Benjaminsen ble ansatt med en høyere lønn enn den forrige direktøren ved UiO i 2019.

Departementet: Komplisert

Ifølge Uniforum mente også departementet den gangen av avtalen fra 2013 var utgått på dato fordi den var basert på et annet lederlønnssystem enn dagens.

Og departementet sendte følgende svar på e-post til Uniforum i desember 2018:

«Det er styret som fastsetter rektors lønn. Men, grunnlaget for slik fastsettelse er forankret i en fremforhandlet protokoll mellom Kunnskapsdepartementet og arbeidstakerorganisasjoner tilbake i 2013. Rektors lønn er i denne protokollen blant annet knyttet opp til lederlønnssystemet som direktøren er omfattet av. Problemet er at lederlønnssystemet er endret siden 2013. Dette vanskeliggjør fastsettelsen av rektors lønn. Vi har vært i dialog med UiO og det er ingen uenighet mellom departementet og UiO, som i brevet ber om hjelp til å tolke protokollen. Pga endringen i lederlønnssystemet er saken komplisert og vi har derfor enda ikke besvart henvendelsen fra UiO, men det jobbes med saken».

Universitetet i Oslo ønsket å gi påtroppende universitetsdirektør en lønn på 1,6 millioner i året, men departementet sa nei og satt ned lønnen med 50.000 kroner. Men den fikk likevel påvirkning for rektors lønn.

To av universitetsdirektørene er en del av statens lederlønnssystem, det er direktørene ved Universitetet i Bergen, Robert Rastad og Universitetet i Oslo, Arne Bejanminsen. Også to av landets rektorer er en del av samme lederlønnssystem, det er rektorene ved NTNU, Anne Borg og NHH-rektor Øystein Thøgersen.

Les også

Rice skal lede landets minste universitet. Fortsetter blant de høyest lønte