pandemi
Frykter dårligere læringsutbytte etter mindre praksis
Praksis uten pasienter, lokal nedstenging, mindre klasseledelse og stengte helsestasjoner er noe av det som gjør at mange studenter har fått mindre, og i noen tilfeller, dårligere praksis.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Utdanninger innenfor helse- og sosialfag og lærerutdanning har forskriftsfestet hvor mye praksis studentene skal ha i løpet av utdanningen sin. Men som med så mye annet, har pandemien slått inn også her.
Nå har Kunnskapsdepartementet (KD) bedt utdanningsinstitusjonene om å komme med tilbakemeldinger på hvordan det så langt har gått denne koronavåren.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Konklusjonen er at det varierer. Noen av institusjonene melder tilbake at praksis har gått som normalt. Andre melder om problemer:
- Krevende å skaffe praksisplasser innen noen fagfelt, som fysioterapi
- Mindre aktivitet hos frivillige organisasjoner, som gjør at noen av fagene i barnevernutdanningen har hatt problemer med å få praksisplass
- Lektorstudenter som må undervise hjemmefra og får mindre erfaring med klasseledelse
Har gjort endringer
Susanne Solvi Fagerbakke har med seg den tre uker gamle datteren sin til helsestasjonen.
Utenfor venterommet henger det flere oppslag om avstand og antall mennesker som kan samles, og barselgrupper, med flere foreldre og barn, eksisterer for øyeblikket ikke - selvsagt av smitteverngrunner.
Men hit, for å blant annet undersøke den lille jenta som kanskje skal hete Oline, får studenter også komme.
Slik har det ikke vært overalt i landet. Høgskulen på Vestlandet skriver i sin tilbakemelding at stengte helsestasjoner eller helsestasjoner med strenge restriksjoner har gjort at studentene som skulle hatt kortere praksisperioder der, rett og slett ikke har kunnet ha fysisk praksis.
— Den største utfordringen har vært å holde oppe kommunikasjonen med et stort og vidt felt, sier Randi Skår.
Hun er dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). HVL strekker seg fra Haugesund i sør til Førde og Sogndal i nord, og har både lærer- og helsefaglige utdanninger på flere campus.
Skår forteller at høgskolen har samarbeid med 51 kommuner og både med offentlige og private virksomheter. Utfordringene er flere: Små, private virksomheter er sårbare - og i noen tilfeller skeptiske til å ta imot studenter i praksis. Andre, som Nav, har gjort virksomheten sin digital.
— Vi, som høgskole, har ansvar for at studentene skal oppnå korrekt læringsutbytte. Det betyr at vi har gjort om på opplegget, som å i noen tilfeller gi dem oppgaver i stedet. Lærerne har gjort en stor jobb med omlegging, sier Skår.
Hun peker på lokale retningslinjer som i flere tilfeller har vært utfordrende, sist i Haugesund der dekanen nå er i dialog om praksis etter påske.
— Sett i forhold til antallet studenter ved fakultetet så har vi ikke fått melding om særlig mange studenter som er smittet hos oss. Men jeg synes det blir hausset veldig opp når det er smitte i studentmiljø. De aller fleste av dem har jeg inntrykk av at lever ganske asketisk, sier Skår.
Skryter av studentene
—Vi ønsket å være ærlig og realistisk i tilbakemeldingen, sier Bård Mæland.
Han er rektor ved VID vitenskapelige høgskole, med campus i flere byer som tidvis har vært temmelig smitterøde. I tilbakemeldingen til departementet beskriver VID at flere av deres utdanninger har hatt utfordringer, både knyttet til problem med å skaffe nok praksisplasser, mindre tverrfaglig samarbeid, og hjemmekontor for noen av områdene der studenter skulle hatt praksis.
«Oppsummert har VIDs erfaring med praksis- og ferdighetstrening denne våren vært knyttet til forsinket oppstart som igjen har ført til noe mindre aktivitet. Dette har igjen ført til mindre utbytte for studentene, men det jobbes med tiltak som beskrevet og som kan bøte på dette», skriver VID.
— Noen studenter har ikke fått samme mengdetrening som de ellers ville fått, og noen har fått kortere praksisopphold. Det betyr at for noen kan læringsutbyttet være noe svakere, sier Mæland, men understreker:
— Men når vi har gitt studentene bestått, betyr det at de har oppnådd det læringsutbyttet de skal.
Rektoren sier han er imponert over både hvordan lærere og studenter har klart å gjennomføre praksisperioder.
— Det er studentene som er heltene her. De, og lærerne som jobber nær studenter. De har delt inn i grupper og hatt ferdighetstrening på kveldstid. Pandemien har virkelig vært en øvelse i improvisasjon, sier Mæland.
Stengte kjøpesenter og tannklinikker
Også flere andre institusjoner forteller om utfordringer: Ved OsloMet har det vært krevende å skaffe mange nok praksisplasser, og mange studenter har måttet gjennomføre praksis uten pasienter på internklinikkene.
— Det gjennomføres alternative opplegg, men disse studentene får svært begrenset pasienterfaring, heter det i tilbakemeldingen.
Universitetet i Sørøst-Norge utdanner optikere. Men ved optemetriutdanningen er det åtti studenter som ikke har hatt praksis denne våren.
At noen av optiker-butikkene holder til i kjøpesenter er en av utfordringene, en annen er mindre pasienttilgang og anbefaling av kortere tid per synsundersøkelse.
MF vitenskapelig høgskole rapporterer utfordringer knyttet til å skaffe praksisplass til alle sine lektorstudenter.
— Vi har mistet praksisplasser på skoler der de ikke har ønsket studenter. Dette har ført til at våre studenter reiser langt og krysser kommunegrenser, skriver høgskolen.
Ved Universitetet i Bergen ble klinikken der tannlege- og tannpleiestudentene har praksis delvis stengt våren 2020 og ut semesteret. Institutt for klinisk odontologi har fått tillatelse til å utvide vårsemesteret med to uker for å ta igjen tapt undervisning for disse studentene.
Ny og annen kunnskap
Men blir studentene som kommer ut i arbeidslivet etter å ha vært studenter under en pandemi, dårligere faglig enn andre? Nei, mener Randi Skår.
— De lærer andre ting enn de hadde lært i en normalsituasjon, blant annet lærer de om hvordan digitale konsultasjoner fungerer i sosialt arbeid, og hvordan helsevesenet må snu seg raskt og prioritere. Vi må også regne med at de som er studenter i dag, vil kunne møte utfordringer knyttet til en pandemi også i fremtiden, sier dekanen.
Bård Mæland er enig.
— Våre studenter blir utdannet til yrker som krever mye på det menneskelige plan. Det har de fått testet til fulle. De har også fått med seg noen tilleggskvaliteter som trengs, blant annet i skarpe situasjoner på sykehus, og de har blitt utfordret på uforutsigbarhet, sier rektoren.
