OsloMet skjerper gratisprinsippet

Styret ved OsloMet ba i fjor om en kartlegging av hvordan fakultetene praktiserer studenters egenbetaling av studieturer eller utstyr knyttet til studiet.

Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som leder fram til en grads- eller yrkesutdanning, men forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler åpner for at institusjonen kan ta betaling fra studenter for «reelle kostnader knyttet til læremidler», slik som PC, lærebøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og lignende.

I 2017 ble det avdekket mange lovbrudd om egenbetaling ved flere universiteter og høgskoler, blant annet på studieturer.

• Les også: Lovstridig egenbetaling for obligatorisk studietur

Kartleggingen på OsloMet legges fram for styret 5. september. Den viser brudd på reglene ved utdanningen i fotojournalistikk, der studentene ikke har blitt tilbudt et alternativt opplegg uten egenbetaling, samt ved trafikklærerutdanningen, der det er stilt krav om at studentene må ha tilgang til egen bil.

Begge deler er ulovlig, ifølge forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler.

Fotostudenter betaler

Bachelor i fotojournalistikk har feltarbeid i 6-7 uker i utlandet, der de aller fleste studentene har deltatt på et felles opplegg i Kina, Nepal eller Bangladesh. Studentene får støtte av Lånekassen som dekker reise og noe av oppholdet, men utgifter ut over dette må studentene betale av egen lomme.

Kartleggingen har avdekket at det her er et brudd på kravet om et alternativt opplegg uten egenbetaling. Det har hittil ikke vært muligheter for å gjøre dette feltarbeidet i Norge, går det fram av kartleggingen.

Nå har Fakultet for samfunnsvitenskap fra studieåret 2018/2019 innarbeidet i programplanen at det er mulig å gjennomføre individuelt feltarbeid i Norge uten egenbetaling, for å komme innenfor regelverket.

Kan velge å bli hjemme

Universitetslektor Jon Petter Evensen på fotojournalistikkutdanningen sier at det også tidligere har vært mulig å gjøre individuelt feltarbeid, og at det tidligere har vært presisert at dette kunne skje i Norge. Fra 2013 har det imidlertid ikke stått noe om at studentene kunne velge å gjøre feltarbeid i Norge.

— Det har i programplanene fra 2005 til 2012 vært tydelig at det har vært mulig å velge andre emner, eller å gjennomføre feltarbeidet også i Norge. I programplanen fra 2013 har formuleringen «i Norge» ved en inkurie blitt borte fra emnebeskrivelsen, sier han.

— Skaper det noen problemer for dere at studentene kan velge å gjøre feltarbeid i Norge, i stedet for å bli med på den felles studieturen?

— Nei, det er ikke noen stor sak for oss. Det er fint at det nå blir tydelig at feltarbeid også kan foregå i Norge, sier Evensen.

Han legger til at de aller fleste studentene ser verdien i å delta på det felles opplegget i utlandet.

— Det er svært få som ikke velger å bli med på fellesopplegget. Mellom 2003 og 2018 har det bare skjedd tre ganger; en gang på grunn av en fødsel og to ganger fordi studenter heller har valgt individuelle opplegg i utlandet, sier han.

Ulovlig krav om bil

Kartleggingen på OsloMet har også avdekket et ulovlig krav om at studenter på trafikklærerutdanningen må ha tilgang til egen bil.

I tillegg til 3000 kroner per semester til eksterne kurs, for eksempel glattkjøring, må studentene ha tilgang til bil som kan brukes til trening og undervisningsøvelser sammen med to medstudenter.

Les også: Isaksen og gratisprinsippet

Dette skjerpes nå inn og kravet om tilgang til bil faller bort.

«Det kan ikke kreves at studentene har tilgang til bil. Dersom en student ikke har tilgang til bil, må OsloMet løse dette gjennom for eksempel leasing», heter det.

Instituttleder Sidsel Øiestad Grande ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning sier at dette ikke skaper problemer for utdanningen.

— Det klarer vi å få til. Det viser seg at de fleste har egen bil, og hvis noen ikke skulle ha det, så vil vi leie inn en bil. Foreløpig ser der ikke ut til at det skal bli nødvendig, sier hun.

Universitetet i Agder ryddet opp

Ved Universitetet i Agder ble det ryddet opp i praksis for egenbetaling og gjort flere endringer i fjor.

Fra høsten 2017 ble turer som tidligere var obligatoriske fjernet eller gjort frivillige, med alternativ aktivitet på campus. Videre ble undervisning/ferdighetstrening som tidligere ble gjennomført utenfor campus, flyttet til campus eller nærliggende områder .Studieturer kunne opprettholdes som obligatoriske, eventuelt med justert opplegg, men uten egenbetaling.

Les også: Nekter å betale 15.000 for studietur

— Konsekvensen av oppryddingen vil være at Universitetet i Agder fra høsten 2017 fjerner all egenbetaling for obligatoriske studieturer. Alle planlagte aktiviteter høsten 2017 vil likevel gå som normalt, og endringene i studiene vil komme tidligst våren 2018. Vi har i dag ikke full oversikt over konsekvensene av denne praksisendringen, sa studiedirektør ved UiA, Greta Hilding, ifølge uia.no.

Nytt regelverk ved NTNU

Ved NTNU vedtok rektoratet i mars i år et revidert regelverk, der det slås fast at det ikke kan kreves egenbetaling for obligatoriske studieturer, for eksempel kostnader til transport, boutgifter, inngangsbilletter.

— Det stemmer at vi skjerpet vår praksis og hadde en gjennomgang med fakultetene i forhold til studieturer og ekskursjoner, sier prorektor Anne Borg ved NTNU.

Kravet om at det ikke kan kreves egenbetaling gjelder også utgifter til turer i nærområdet som medfører ekstra kostnader til reise utover vanlig bussbillett, står det i regelverket.

Les også: Ulovlig egenbetaling på studietur

Institusjonen kan tilby frivillige studieturer som studentene betaler for selv, forutsatt at det tilbys et tilfredsstillende alternativt faglig opplegg for de som ikke ønsker å være med på turen.

Hvis det ikke tilbys et alternativt opplegg, må institusjonen dekke utgiftene fullt ut som om det var et obligatorisk opplegg, heter det.