Forskning
Ett år i Norce: — Fikk sjokk da jeg skjønte hva de økonomiske vilkårene er
Konsernsjef Camilla Stoltenberg i Norce ber om å få styrket økonomien slik at forskningsinstituttet ikke går med underskudd. — Vi har rammevilkår som gjør det veldig vanskelig å drive institutt.
Camilla Stoltenberg kommer syklende rett fra et møte. Khrono møter henne utenfor kontorene til forskningsinstituttet Norce i Oslo. Konsernsjefen går opp alle trappetrinnene til femte etasje, hilser blidt på et par forskere som koker kaffe — og så inntrer alvoret.
Temaet for intervjuet er økonomien til forskningsinstituttet. For konsernsjefen er bekymret for underskudd og risiko for å redusere egenkapitalen. For å si det enkelt: Økonomien går ikke helt rundt med dagens rammevilkår.
— Et tankekors
Stoltenberg gikk rett på sak som deltaker på Kunnskapspolitisk toppmøte under Arendalsuka i august. Hun har vært konsernsjef i Norce siden oktober i fjor.
— Jeg visste ganske mye om sektoren. Jeg fikk likevel sjokk da jeg skjønte hva de økonomiske vilkårene er. Når du får 9 prosent i grunnbevilgning og må finansiere resten selv, så forutsettes det at det finnes en måte å skaffe inntekter på som gir et visst overskudd, sa hun under debatten.
I dette intervjuet utdyper hun overfor Khrono hvorfor hun tok så hardt i da hun kommenterte økonomien.
— Min motivasjon for å gå inn i instituttsektoren var blant annet at vi skal konkurrere om midler. Det er spennende og skjerpende. Slik var det også tidligere i mitt arbeid med forskning i Folkehelseinstituttet. Men det er et tankekors at rammevilkårene er slik at instituttsektoren har store vanskeligheter med gå med det overskuddet som skal til for å utvikle organisasjonen.
Infrastrukturer = svære anlegg
Stoltenberg sier at det handler om å investere i mennesker, men særlig i infrastrukturen for forskning.
— Denne infrastrukturen er nødvendig for at vi skal kunne få de forskningsmidlene vi søker om i EU og Forskningsrådet, og i direkte oppdrag fra industri, næringsliv og offentlig sektor.
Når infrastruktur nevnes i forskningssammenheng, er det lett å tenke på noen laboratorier spredt her og der. Ja, det dreier seg også om det, bekrefter Stoltenberg, men mye av infrastrukturen er større enn som så: Boreriggen Ullerigg, det marine forskningssenteret i Mekjarvik og et tidligere gassanlegg som nå er et nasjonalt senter i Risavika. Det er fly og droner og generelt mye digital infrastruktur.
— Slikt utstyr er dyrt og både drift og utstyr er kostbart, sier Stoltenberg.
— Får ikke penger til infrastruktur
Dagen før intervjuet med Khrono besøkte Stoltenberg Norce sin marine forskningsstasjon i Mekjarvik sammen med energiministeren. Der undersøker forskerne blant annet mulige miljørisikoer og påvirkninger fra gruvedrift på havbunnen. Dette for å få kunnskap om det vil være ødeleggende å utvinne havbunnsmineraler eller ikke.
— Dette er eksempler på den typen infrastruktur som Norce driver. Det er svære fysiske installasjoner. Skal du drive et forskningsinstitutt, må du ha et overskudd slik at du kan pløye pengene tilbake i organisasjonen for å utvikle den. Og du må i hvert fall ikke gå med underskudd.
Stoltenberg opplyser at de viktigste inntektskildene for Norce og resten av instituttsektoren, er penger fra Forskningsrådet og EU, i tillegg til oppdrag fra næringslivet. Prosjekter for Forskningsrådet er kostnadsdekkende, mens prosjekter gjennom forskningsprogrammer i EU ikke gir full kostnadsdekning. Deler av de indirekte kostnadene, som blant annet kostnader til kritisk infrastruktur og kompetansebygging, dekkes ikke av EU-prosjekter. Ifølge Stoltenberg går dermed prosjektene totalt sett med underskudd.
— I gjennomsnitt dekker finansieringen fra EU kun 60 prosent av de reelle kostnadene i prosjektet. Heldigvis får vi ekstra grunnbevilgning i form av Retur-EU, som skaleres i takt med deltaking i Horisont Europa. Dette bringer kostnadsdekningen opp til omtrent 90 prosent. Likevel står vi igjen med et tap på at vi deltar i EU-prosjekter på rundt 10 prosent.
Ansvar? — Regjering og storting
Likedan er det med penger fra EU, en inntektskilde som har økt kraftig de siste årene, også for Norce. Heller ikke der får de tilstrekkelig med penger til å dekke de reelle kostnadene.
—I gjennomsnitt går vi 10 prosent i minus på EU-prosjektene. Retur EU-midlene er et betydelig gode, men i dag ikke tilstrekkelig. Finansieringen er på en måte designet slik at selv om vi tilslag på søknader, så går det nedover med økonomien.
Stoltenberg understreker at Retur EU-midlene er et betydelig gode, men at de i dag er de ikke tilstrekkelige.
— Finansieringen av EU-prosjekter er på en måte designet slik at jo større suksess man har med søknader, jo større tap får man økonomisk.
Totalt for Norce ligger altså grunnbevilgningen på 9 prosent.
Norce-sjefen sier at for satsingsområdet klima og miljø er bevilgningen enda lavere.
— Klima og miljø var mye av motivasjonen for å etablere Norce for våre eiere. Vi skal drive med forskning tett på næringsliv og offentlig sektor for å gjennomføre det grønne skiftet, inkludert fornybar energi og sirkulærøkonomi. Men den industrien som har penger til å gi direkte oppdrag, finnes først og fremst andre steder enn på klima- og miljøfeltet. Derfor blir det også vanskelig å få de direkte oppdragene fra næringslivet knyttet til klima og miljø.
— Hvem mener dere har ansvaret for at økonomien ikke går rundt?
— Ansvaret ligger hos regjering og storting. Hvis de vil ha en sterk instituttsektor, som det har vært et uttrykkelig ønske om, så må de se på rammevilkårene slik at det kan gå rundt økonomisk framover.
Tærer på egenkapital
— Hvis det ikke blir bedre, hva skjer da?
— Da vil det skje en forvitring av forskningsmiljøene. Norce har solgt noen selskaper som følge av vellykkede kommersialiseringer med utspring fra forskningen, så det finnes penger på bok. Hvis systemet ikke endres, må vi tære på egenkapitalen for å bygge ny kompetanse og kunnskap som Norge trenger. Men det er ikke en bærekraftig måte å gjør det på.
Oppfordringen fra konsernsjefen er å satse mer på konkurranseutsatte midler siden det er en så stor andel av forskningsmidlene som det ikke konkurreres om, bare 15 prosent.
Det hjelper heller ikke for instituttene at universiteter og høgskoler strever økonomisk. Tvert om, ifølge Stoltenberg. Det betyr blant annet at UH-sektoren i større grad vil konkurrere på arenaer som de i liten grad søkte om midler fra tidligere. Universitetene er dessuten svært viktige samarbeidspartnere for Norce og andre institutter.
Se de økonomiske nøkkeltallene i faktaboks.
Ønsker drahjelp fra departement
Til våren kommer regjeringas stortingsmelding om forskningssystemet, også kalt systemmeldinga.
— Det regjeringa da må ta stilling til, er om de ønsker å ha en instituttsektor som skal gjøre det forskningsinstituttene er satt til å gjøre, eller om de ønsker de å organisere dette på en annen måte.
Et annet ønske Camilla Stoltenberg har, er at flere departementer bidrar med forskningsmidler av en viss størrelse. For eksempel er det lite som er satt av til forskning i budsjettene til Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
— Her er det sektorer som samferdsel, arbeid og sosial, som setter i gang enorme prosjekter med stort behov for kunnskap. Det som skjer i praksis, er at konkurransen om disse forskningsoppgavene i stor grad foregår mellom konsulent- og analysebransjen, og egne analyseenheter i bedrifter og i offentlig sektor. Da blir forskningsresultatene oftest værende der, innelukket, uten å bli spredt på tvers av selskap og virksomheter til glede for allmennheten.
— Få har kjennskap
Da Khrono i april intervjuet direktør Alexandra Bech Gjørv i Sintef, et annet stort forskningsinstitutt, delte også hun bekymringer for økonomien. Gjørv betvilte at den manglende finansieringen er uttrykk for politiske valg. Hun viste i stedet til at forskningsfinansiering er utrolig komplisert, og at det er hyppig utskiftninger av statsråder.
— Jeg tror heller ikke dette er uttrykk for bevisste politiske valg, sier Camilla Stoltenberg.
— Jeg har et foreløpig inntrykk av at det er en mer generell utfordring fordi det er ganske få som har detaljert kjennskap til instituttsektoren og hvordan den finansieres, også blant de som driver med forskningspolitikk og forskningsadministrasjon. Det må vi i instituttsektoren gjøre noe med.
— Lærer noe nytt hver dag
Økonomiske problemer til tross, Camilla Stoltenberg sier hun trives i Norce. I oktober er det ett år siden hun gikk fra Folkehelseinstituttet til Norce. Nå jobber hun med forskning i bredden på en helt annen måte enn tidligere, sier hun.
Det har pirret nysgjerrigheten.
— Nå lærer jeg forskningssystemet å kjenne mer direkte, og også forskningssystemet og forskningspolitikken nasjonalt og internasjonalt. Jeg lærer også om de enkelte feltene jeg arbeider med, som jeg ikke kunne fra før, som klima og miljø, energi og teknologi. Jeg var utrolig nysgjerrig da jeg kom til Norce, og fortsatt lærer jeg noe nytt hver dag.
— Hva motiverer deg som leder?
— Det er blandingen av å jobbe sammen med flinke folk om spennende enkeltprosjekter og saker, og de overordnede målene. Jeg har virkelig tro på at forskningen bør spille en viktigere rolle i samfunnet.
Ingen tanke om å bli rektor
— Har du landet i Norce nå, eller kan det bli aktuelt å søke nye stillinger?
— Jeg vet ikke om jeg er typen som lander. Men nå flyr jeg godt med Norce og folk i Norce. Det er spennende og gøy.
Camilla Stoltenberg var den hemmelige søkeren til stillingen som NTNU-rektoren i 2019. Det endte med at hun trakk sitt kandidatur. Kan 66-åringen tenke seg å bli rektor ved et universitet en gang?
— Det tenker jeg ikke på i det hele tatt. For det første er jeg så gammel at jeg ikke vet om jeg skal han noen annen jobb, men jeg har jo tett kontakt med universitetene, rektorene og rektoratene, og med andre forskningsinstitutter. Det er noe jeg liker godt med jobben i Norce, at vi har et tett samarbeid med både de universitetene som eier Norce, men også med hele forskningssektoren. Det foregår mye bra og viktig!
— Så jeg er fornøyd. Jeg er veldig glad for å ha den jobben jeg har.
— En lettelse
— Du var jo veldig mye i media da koronaviruset herjet, hvordan er det å ikke være en gjenganger i mediebildet nesten daglig?
— Det er strengt tatt en lettelse. Og jeg opplever at hvis jeg ønsker å være mer i media, fordi jeg har noe viktig å formidle, så er det mulig å få til det. Men så mye jeg som var den gangen, det er en unaturlig mengde som de færreste opplever. For min del, så var det først og fremst en god og meningsfull opplevelse, og en avgjørende del av jobben den gang.
— Da er det kanskje en kontrast at forskningsinstituttene ikke er så mye i media. Sektoren blir kanskje mer usynlig sammenliknet med den oppmerksomheten universiteter og høgskoler får?
— Ja, jeg ønsker at instituttene skal få mer oppmerksomhet. Men det er egentlig fordi jeg mener forskning skal få det. Jeg tror ikke forskning får den oppmerksomheten den bør ha. Vi er ikke alltid like gode til å vise hvorfor forskningen er en så viktig del av samfunnsutviklingen, næringsutviklingen og det grønne skiftet — nasjonalt og internasjonalt. Det bekymrer meg.
— Vi må få fremme forskningen i samfunnet. Ikke for forskningens skyld, men for samfunnets, menneskehetens og klodens skyld.