forskningsrådet
Dette diskuterte den «hemmelige» Forskningsrådet-gruppa
Utenriksminister Espen Barth Eide, klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og fire statssekretærer var blant de som i høst var med på diskusjonene om Forskningsrådets framtid.
Khrono skrev i oktober om en arbeidsgruppe, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som møttes tre
ganger for å diskutere Forskningsrådets rolle og oppgaver. Bakteppet var at det i 2025 kommer en stortingsmelding om
forskningssystemet i Norge.
Flere topper i sektoren visste lite om hvem som satt i denne gruppa og hva den gjorde, og var kritiske.
— Jeg aner ikke hva denne gruppa gjør. Det bekymrer meg, sa for eksempel rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Han sa han var urolig for hva slags makt gruppa hadde.
Men gruppa var ikke mer hemmelig enn at det nå er publisert fyldige referater fra høstens tre møter, i form av et arbeidsnotat fra forskningsinstituttet Nifu.
Tre statsråder og fire statssekretærer
I arbeidsgruppa satt 10 personer fra blant annet universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv, blant de mest profilerte er Norce-direktør Camilla Stoltenberg og engelsk-professor Terje Lohndal (se faktaboks).
Av referatene går det fram at flere fra regjeringen også deltok i noen av møtene.
Dette er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), samt statssekretær for fiskeri- og havministeren Kristina Sigurdsdóttir Hansen (Ap), statssekretær for næringsministeren Anne Marit Bjørnflaten (Ap) og statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Olje og energidepartementet.
I referatene står det ikke hvem som har sagt hva. Daværende forskningsminister Sandra Borch var møteleder på to av tre møter, mens hennes daværende statssekretær Oddmund Hoel ledet et møte der hun var syk.
Bred oppslutning om Forskningsrådet
Notatet er skrevet av Nifu-forsker Espen Solberg, som deltok som observatør.
Han skriver at det er hans hovedinntrykk fra møteserien at det bred oppslutning om Forskningsrådets sentrale rolle i forskningssystemet. Få stilte spørsmål ved den norske modellen med ett samlet forskningsråd. Det samme inntrykket har han av de i underkant av 80 skriftlige innspillene som har kommet fra universiteter, høgskoler, institutter og andre i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen.
Han skriver at han synes dette er interessant i lys av usikkerheten som ble skapt rundt Forskningsrådet i 2023. Da sparket som kjent daværende statsråd Ola Borten Moe hele styret på grunn av den økonomiske situasjonen. Retorikken rundt «ekstrem oppussing» kunne også gi inntrykk av at det var aktuelt å gjøre store endringer, skriver Solberg.
Møte 1: Mer ekstern finansiering?
Det første møtet hadde temaet «Forskningsrådets rolle og arbeid for å sikre vitenskapelig kvalitet». Deltakerne diskuterte blant annet hvordan man kan balansere bruken av direkte bevilgninger og at penger kanaliseres gjennom Forskningsrådet.
I møtet var holdningen var at dagens balanse er fornuftig. Men flere sa at hvis noe skal endres, bør det være i retning av mer ekstern finansiering via en nasjonal konkurransearena og/eller med innslag av nye, private finansieringskilder.
De diskuterte også hvordan man kan sikre at Forskningsrådet støtter de beste prosjektene, og her ble blant annet såkalt porteføljestyring diskutert. Forskningsrådet har 11 porteføljestyrer, for eksempel styrer for helse og for klima og miljø. Det er disse som deler ut midler til forskningsprosjekter.
I debatten ble det påpekt at porteføljestyringen har gjort det mulig å støtte tverrfaglige prosjekter og koble grunnforskning med anvendt forskning. Men systemet gjør det også utfordrende for departementene å overvåke bevilgninger og ivareta sektorinteresser
Bør nye finansieringsmekanismer, som kan supplere Forskningsrådet, innføres? I denne forbindelse ble det blant annet nevnt at porteføljene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge kan ses mer i sammenheng. Det ble vist til at i Storbritannia er rådene for forskning og innovasjon samlet under én paraply.
Møte 2: Store samfunnsutfordringer
På dette møtet deltok utenriksminister Espen Barth Eide og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. De diskuterte blant annet hvordan man kan balansere departementenes behov for å styre med ønsket om et sterkt og uavhengig forskningsråd.
Flere mente man bør styre gjennom brede føringer, fordi samfunnsutfordringene er komplekse og går på tvers av departements- og sektorgrenser. Det var delte meninger om hvorvidt porteføljestyringen hadde klart dette på en god måte. Noen mente at det hadde vært lagt for stor vekt på vitenskapelig kvalitet i alle porteføljer.
Samtidig har departementene behov for å styre. Ett forslag i gruppa var at «smale behov» kan løftes ut av Forskningsrådet og finansieres på annet vis, for eksempel som direkte oppdrag.
Diskusjonen avdekket bred enighet om at koordineringen på departements- og regjeringsnivå må styrkes.
Møte 3: Omstilling
Det tredje møtet tok opp spørsmål rundt Forskningsrådets roller med å bidra til innovasjon og omstilling i næringslivet og samfunnet ellers. Her deltok også statssekretærer fra Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet.
Deltakerne var generelt fornøyde med Forskningsrådets arbeid for forskning og utvikling (FoU) og omstilling i næringslivet.
De mente det var viktig at Forskningsrådet har en bred meny av virkemidler, og at det like viktig å styrke dem man har, som å utvikle nye.
De diskuterte også samarbeid mellom arbeidsliv og forskningsmiljøer. Blant annet var noen bekymret for at det primært er store aktører som har ressurser og kompetanse til å samarbeide med forskningsmiljøer, mens det er vanskeligere for småbedrifter og mindre kommuner.
Grønn omstilling ble av mange framhevet som en «megatrend» som endrer på det tradisjonelle forholdet mellom bærekraft og konkurranseevne. Vekst er ikke lenger hovedmålet i innovasjons- og næringspolitikk. Forskningspolitikken må ta dette innover seg, ble det framhevet.
Derfor ble gruppa nedsatt
Kunnskapsdepartementet har tidligere opplyst at gruppa er satt sammen for å belyse Forskingsrådets funksjoner og roller bredest mulig. Derfor er det deltakere fra forskningsmiljøer, næringsaktører, kommuneorganisasjonen KS og andre relevante nordiske miljøer.
Gruppa har ingen formell myndighet, men hensikten er å være en sparringpartner til regjeringen for å kunne gå i dybden i noen aktuelle problemstillinger.