Frykter nedbygging av lærer­utdanningene. Ble ikke hørt

Drastisk fall i søkertall, nedgang i den resultatbaserte finansieringen, og omfattende kostnader til obligatorisk praksis er i ferd med å føre landets lærerutdanninger inn i et alvorlig økonomisk uføre.

— Vår store bekymring er at det ikke vil være mulig å utdanne lærere i alle skolens fag i hele landet og vi får en nedbygging av landets lærerutdanninger i årene framover.

Det sa Asle Holthe, lærerdekan ved Høgskulen på Vestlandet og leder for UHR Lærerutdanning, lærerutdanningene i Universitets- og høgskolerådet (UHR), da han delte sin bekymring på styremøtet i rådet onsdag.

I UHR Lærerutdanning er alle landets lærerutdannere medlemmer.

I 2023 var det historisk få som begynte på lærerutdanningene og 35 prosent av studieplassene sto tomme. Når studieplasser blir stående tomme, uteblir også deler av den resultatbaserte finansieringen uteblir, i tillegg til at kostnadene i forbindelse med praksis ikke finansieres.

Så sent som tirsdag skrev Khrono om lærerutdanningen ved NTNU hvor dekanen nå varsler at gavepensjon, sluttpakker og i ytterste konsekvens oppsigelser kan bli nødvendig for å rydde opp i de økonomiske problemene ved instituttet.

— I liten grad hørt

Asle Holthe sier at han opplever at UHR Lærerutdanning i liten grad ble hørt i styret for Universitets- og høgskolerådet.

Ifølge vedtaket fra styremøtet vil UHR vurdere om innspillet fra UHR Lærerutdanning skal tas med i budsjettinnspillet til statsbudsjettet for 2026.

— Vedtaket er lite offensivt og bidrar i liten grad til å løse den nasjonale krisen som lærerutdanningene står i, sier Holthe etter styremøtet.

Holthe viser til at den økonomiske situasjonen for lærerutdanningene har bekymret UHR Lærerutdanning over tid.

— Bekymringen er at vi bygger ned kvalitet og bredde i lærerutdanningene som en følge av at søkerne svikter. Nå vi så har bygget ned, vil vi ikke ha kapasitet når søkningen øker igjen, sier han.

Oppsigelser

Kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning

Ønsket friske penger

Han fikk ikke styret med seg på forslag om at UHR må be om at lærerutdanningene får tildelt friske midler i revidert budsjett for 2024. Heller ikke fikk han styret med på at de økonomiske konsekvensene av krisen i lærerutdanningene må være en faktor i behandlingen av statsbudsjett for 2025, eller at UHR ber om friske midler til lærerutdanningene på statsbudsjettet for 2026.

Styreleder Sunniva Whittaker sa at det ikke er aktuelt å fremme et eget budsjettinnspill om lærerutdanningene.

— Budsjettinnspill må komme samlet fra UHR og det er flere enn lærerutdanningene som har utfordringer, påpekte hun.

Nektes egne innspill

Asle Holthe påpekte under møtet at han finner det veldig kunstig at ikke UHR Lærerutdanning kan komme med egne budsjettinnspill, men at alt som har med økonomi å gjøre, må gå via UHR-styret.

— Vi mener at UHR Lærerutdanning må kunne ta dette opp med myndighetene. Vi blir veldig bundet når vi ikke kan gjøre det, sa han.

I etterkant av møtet sier Holthe at UHR Lærerutdanning må forholde seg til at styret ikke vil at de skal komme med egne skriftlige budsjettinnspill til myndighetene.

— Denne saken viser at det er uheldig, men det er slik styret ønsker det. Nå må vi i stedet bruke andre kanaler for å få fram vår situasjonsbeskrivelse. At dette er en sak regjeringen er bekymret for er tydelig, ikke minst er det en grunn til at regjeringen nylig lanserte en egen strategi for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene og læreryrket, sier han. 

«Fraksjonerer ikke»

Nestleder i UHR-styret, rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, sa i møtet at han deler bekymringen til lærerutdannerne, men: 

— Politiske statement må komme fra styret. Vi fraksjonerer ikke. Det er vanskelig å bruke UHR for å få økt satsene til bestemte utdanninger, sa han.

Flere i styret påpekte at mer penger ikke gjør noe med hovedproblemet, den dramatiske svikten i søkertall.

— Hvis hovedutfordringen er at søkertallene faller, hvordan kan svaret være mer penger, spurte Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger.

Svein Stølen påpekte at det er flere utdanninger på ulike fagområder som sliter.

— Hos oss sliter for eksempel realfagslektor forferdelig, men jeg tror ikke jeg får flere søkere med mer penger. Institusjonene selv må argumentere for det, hvis de trenger mer midler til bestemte utdanninger, sa Stølen.

Andre var inne på at læreryrket må bli mer attraktivt hvis krisen i lærerutdanningene skal kunne løses, og at det ikke nødvendigvis er noe feil med utdanningene.

— UHR bør peke på arbeidslivet og si at her må dere sikre et godt arbeidsliv slik at vi får den rekrutteringen vi trenger, sa leder i Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, uttrykte stor forståelse for bekymringene til UHR Lærerutdanning,

— Spørsmålet er om vi forsømte oss da vi ikke spilte dette inn til 2025-budsjettet. UHR Lærerutdanning oppfatter at vi er i en nasjonalt særdeles vanskelig situasjon. Skal vårt signal være at studieplasser må omfordeles eller skal signalet heller være at noe stort er i spill nå, spurte han.

samordna opptak

Søkning til lærerutdanning stuper: — Svært bekymringsfullt

Har allerede sendt sine innspill

Ifølge saksframlegget var begrunnelsen for ikke å be om økte midler til lærerutdanningene på statsbudsjettet for 2025 at styret allerede har vedtatt prioriteringer som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet. 

— Dersom styret ønsker å løfte situasjonen for lærerutdanningene inn mot 2025-budsjettet, så vil det i så fall være som en ekstra prioritering, noe som potensielt kan svekke de prioriterte sakene som allerede er løftet frem, påpeker generalsekretær Nina Sandberg i saksframlegget.