Anne Husebekk, Anne Borg, Dag Rune Olsen og Sjur Baardsen er fire av fem rektorer som har skrevet innlegg om hvordan de gjøre seg klare for å ta i mot Thunberg-generasjonen. I tillegg på bildet: rektor på Idrettshøgskolen, Lars Tore RonglandPer Morten Sandset Foto: Siri Øverland Eriksen
Anne Husebekk, Anne Borg, Dag Rune Olsen og Sjur Baardsen er fire av fem rektorer som har skrevet innlegg om hvordan de gjøre seg klare for å ta i mot Thunberg-generasjonen. I tillegg på bildet: rektor på Idrettshøgskolen, Lars Tore RonglandPer Morten Sandset Foto: Siri Øverland Eriksen

Gjør seg klare for en ny generasjon studenter med andre krav på bærekraft

Bærekraft. Universitetene gjør seg klare til å motta en ny generasjon studenter inspirert av Greta Thunberg og som med rette er bekymret for sin fremtid, skriver fem rektorer.

Publisert Oppdatert

Universitetene gjør seg klare til å motta en ny generasjon studenter. En generasjon som med rette er bekymret for sin fremtid, og som har et sterkt ønske om at vi reagerer nå. En generasjon vi plikter å komme i møte.

Vi trenger handling og raske løsninger, men problemene er så fundamentale at vi også trenger grunnleggende samfunnsendringer.

Dag Rune Olsen, Svein Stølen, Anne Husebekk, Sjur Baardsen og Anne Borg

Det hviler et tungt ansvar på oss som leder universiteter i dag: vi må utruste våre studenter med den kunnskapen og de ferdigheter de trenger for å bidra til å snu den katastrofale utviklingen som er med på å true både vår sivilisasjon og vår klode. For, universitetene kan bringe til veie mye av den nødvendige kunnskapen. Vi trenger universiteter som bidrar til å gjennomføre de gjennomgripende endringer som verden trenger for å realisere bærekraftmålene. Bærekraft krever at vi må skape ny forståelse om forholdet mellom menneske og natur. Vi må jobbe på helt nye måter, vi må finne nye utdanningspraksiser, og vi må utfordre eksisterende kunnskap og normer. Våre universiteter er allerede godt i gang med kunnskapsutviklingen for å møte disse problemstillingene, overfor studenter og samfunnet.

Årets nasjonale SDG-konferanse i Bergen setter fokus på betydningen av teknologi for å få til handling som har effekt. Vi har bare ti år igjen av Agenda 2030, og vi er ikke i rute. Tvert imot har FNs generalsekretær sagt at verden er «off track» for å kunne oppnå bærekraftmålene i 2030. Dette blir understøttet i den globale bærekraftrapporten som ble lansert i FN i september i fjor, skrevet av bl.a. Dr Peter Messerli, som holder årets SDG Bergen forelesning på konferansens første dag. Rapporten påpeker at verden står overfor enorme utfordringer, spesielt knyttet til klima, biodiversitet, avfall (feks plast i havet) og økende ulikhet.

Men hvordan møter vi disse utfordringene? Vi trenger handling og raske løsninger, men problemene er så fundamentale at vi også trenger grunnleggende samfunnsendringer. I kjølvannet av nye teknologiske løsninger, for eksempel med nye energiformer, utvikling av kunstig intelligens og digitalisering, dukker det også nye problemer opp. Hvordan kan vi være trygge på at løsningene vi finner er sosialt bærekraftige og ikke underminere idealer om likhet, frihet og demokrati? Hvordan vet vi at hensyn til naturmiljø, teknologi og økonomi ikke underminerer viktige humanistiske verdier? Hvordan kan vi få til samarbeid på tvers av fag, slik at menneskets framtid også ivaretas? Disse og andre viktige spørsmål vil vi belyse og diskutere under årets konferanse.

Den nasjonale SDG konferansen i Bergen er et fellesprosjekt mellom de fem eldste universitetene i Norge, Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitets- og høyskolerådet (UHR) i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. I år vil en nettside, hvor gode eksempler på bærekraft i utdanningen kan deles, bli lansert på konferansens siste dag. Denne type samarbeid er viktig for å fremme bærekraftarbeidet i sektoren. Vi har startet samarbeidet ved å identifisere noen grunnpremisser for kunnskapsutvikling for bærekraft:

  • Utfordringene vi står overfor er store og gjennomgripende. Løsningene krever både dyp kunnskap innenfor et bredt spekter av fagområder og tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger med vesentlige bidrag fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
  • Bærekraft er en global utfordring. Vi trenger derfor å styrke det globale universitetssamarbeidet.
  • Det må utvikles systemanalyser for bærekraft. Vi har ikke bare en utfordring, vi har mange, og de er samtidige. Vi har 17 bærekraftmål og vi skal bidra konstruktiv for å oppnå alle.
  • Vi har allerede kommet et stykke på vei med bærekraftsmål 17: Samarbeid. Og vi inviterer flere til å bli med. Vi trenger å styrke universitetene i nye partnerskap med næringsliv og offentlig sektor for kunnskapsdeling og innovasjon.