Frykter utviklingsvtaler vil gi mindre penger til de private

(Saken er oppdatert)

Enn så lenge har ikke de mange private høyere utdanningsinstitusjonene vært en del av ordningen med utviklingsavtaler med staten.

De får deler av sin finansiering gjennom staten, og to av de kristne private høgskolene sier nå at de er åpne for å bli en del av ordningen. Hvis ikke frykter de å tape økonomisk.

Hvordan skal universitetene og høgskolene finansieres? Det diskuteres høyt og lavt for tiden, etter at et finansieringsutvalg (Hatlenutvalget) nylig leverte sin anbefaling.

Hatlenutvalget foreslår blant annet at det skal være langt færre resultatbaserte indikatorer (som publiseringsindikatoren) og mer vekt på «utviklingsavtaler», som de mener det bør følge finansiering med.

Man begynte med slike utviklingsavtaler i 2016. Formålet er blant annet å løfte utdanningsinstitusjonene på områder der de ikke presterer som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.

Ønsker fortsatt mulighet til å «satse på forskning »

— Mitt inntrykk både fra Hatlenutvalget og statsråden er at utviklingsavtalene skal erstatte drivet som publiseringsindikatorer og annet førte med seg. Spørsmålet er jo nå hva de private høgskolene skal tenke. Det gjør ikke noe at det ikke kommer føringer, men vi vil heller ikke være i stand til å utvikle oss i den retningen vi ønsker hvis budsjettet senere er helt flatt, sier rektor ved MF vitenskapelige høyskole, Vidar L. Haanes til Khrono.

— Hva mener du med det?

— Vi vil for eksempel ikke få uttelling for å jobbe mye hardere med forskning, slik vi faktisk har gjort de siste årene. Så langt har denne satsingen gitt oss mulighet til å vokse, og da har insentivene vært viktige, sier han.

— Så du er kritisk til å fjerne mange indikatorer?

— Jeg er litt kritisk, men det er helt greit. Jeg håper bare det fortsatt kan være en viss økning i bevilgninger til forskning, slik at vi kan fortsette å satse på det. Dette er et spørsmål som vi bør ha en samtale med departementet om, sier han.

Vidar Haanes sier han er enig med rektor Curt Rice og Svein Stølen i at det er lite sannsynlig at det kommer friske penger inn, om det blir slik at det skal knyttes finansiering til utviklingsavtalene.

— Så hvis de statlige institusjonene får penger knyttet til utviklingsavtalene, vil det høyst sannsynlig hentes fra fellespotten, som jo da vil føre til at de private institusjonene får mindre. Jeg er kritisk til dette i seg selv.

Lite ideelt møte

Haanes sier at utviklingsavtalene har vært et tema flere ganger blant de private høgskolene.

— Vi har diskutert om vi vil være tjent med en utviklingsavtale eller ikke. Det ville i så fall vært av en annen karakter enn for de statlige, sier han.

Haanes forteller at fram til nå har de private institusjonene pleid å ha et felles dialogmøte med Kunnskapsdepartementet, men på grunn av pandemien har de ikke hatt dette på lang tid.

— For tre år siden møttes vi alle i to timer i et auditorium. Det fungerte ikke så godt, sier Haanes.

Ikke bekymret for overstyring

Også rektor ved den private VID Vitenskapelige Høgskole, Bård Mæland, er åpen for å få en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. Han mener det er nødvendig å løfte dette spørsmålet nå, ettersom Hatlenutvalget ikke drøfter hvorvidt ordningen med utviklingsavtaler også skal gjelde private institusjoner i sin rapport.

— Vi er positive til å ha en utviklingsavtale med departementet, men det vil i så fall være en politisk endring. Da må regjeringen begrunne hvorfor dette også skal gjelde for de private, sier han til Khrono.

Mæland sier han tror det er fullt mulig at en slik utviklingsavtale kan knyttes til utvikling av Vid på områder som både de og departementet ser seg tjent med.

Rektoren mener at siden Kunnskapsdepartementet ikke er eier av de private høgskolene vil det være viktig å få avklart hva en slik avtale skal representere.

— Jeg tror det er mulig å finne en måte å gjøre dette på, men det er helt upløyd mark. Jeg er for øvrig ikke blant dem som er veldig bekymret for at dette vil representere overstyring av det strategiske handlingsrommet til styrene rundt omkring, sier han.

— Hvorfor ikke?

— Man vil jo uansett ha en dialog med Kunnskapsdepartementet, som er oppdragsgiver, om tilskudd. Om rammen for dette er en utviklingsavtale er det helt fint, sier han.

Som Khrono tidligere har skrevet er flere rektorer ved de offentlige universitetene bekymret for at det skal knyttes penger til utviklingsavtalene, slik Hatlenutvalget foreslår.

Men verken rektor ved MF vitenskapelige høyskole eller Vid vitenskapelige høgskole har noen problemer med det.

— Vid har ingen prinsipielle innvendinger mot at det eventuelt knyttes økonomi til utviklingsavtaler som inngår, sier Bård Mæland.

Frykter redusert autonomi og mer byråkrati

Handelshøyskolen BI er derimot ikke interessert i å bli en del av utviklingsavtale-regimet. Rektor Inge Jan Henjesand skriver i en epost til Khrono at de er fornøyd med slik situasjonen er i dag, der de forholder seg til sektormål, har dialogmøte og får et årlig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet.

— BI synes dagens finansieringsmodell fungerer godt. Modellen gir forutsigbarhet når det gjelder den andelen av vår finansiering som kommer over statsbudsjettet. BI eies ikke av staten og må skaffe 80 prosent av vår finansiering gjennom å levere høy kvalitet i utdanning, forskning og i vår relasjon til nærings- og samfunnsliv, skriver han.

Henjesand mener det er vanskelig å se hvordan en eventuell utviklingsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og BI skal utformes på en slik måte at den kan erstatte forutsigbarheten i finansieringsmodellen slik den er i dag.

— For BI kan en utviklingsavtale som erstatter eksisterende indikatorer bety redusert autonomi, sterkere statlig styring og mer byråkrati.

Kunnskapsdepartementet svarer

Fredag ettermiddag svarer Kunnskapsdepartementet på Khronos spørsmål om dette:

«Private høyskoler med statstilskudd har ikke utviklingsavtaler, og Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å lage egne utviklingsavtaler for disse institusjonene,» opplyser Kunnskapsdepartementet.

«De private høyskolene omfattes av sektormålene som Kunnskapsdepartementet styrer etter, og departementet følger de opp gjennom den ordinære tilskuddsforvaltningen og dialogmøter. Hatlenutvalgets rapport er nå på høring, og vi må derfor komme tilbake til spørsmålet om det skal følge finansiering med utviklingsavtalene».

Endringslogg: KD sitt svar ble lagt inn 08.04.22, kl. 13.34