—UiT driver både med pilotutdanning og utvikling av droner, og noen må vi jo samarbeide med, sier rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Trosmø som nå åpner døra for samarbeid med omstridte aktører i industrien. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
—UiT driver både med pilotutdanning og utvikling av droner, og noen må vi jo samarbeide med, sier rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Trosmø som nå åpner døra for samarbeid med omstridte aktører i industrien. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

UiT åpner for samarbeid med selskaper som er svartelistet

Universitetet i Tromsø har vedtatt etiske retningslinjer som åpner for at universitetet kan si ja til samarbeid med selskaper som er svartelistet av etikkrådet i Statens pensjonsfond. Et samarbeid med atomvåpenprodusenten Boeing er under vurdering.

Publisert   Sist oppdatert

Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter i oktober i år, og ble dermed det første universitetet i Norge som faktisk har et overordnet etisk regelverk for slikt samarbeid. 

Styret ved Universitetet i Tromsø har tidligere sagt nei til samarbeid med for eksempel den internasjonale våpenprodusenten Northrop Grumman. Dette selskapet er ekskludert fra investeringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland (tidligere oljefondet) fordi de produserer atomvåpen. Styret ved UiT sa av etiske grunner nei til samarbeid med selskapet som har vært svartlistet av pensjonsfondet i 11 år. 

UiTs senter for fremragende innovasjon,CIRFA, har også takket nei til samarbeid med våpengiganten Airbus (tidligere Eads) av samme grunn. Også Airbus produserer kjernevåpen.

Se også: Etiske retningslinjer for UiT Norges arktiske universitet

Kan si ja til omstridte aktører

Rektor Anne Husebekk bekrefter overfor Khrono at de nylig vedtatte etiske reglene åpner for at universitetet nå kan si ja til samarbeid med slike omstridte selskaper i framtiden. Og at myndigheten til å gjøre de etiske vurderingene og eventuelt si ja er lagt til universitetsdirektøren, ikke til styret. 

— Betyr de nye reglene at UiT kan si ja til samarbeid med for eksempel Northrop Grumman og Airbus nå, selv om det er selskaper som er svartelistet av Statens pensjonsfond utland? 

— Northrop Grumman har styret gjort et vedtak på allerede, så det blir nok ikke aktuelt å gjøre om på det. Men når det gjelder Airbus og Boeing for eksempel, kan det være aktuelt, ja, sier Anne Husebekk. 

UiT driver både med pilotutdanning og utvikling av droner, og noen må vi jo samarbeide med.

Anne Husebekk
Rektor, UiT Norges arktiske universitet

Oljeaktiviteten er jo en vesentlig faktor i norsk økonomi. Om pengene kommer over statsbudsjettet eller fra selskapene så er de jo <<svarte>> uansett.

Torbjørn Eltoft
Professor i fysikk og teknologi, UiT Norges arktiske universitet

Boeing er et tredje selskap som er ekskludert fra pensjonsfondet fordi de produserer atomvåpen. Alle de tre omtalte selskapene, Northrop Grumman, Boeing og Airbus har stått på det gamle oljefondets svarteliste siden 2005. 

Universitetsdirektøren avgjør

I de nylig vedtatte etiske retningslinjene til Universitetet i Tromsø heter det blant annet: 

«Dersom virksomheten står på Statens pensjonsfond utland (SPU) sin liste over utelukkede virksomheter, er under observasjon hos SPU eller dersom man av andre grunner er i tvil om virksomheten og/eller samarbeidets art, skal saken oversendes til universitetsdirektøren». Og videre: 

«Universitetsdirektøren skal årlig legge fram en orienteringssak for styret i de tilfeller der universitetsdirektøren har vurdert etiske problemstillinger ved et samarbeid».

Når det gjelder virksomhet som er dømt for, eller er under mistanke for korrupsjon og selskaper som driver «produksjon av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», heter det at man ikke skal inngå samarbeid med «de deler av en virksomhet» som er dømt for eller under mistanke for dette. UiT skal heller ikke samarbeide med «de deler av en virksomhet som deltar aktivt i krigshandlinger». 

UiT mindre etiske?

— Skal Universitetet i Tromsø bli mindre etiske nå, rektor Anne Husebekk? 

— Nei, det er definitivt ikke meningen. Men styret vil ikke lenger ta stilling til industrisamarbeid fra sak til sak. Vi flytter vurderingene et hakk lenger ned, til direktøren. Dette kan være snakk om fryktelige vanskelige saker, og hvis direktøren, i samarbeid med rektor og styreleder, finner et eventuelt samarbeid sterkt etisk problematisk, så vil saken fortsatt bli forelagt universitetsstyret, sier Husebekk. 

— Men dere kan nå komme til å si ja til samarbeid med den såkalte sivile delen av svartelistede selskaper som produserer atomvåpen slik som Airbus eller Boeing? 

— Ja, det stemmer. UiT driver både med pilotutdanning og utvikling av droner, og noen må vi jo samarbeide med. Og jeg flyr jo rett som det er med både Boeing og Airbus når jeg er ute på reise, sier Husebekk, og legger til:  

— Styret ved universitetet har verken behandlet samarbeid med Airbus eller Boeing. Men Boeing har nå vist interesse for samarbeid med oss, sier rektoren og styrelederen til Khrono. 

Ville ha overordna regler

Husebekk forteller også at hun under prosessen med Northrop Grumman var i kontakt med Utenriksdepartementet for å få noen råd om samarbeid med  selskaper som er ekskludert fra Statens pensjonsfond, men UD henviste til Kunnskapsdepartementet. 

— Norske utdanningsinstitusjoner har ulike etiske vurderinger når det gjelder samarbeidspartnere. Jeg skulle gjerne sett at departementet kunne satt opp noen tydeligere etiske retningslinjer rundt dette. Slik forholdene er nå påvirker det konkurransesituasjonen, sier Husebekk. 

Men nå har altså hun og UiT Norges arktiske universitet fått på plass sine egne etiske retningslinjer.

Se også: Etiske retningslinjer for UiT Norges arktiske universitet

— Vi er først ut av de norske universitetene med å etablere etiske retningslinjer for hvem vi kan samarbeide med og om hva, sier Husebekk til Khrono og legger til:

— Vi vil ha åpenhet rundt de etiske vurderingsprosessene knyttet til samarbeid.

Vedtok nye regler etter grundig debatt

I forkant av styrets vedtak i oktober har UiT gjennomført en grundig debatt blant de ansatte. I mai var det blant annet åpent debattmøte.

— Akkurat nå skal vi diskutere spørsmålet om hvor tett UiT skal samarbeide med industrien, og ikke bare den industrien som vi har lett for å akseptere, men også et mulig samarbeid med industri som for eksempel oljefondet ikke investerer i, sa Husebekk, uit.no.

Husebekk trekker fram at det er spørsmålet om eksternøkonomi og faglig samarbeid som har ført til at debatten har kommet.

— Universitetene er avhengig av en betydelig eksternøkonomi, både fra EU og Forskningsrådet og fra industrielle samarbeidspartnere. Det vi alle kan akseptere er søknader som bevilges fra Forskningsrådet, EU og andre tilsvarende kilder. Industripartnere vurderes individuelt, sier Husebekk, og legger til:

— Vi vil ha fri og uavhengig forskning, det er det vi er til for, men samtidig har vi dette spørsmålet om økonomi som dukker opp hele tiden.

Måtte si nei til Airbus

Torbjørn Eltoft er professor i fysikk og teknologi, jordobservasjon og leder av senteret CIRFA.  CIRFA er et såkalt SFI, altså Senter for forskningsdrevet innovasjon, og et krav fra Forskningsrådet er at 25 prosent av disse sentrene skal finansieres i næringslivet.

(Senterleder Torbjørn Eltoft, rektor Anne Husebekk og avdelingsdirektør i Forskningsrådet Elise Husum ved åpningen av CIRFA i 2015. Foto: Torger Grytå/UiT.no)

På senteret forsker de på metoder og teknologier som pålitelig kan oppdage, overvåke, integrere og tolke multi-sensor data som beskriver det fysiske miljøet i Arktis. Senteret har mange samarbeidspartnere. Eltoft er fra UiT og leder senteret.

— Da vi skulle etablere senteret hadde vi en runde på hvem som kunne være gode industrielle partnere for oss, og en av de vi så nærmere på var Airbus. Men da vi gikk inn og så på lista til Norges Bank fant vi jo at selskapet står på nei-lista over samarbeidspartnere, og vi måtte trekke oss fra disse samtalene, forteller Eltoft.

Årsaken til at Airbus er et ikke-selskap i statlig sammenheng handler om militære aktiviteter og at de produserer kjernevåpen, mens det var den sivile delen av Airbus CIRFA var interessert i å samarbeide med.

— De har kjøpt mange viktige sivile aktører på vårt fagområde, som knytter seg mot romfart og fjernmåling, og derfor hadde det vært faglig spennende med et samarbeid, men det måtte vi altså avslutte, forteller Eltoft.

— Vil det vært aktuelt for dere å søke på nytt om å få samarbeide med Airbus nå?

— Vi har ikke tatt kontakt ennå, men vi utelukker ikke dette, sier Eltoft

Glad for tydelige regler

— Hvordan opplever du de nye etiske retningslinjene til ditt universitet? 

— Jeg synes det er bra vi har fått tydelige retningslinjer, og jeg opplever at de kanskje i større grad enn tidligere setter prosjektene i sentrum når det gjøres vurderinger av samarbeidspartnere, og det er en styrke, sier Eltoft.

— Har dere mye samarbeid med oljeselskaper?

— Vi har flere oljeselskaper som partnere. Vi driver med forskning på  overvåkingteknologi for bl.a.  hav og oseanografi. Aktuelle tema er både isfjellovervåking og beregninger eksempelvis knyttet til drift av oljesøl, forteller Eltoft, og han legger til.

«Svarte» penger uansett

— Vi har ikke sett det som noe problem at vi har partnere i denne industrien. Kravene fra Forskningsrådet for vår eksterne finansiering er tøffe, og det er ikke så mange som er i stand til å legge store summer til forskning på bordet. I tillegg er jo oljeselskapene selv pålagt å investere i forskning.

Og med et humoristisk glimt i replikken avslutter han:

— Oljeaktiviteten er jo en vesentlig faktor i norsk økonomi. Om pengene kommer over statsbudsjettet eller fra selskapene så er de jo «svarte» uansett.

Menneskerettigheter og barnearbeid

De nye etiske retningslinjene til UiT gjør det også klart at universitetet ikke skal inngå samarbeid med virksomheter som har en drift «som innebærer alvorlige brudd på grunnleggende etiske normer».  Universitetet vurderer «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter» og «barnearbeid» som brudd på grunnleggende etiske normer. 

Etter to år med forhandlinger takket UiT Norges arktiske universitetet nei til akademiaavtalen til Statoil i mai 2015.

— Vi sa nei til Statoil på grunn av uenighet om kravet til eierskap til forskningsresultatene og ikke på grunn av virksomheten Statoil driver, sier rektor Anne Husebekk til Khrono