USA

Fredag legger amerikanske akademikere ned arbeidet i protest

Fredag er den første store mobiliseringsdagen mot Donald Trumps forskningskutt i USA. Over 100 demonstrasjoner er ventet å samle titusener av universitetsansatte og studenter.

Også under forrige Trump-periode oppsto det demonstrasjoner mot at forskning og vitenskap kom under press. Arrangementer over hele verden ble holdt under parolen «March for Science». Her fra Washington D.C. i april 2017.
Publisert Sist oppdatert

Klokken 12:00 fredag 7. mars planlegger tusenvis av amerikanske akademikere og studenter å reise seg fra lab-krakken, gå ut fra auditoriet, lukke ned tekstredigerings­programmet og forlate campus. De går til streik mot president Donald Trumps forskningskutt.

I det som er den første store mobiliseringsdagen mot Trumps stans i forskningsmidler, sletting av data og kutt i føderale finansieringskilder, er det ventet at amerikanske akademikere over hele USA går til aksjon.

«Stand up for science» er et initiativ som ble startet i midten av februar av fem unge forskere som satte seg mål om å forsvare vitenskapen som et offentlig gode og en sentral pilar for samfunnsutviklingen. 

Siden oppstarten for en knapp måned siden har «Stand up for science» utviklet seg til en nasjonal bevegelse. Tusenvis av amerikanske universitetsansatte, studenter og andre støttespillere ventes å delta på et av de 32 offisielle arrangementene, i tillegg til mer enn 100 støttearrangementer. 

Det mobiliseres også støtte internasjonalt, med planlagte markeringer i flere europeiske land.

Samtidig som det mobiliseres til fredelige demonstrasjoner landet rundt, er selvsensuren i USA økende. I går var det også uro på Barnard College i New York, hvor politiet onsdag ettermiddag arresterte demonstranter som okkuperte et bibliotek.

— Var bare skikkelig sint

Også i 2017 ble det arrangert globale demonstrasjoner. Da var Donald Trump president i sin første periode, og mer enn 600 arrangementer ble holdt verden over. Også i Norge var det demonstrasjonstog til støtte for vitenskapen den gang.

Ingen av arrangørene som nå står i frontlinjen var involvert den gang, men i et intervju med tidsskriftet Scientific American beskriver de hvordan organisasjonen har latt seg inspirere av bevegelsen i 2017.

— Jeg var bare skikkelig sint. Innerst inne vil jeg bare gjøre forskningen min, sier Colette Delawalla, stipendiat i psykologi ved Emory University i Georgia til tidsskriftet.

— Dette traff meg personlig. Jeg var sint, og det virket som om alle andre også var sinte, men ingen gjorde noe med det. 

Sammen med fire andre unge forskere valgte hun å gjøre noe med det. Arrangementene fredag finner sted over hele USA:

Kart med oversikt over alle planlagte demonstrasjoner. Klikk på kartet for å manøvrere. Kilde: Standupforscience2025.org

I intervjuet med Scientific American påpeker de unge forskerne at det er slike som dem selv, de som står tidlig i karrieren, som har mest å miste når forskningskuttene rammer. Samtidig er de mest fri til å engasjere seg, siden de ikke har lederroller eller er fast ansatte ved en enkel institusjon. 

— Det er for mye å tape hvis man ikke gjør noe akkurat nå, sier Emma Courtney, stipendiat i biologi ved Cold Spring Harbor Laboratory i New York til Scientific American.

Økende motstand, men også selvsensur

Om man kan ane en gryende motstandsbevegelse på gang, har reaksjonene på Trumps forskningskutt til nå vært varierte. Den rådende reaksjonen har i stor grad vært stilltiende aksept og tilpasning til de nye politiske signalene fra Det hvite hus. Kampene har vært utkjempet i rettssalene heller enn på campus og i gatene.

Hilmar Mjelde er statsviter og professor ved Høgskulen på Vestlandet.

Professor og USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet merker en endring i den amerikanske opinionen:

— Vi ser nå en økende motstand mot Trump og Elon Musks dramatiske kutt i det føderale statsapparatet. Dette skjer fordi kuttene nå begynner å merkes mer og mer på tvers av samfunnssektorer, yrkesgrupper og blant vanlige amerikanere, sier han.

Sammenlignet med presidentens første periode, har det har vært lite aktivisme og organisert motstand mot Trump-administrasjonen, sier han.

— Mange er rett og slitt litt apatiske, det har vært en oppfatning av at aktivisme ikke førte frem. Men når man tar fra folk offentlige tjenester og goder, så vil folk begynne å forsvare interessene sine aktivt igjen.

Samtidig som man ser en økende grad av mobilisering, øker også et annet fenomen i omfang — frykten for å snakke åpent. «Mer enn seks uker inn i den andre Trump-administrasjonen sprer det seg en kulde over den politiske debatten, » skriver New York Times-journalisten Elisabeth Bumiller torsdag ettermiddag.

Polititikere på begge sider av det politiske skillet frykter gjengjeldelse om de snakker åpent. President Trump og hans støttespillere har blitt beskyldt for å angripe mediene. For forskere er det nå stadig klarere at noen ord og vendinger må unngås i forskningen — særlig om man ønsker å få føderale forskningsmidler.

Resultatet er at man nå om dagen ser økende grad av selvsensur i USA, sier Hilmar Mjelde til Khrono.

— Det gjelder i media, men også i universitetssektoren. Og jeg forstår det, jeg forstår den frykten. Det står mye på spill for folk, nå som det er kutt over hele fjøla, sier Mjelde.

Bombetrussel og arrestasjoner i New York

De planlagte demonstrasjonene fredag kommer i kjølvannet av mer uro på universiteter og protester fra forskningsorganisasjoner.

Forrige uke demonstrerte fagforeninger i Washington DC mot Trumps forskningskutt. Labor for Higher Education er en nystiftet koalisjon som består av 11 fagforeninger for ansatte ved universiteter, høgskoler og ulike helseforetak.

I går, onsdag ettermiddag lokal tid, ble propalestinske demonstranter arrestert på Barnard College i New York. Et tjuetalls personer, noen av dem maskerte, deltok i en okkupasjon av collegets bibliotek på Manhattan. Det er andre gang på en uke at Barnard blir okkupert av demonstranter, skriver New York Times.

Demonstranter okkuperer bibliotekbygget på Barnard College i New York

Demonstrantene ropte «Fritt Palestina» og ville ikke forlate biblioteket. Skolen svarte med å stenge tilgangen til byggene og stanse undervisningen, men demonstrantene ble værende.

Etter noen timer eskalerte situasjonen. Demonstrantene ble bedt om å evakuere området etter at universitetsledelsen uttalte at det var blitt ringt inn en bombetrussel til politiet.

Øyenvitner forteller til avisen at demonstrantene bestemte seg for å bli værende mens de ropte slagord til lyden av alarmer. I 17-tiden lokal tid begynte politiet å fjerne demonstrantene med makt, og det så ifølge New York Times ut til at noen demonstranter gjorde motstand. 

Politiet svarte med å ta flere demonstranter i varetekt og binde håndleddene deres med strips.

Statlig gjennomgang av Columbia University

Arrestasjonene i New York kommer etter at Donald Trumps administrasjon mandag varslet en full gjennomgang av den føderale støtten til det prestisjetunge universitetet Columbia University i New York. Barnard College er en del av Columbia.

Kontrakter og avtaler verdt 5 milliarder dollar (i overkant av 54 milliarder norske kroner) skal saumfares av tre ulike amerikanske offentlige etater, skriver avisen Politico.

Myndighetene setter i gang denne omfattende gjennomgangen fordi de mener at universitetet unnlot å håndtere antisemittisme under bølgen av campusprotester i kjølvannet av Gaza-krigen i fjor vår.

Våren 2024 var South Field på Columbia University arena for en stor teltleir til støtte for Gaza. På bildet protesterer studenter etter at politiet har foretatt arrestasjoner på campus.

Campusprotestene i fjor var et viktig tema for Trump i valgkampen, og i en av de første presidentordrene han undertegnet i januar, sto det at amerikanske myndigheterraskt ville sette i verk tiltak for å slå ned på «hærverk og trusler fra pro-Hamas-aktivister» samt «etterforske og straffe antijødisk rasisme ved venstreorienterte, antiamerikanske høyskoler og universiteter».

Presidentordren tok også til orde for å presse institusjoner til å overvåke utenlandske studenter som har deltatt i demonstrasjoner.

— Institusjoner som mottar føderale midler har et ansvar for å beskytte alle studenter mot diskriminering, sa den ferske utdanningsministeren Linda McMahon da hun kunngjorde gjennomgangen mandag. 

— At Columbia tilsynelatende unnlater å oppfylle sin del av denne grunnleggende avtalen reiser svært alvorlige spørsmål om institusjonens egnethet til å fortsette å samarbeide med den amerikanske regjeringen.

Trump ut mot ulovlige demonstrasjoner

Tirsdag skrev president Trump videre på sin egen sosiale plattform Truth Social at han vil stanse all statlig støtte til universiteter som «tillater ulovlige demonstrasjoner»:

«All statlig støtte vil stanses for enhver høgskole, skole eller universitet som tillater ulovlige demonstrasjoner. 

Opprørere vil bli fengslet og/eller bli permanent sendt tilbake til landet de kom fra. 

Amerikanske studenter vil bli permanent utvist eller, avhengig av forbrytelsen, arrestert. INGEN MASKER! 

Takk for deres oppmerksomhet om dette temaet.»

Powered by Labrador CMS