Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Anne Kveim Lie, mener klimatiltakene universitet- og høgskolesektoren har satt igang også må føre til drastiske endringer i rammevilkårene for forskere. Foto: Mats Arnesen
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Anne Kveim Lie, mener klimatiltakene universitet- og høgskolesektoren har satt igang også må føre til drastiske endringer i rammevilkårene for forskere. Foto: Mats Arnesen

Frakter ansatte i egen togvogn til bærekraftkonferanse i Bergen

Bærekraft. Universitetet i Oslo skal redusere sitt CO2-utslipp fra flyreiser med ti prosent i 2020. Et første steg på veien var å bestille en togvogn for å frakte ansatte til Bærekraft­konferansen i Bergen.

Publisert Oppdatert

Bergensbanen (Khrono): «Vi ankommer Hønefoss om fem til seks minutter. We will arrive in Hønefoss in five to six minutes».

Fakta

Bærekraftkonferansen

Den tredje nasjonale Bærekraftskonferansen (SDG Conference Bergen) avholdes 5. til 7. februar 2020.

Her møter universitets- og høyskolesektoren i Norge beslutningstakere, frivillige organisasjoner, næringsliv, fagbevegelse og andre for et kritisk blikk på hvordan sektoren skal jobbe med Bærekraftsmålene.

kjelde: UiB

Den kjente kvinnestemmen ljomer over høyttaleranlegget, og gjør arbeidsforholdene på den provisoriske «scenen» i vogn åtte på toget til Bergen tidvis vanskelig.

På scenen står studentene Håvard Lunde Helgesen og Camilla Aukrust. Mellom meldingene fra dama på høytaleranlegget, forsøker de å fortelle om deres masteroppgave. Sammen med Hanna Furuseth, Clare Margaret Andvik, Erling Fjeldaas og Sigrid Jerpstad er de nominert til Universitetet i Oslos (UiO) bærekraftpris for beste masteroppgave.

Grunnen til at studentene holder foredrag, og at hele vogn åtte er fylt med UiO-ansatte, er Bærekraftskonferansen, som går av stabelen 5.-7. februar i Bergen.

Vi avlyste nettopp en stor konferanse fordi vi ikke kunne stå innenfor karbonutslippet forbundet med reisingen til konferansen.

Helge Jordheim

Konferansen blir arrangert for tredje gang , og er et møte mellom universitets- og høgskolesektoren og næringsliv, fagbevegelse og frivillige organisasjoner med et mål om å drøfte Bærekraftmålene.

— Det var Sidsel Roaldkvam som kom på idéen. Da vi hørte at Universitetet i Bergen hadde gjort noe lignende i fjor, skjønte vi at det var mulig, sier én av planleggerne av turen, stipendiat ved UiO, Lise Bjerke.

Prislapp: 30.000 kroner

Dersom du lurte på hva det koster å leie en hel vogn på Bergensbanen, er svaret 30.000 kroner, opplyser Bjerke.

Og skulle man først kjøpe alle setene i en togvogn, ønsket initiativtagerne å gjøre reisen til noe mer enn en transportetappe.

Resultatet ble en liten togkonferanse i seg selv. Foruten de nevnte studentene, holdt Anne Kveim Lie og kommunikasjonsansvarlig ved Studentparlamentet ved UiO, Linnea Barberini, et innlegg.

Professor Per Gunnar Røe snakket om «tipping points», mens postdoktor Emma Arnold ga en innføring i Extinction Rebellion.

Artist Marte Wulff hadde sin første togkonsert noensinne.

— Det er et problem at de som jobber med bærekraft ved UiO ikke vet om hverandre. Dette var en god anledning for studenter, forskere og andre ansatte til å bli bedre kjent på tvers av miljøene, sier Anne Kveim Lie.

Hun er førsteamanuensis ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved UiO, og tror 2020 blir et merkeår for klimakuttsatsingen i sektoren.

— 2019 og 2020 vil representere et vendepunkt, tror jeg. Vi jobber med studenter og ungdom som tar med seg sitt engasjement, og vi blir konfrontert med det. For mitt eget vedkommende har det gått så langt at jeg føler man må gjøre noe med det, sier Lie.

Les også: Hvordan kan akademisk praksis bli mer klimavennlig, uten at det går ut over kvaliteten på det vi driver med?

— Et for stort spenn

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er ledelsen i gang med en tiltaksplan for å kutte klimautslippene, der målet er å gjøre universitetets kjernevirksomhet og drift så bærekraftig som mulig. I et styremøte før jul ble det vedtatt at CO2-utslipp fra flyreiser skal reduseres med ti prosent i 2020. Også Universitetet i Bergen har vedtatt en reisepolicy med ambisjon om en årlig gjennomsnittlig reduksjon i CO2-utslipp på 10 prosent.

Linnea Barberini og Anne Kveim Lie utfordret de togreisende til å skrive ned sine forslag til klimatiltak. Foto: Mats Arnesen.
Linnea Barberini og Anne Kveim Lie utfordret de togreisende til å skrive ned sine forslag til klimatiltak. Foto: Mats Arnesen.

— Har du troen på at UiO vil lykkes med tiltakene?

— Ja, sier Lie, og tenker seg om.

— Ja, jeg er nødt til å si ja. Hvis ledelsen virkelig ønsker det og og setter inn ressursene for å nå målene. Men UiO må også tenke mer på rammene vi driver virksomheten innenfor. Det ekstreme tempoet og effektiviteten som forventes av forskere.

Lie peker på forventningene som plasseres på skuldrene til ansatte i sektoren. Internasjonalisering, ekstern finansiering, publisering i prominente tidsskrift. Dersom universitets- og høgskolesektoren skal gjøre bærekraft til en prioritet, må det også følge med en endring av hvordan norsk akademia fungerer, mener Lie.

— Det er et for stort spenn mellom kravene som stilles til oss som forskere og de kravene verden og klima nå stiller til oss som mennesker, sier Lie.

Et eksempel hun trekker fram er en workshop hun var vertskap for i Baltimore i USA.

— Den varte i tre dager. Det er helt tullete å reise så langt for tre dager, men miljøet i USA er viktig for meg. Men ved å legge til rette for at jeg kan være lenger når jeg først reiser til en workshop, eventuelt at jeg kan reise til ulike steder i USA, kan gjøre at jeg får mer utbytte av turen når jeg først tar den.

Les også: Når skal akademikere streike for klimaet i vitenskapens navn?

Avlyste konferanse

Professor i kulturhistorie og museologi ved UiO, Helge Jordheim, har hørt på mens Lie har snakket. Han tilføyer.

De togreisende ble lært om ulike teknikker Extinction Rebellion bruker på sine samlinger. Her mediteres det. Foto: Mats Arnesen.
De togreisende ble lært om ulike teknikker Extinction Rebellion bruker på sine samlinger. Her mediteres det. Foto: Mats Arnesen.

— Vi avlyste nettopp en stor konferanse fordi vi ikke kunne stå innenfor karbonutslippet forbundet med reisingen til konferansen. Det vi diskuterer nå er: Er det mulig å gjennomføre en konferanse på en bærekraftig måte, der man skal ha deltagere fra flere forskjellige tidssoner over hele verden? Det er spørsmål vi stiller oss.

Han mener også uventede synergieffekter kan oppstå ved å tenke nytt i akademia.

— En konsekvens for meg personlig hvis det blir mindre fokus på internasjonalisering er at jeg kan se for meg å publisere mer på norsk og dermed delta mer i den norske offentligheten, sier Jordheim.

— Hvilke signaler håper dere på fra ledelsen om klimakutt versus kravene dere som forskere støter på?

De må gå åpent ut og erkjenne at det vi legger på dere nå, er motsatt alt det andre vi ber dere gjøre, sier Lie.

Og det ble siste ord i diskusjonen som plutselig oppsto fremst i vogn åtte. Dama på høyttaleranlegget kunngjør at toget er fremme i Bergen. Her står velkomstkomiteen ledet av rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, klar med Mannskoret Arme Riddere for å ta imot reisende klare for tre dager med bærekraft på agendaen.

Les også: Universitetene gjør seg klare til å motta en ny generasjon studenter inspirert av Greta Thunberg og som med rette er bekymret for sin fremtid