Fortsetter arbeidet for å bli universitet

Torsdag 11. juni ble dagen da Høgskolen i Innlandet fikk nei fra styret i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). På tre punkter får de beskjed om at de ikke holdet bra nok standard til å bli universitet.

Les også: Høgskolen i Innlandet fikk nei

Rektor Kathrine Skretting sier til Khrono at hun selvsagt er skuffet, men at vedtaket ikke kom helt overraskende.

— Nå har den sakkyndige komiteen enstemmig to ganger vendt tommelen ned til oss. Vi visste at det skulle svært mye til at Nokut-styret ville gå i mot komiteens vurderinger, sier Skretting, men legger til:

— Samtidig er jeg ikke så skuffet som jeg kanskje hadde regnet med. Nokut skriver jo at de er sikre på at vi skal bli universitet, og de inviterer til dialog i en videre prosess slik at vi skal fylle kravene på disse omtalte tre punktene.

— Har kommet langt

Skretting trekker fram at Nokut i sitt vedtak trekker fram tre punkter Høgskolen i Innlandet ikke når opp på.

Hun opplever det også slik at det gjenstår så mye før disse punktene også er på plass, og hun er glad for at Nokut åpner for dialog med tanke på hva som skal til for at disse punktene også er på plass.

— Jeg er glad for at vi da kan framstille oss for ny vurdering når vi i dialog med Nokut har kommet fram til at disse tre punktene også er løst, sier Skretting.

Tre punkter der Innlandet kom for kort

Nokut skriver i sitt vedtak at Høgskolen i Innlandet oppfyller de fleste kravene til å bli universitet, men likevel at tre av dem er ikke oppfylt:

• HINN har ikke tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse sett opp mot antallet studenter som tas opp ved høyskolen. HINN skiller seg ut med relativt få vitenskapelig ansatte per student sammenlignet med både de nye og de eldre universitetene i Norge.
• HINN oppfyller ikke kravet om stabil forskerutdanning og har ikke uteksaminert nok ph.d.-kandidater.
• HINN oppfyller ikke kravet om stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet. Høyskolen viser en positiv utvikling når det gjelder satsning på forskning og kvalitet i forskerutdanning, men komiteen vurderer at det er for tidlig å si om denne utviklingen vil holde seg stabil over tid.

Fakta

Veien mot universitet

• Etter mange års hardt og målrettet arbeid overleverte rektor Kathrine Skretting i desember 2018 Høgskolen i Innlandets søknad om å bli akkreditert som universitet til tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.
• Den sakkyndige komiteen offentliggjorde i januar 2020 de mente Høgskolen i Innlandet ikke møtte alle kravene.
• Høgskolen svarte på dette og ga sitt tilsvar til komiteens rapport i mars.
• 28. mai 2020 kom et nytt nei fra den sakkyndige komiteen.
• Nokut sitt styre har behandlet saken i sitt møte 11. juni, og vendte tommelen ned for søknaden.

Kilde: Høgskolen i Innlandet og foto: Jørgen Klein

— Utdanning mer og mer viktig

Skretting trekker fram at det på høgskolen nå disputeres som aldri før, og at de har fått tilført mange nye stipendiatstillinger. Både fra departementet, men også gjennom lokal støtte.

— Til dette med høy nok internasjonal kvalitet: Dette er jo en krevende målestokk. Vi har blitt oppfordret til å finne noen «der ute» vi kan sammenligne oss med og gjennom dette dokumentere høy internasjonal kvalitet. Samtidig så ser vi jo at dette punktet henger sammen det tredje kritiske punktet komiteen og nå Nokuts styre har trukket fram: Nemlig at vi har for mange studenter og for få faglige ansatte, sier Skretting.

Hun trekker fram at forskriften rundt det å bli universitet kom på plass i 2016.

— Den gangen var det stort fokus på forskningleveransen fra universitetene. I våre dager, med referanse blant annet til relevansdebatten, har pendelen svingt tilbake til det andre viktige oppgaven for universitetet. Det er nemlig å utdanne studenter. Det kan tenkes at betydningen av at vi klarer å levere relevant arbeidskraft i stort monn til vår region vil få økt betydning i tiden framover, trekker Skretting også fram.

Petter Aasen: — Må ha likebehandling

I et intervju med Khrono tidligere i uka framhevet Skrettings kollega, Petter Aasen, rektor på universitetet i Sørøst-Norge, at man må ha likebehandling av institusjonene. Aasen leder det universitetet som sist ble universitet. I mai 2018 fikk de tommelen opp fra Nokut.

— Jeg er opptatt av at vi får et styrings- og finansieringssystem som i større grad bidrar til diversitet eller mangfold på systemnivå. Det er hovedpoenget i vårt innspill til den varslede stortingsmeldingen om styringspolitikk for sektoren. Samtidig mener jeg universitetsakkreditering bør bygge på noen gjennomgående kvalitetskriterier. I Norge er det nedfelt i nasjonale forskriftsfestede kvalitetskrav som enhver institusjon bør bestrebe seg på å innfri, sier Aasen om de utfordringer som Innlandet og HVL streker opp.

Han legger til:

— Hvis man gjennom dette kvalitetsarbeidet innfrir forskriftsfestede krav, kan man i det norske systemet søke om universitetsstatus. Samtidig bør ikke det stå i veien for mangfold. I vår strategi står det at der de tradisjonelle universitetene fokuserer på grunnforskning og disiplinbaserte utdanninger, skal USN fokusere på tverrfaglig, praksisnær, profesjonsorientert og mer anvendt forskning og utdanning.

Men han trekker fram at han også ser utfordringer.

— Samtidig er jeg opptatt av at dokumentasjonskravene er klare og etterprøvbare, og at likebehandlingsprinsippet legges til grunn i akkrediteringsprosessene. Det er uheldig hvis komiteene formulerer egne dokumentasjonskrav. Det ble i utgangspunktet gjort i vårt tilfelle, men da grep Nokut, som ansvarlig, profesjonell akkrediteringsinstitusjon, betimelig inn og korrigerte, forteller Aasen.