Først fikk kyrne ku-korona. Så smalt koronakrisen med konsekvenser for ansatte.

Fakta

Senter for husdyrforsøk, NMBU

Storfe

• Melkekufjøset består av to adskilte avdelinger med løsdrift hvor det er plass til totalt 130 melkekyr. I den ene avdelingen sikrer 40 fôrkrybber data for individuell registrering av grovfôropptak. I tillegg en egen oppdrett enhet med drøy 100 unge dyr (kviger) og cirka 30 ammekyr.

Småfe

• Sauefjøset har plass til 150 vinterfôra sau i binger med gode tilpasningsmuligheter for forsøk og ved lamming. Geitefjøset har plass til 80 melkegeiter, som melkes i en DeLaval melkestall med 24 båser og 12 melkeorganer.

Gris

• Produksjonen er basert på 7 ukers puljedrift med plass til 3 puljer á 20 purker (60 purker totalt). Det er 138 forsøksplasser til smågris og 84 forsøksplasser til slaktegris.

Stoffskifte

• Stoffskifteavdelingen drives av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA). Her gjennomføres det prosjekter innen fôrmiddelvurdering, fordøyelighetsforsøk og klimagasser/utslipp fra husdyr. Det er plass til 16 fistulerte storfe, 15 sauer/geiter eller 12 griser og 6 hester. I tillegg er det betydelig arealer til laboratorier for prøvebehandling.

Fjørfe

• Siste tilskuddet er fjørfehuset med en prislapp på 35 millioner kroner. Det ble åpnet i desember 2019, og de første kyllingene flyttet inn 3. januar i år.

Kilde: nmbu.no

Ås (Khrono): Det vakre kulturlandskapet rundt sentrum av Ås er svøpt i et småvarmt skinn fra mars-sola.

Inn til området der Senter for husdyrforsøk holder til er porten åpen, og det står noen få biler foran den relativt nye bygningsmassen som ligger foran oss.

Hit ble Senter for husdyrforsøk flyttet til nye bygg i 2015. De måtte gir bort beliggenheten litt lenger ned i dalsiden til det nye Veterinærbygget som altså ligger et steinkast unna.

Siste tilskuddet er fjørfehuset med en prislapp på 35 millioner kroner. Det ble åpnet i desember 2019, og de første kyllingene flyttet inn 3. januar i år.

— Samfunnskritisk forskning

Det er Irma Oskam som har ansvaret for å holde hjulene i gang på senteret. Hun har ansvaret for at over nærmest 250 kyr, 200 sauer, 80 geiter, rundt 80 purker og svært mange kyllinger får det daglige stell og behandlingen de er vant til og trenger.

Veterinær og professor Oskam er leder for Senter for husdyrforsøk i Ås.

— Vi er i en svært krevende situasjon. Her har vi stammer av storfe, sau og geit som vi selv har avlet fram over svært mange år. Det er umistelige verdier for den forskningen som forskere koblet til senteret utfører. Og det er forskning av stor nasjonal betydning, understreker Oskam.

Hun fortsetter:

— Her må vi både tenke forskningsetikk, dyrehelse og dyrevelferd. Vi tar alle nødvendige forholdsregler. En styrke for oss er kanskje at vi som jobber med dyr er svært vant med å være svært forsiktige, nettopp med tanke på smittevern.

Oskam tar i mot oss utenfor byggene. Vi blir geleidet inn gjennom obligatorisk håndvask og beskyttelse av sko. Vi sitter spredt og holder tiden med tanke på retningslinjene på maksimum 15 minutter i samme rom.

Når ferden siden går videre til fjøset, er det ny håndvask og på med kjeledress og gummistøvler, levert av NMBU.

Vanskelig uten testing

Oskam har ansvaret for alle dyra, men ikke minst sine egne ansatte.

— Vanligvis er dette senteret et sted der utdanning og studenter står svært sentralt i arbeidet som utføres og forskningen vi bistår, forteller Oskam.

Nå er de fleste studentene sendt hjem, og Oskam har jobbet fram en beredskapsplan sammen med sine ledere som gjør at de skal klare å holde hjulene i gang, at den viktigste forskningen fortsetter og at de ivaretar god dyrehelse.

— Geitene våre har jo nettopp nedkommet med killinger, og vi venter lam nærmere påske. Dette er prosjekter som ikke kan stoppes. En del andre prosjekter som pågår kan vi fortsette å samle inn data på, men disse blir ikke bearbeidet før vi igjen nærmer oss en normalisert situasjon, forteller Oskam.

Oskam opplever det som utfordrende at så få blir testet.

— Det betyr jo at hvis medarbeidere har symptomer så blir de sendt hjem i karantene, det samme gjelder de som har hatt kontakt med dem. Hadde de blitt testet hadde vi visst hva vi hadde å forholde oss til, også med tanke på at de kan komme tilbake på jobb når de er friskmeldt, sier Oskam.

Hun er også svært betenkt over at den manglende testingen gir et skjevt bilde av situasjonen i dag.

— Men jeg ser at de nå bygger opp testkapasitet, så det er bra, legger hun til.

Forståelse for OuS-forsker

Som så mange andre fikk Oskam med seg «Debatten» på NRK tirsdag kveld der lege og forsker på Oslo Universitetssykehus, Gunhild Alvik Nyborg, stilte opp og fortalte om hvordan hun ser dagens koronasituasjon. Hun reiste knallhard kritikk mot myndighetenes håndtering så langt.

les også

Sterke reaksjoner etter «Debatten»

Nyborg var også opptatt av den manglende testingen som gjør at man ikke aner hvor mange som faktisk er syke.

— Jeg har forståelse og respekt for Nyborgs uttalelser. Jeg har også stor respekt for myndighetenes arbeid. I denne situasjonen er det svært viktig at alle stemmer får slippe til. Kritiske røster er svært viktige, sier Oskam og legger til:

— Man burde samle mange flere ulike kompetanser i beredskapsråd i denne situasjonen. Der burde man ha med både leger, veterinærer, psykologer og epidemiologer med flere, mener Oskam.

Kan en ku smile?

Vi har fått på oss kjeledress og gummistøvler. Hendene er vasket og fjøsbesøk står for tur.

— Det var når det åpnet i 2015 Norges aller mest moderne fjøs, og det er det fortsatt, forteller Oskam.

Her finner vi melkeroboter, roboter som møkker, og egne matingstrau personalisert for den enkelte ku. Dette sikrer at man kan fore de ulike kuene med forskjellig for, og forske på konsekvenser.

Vi starter omvisningen ved å titte gjennom vinduer der nyfødte kalver ligger.

Ute i det store fjøsrommet er det løsdrift som gjelder. Der er det rundt 130 kuer, noen ligger og drøvtygger, andre står i kø ved melkerobotene, og noen står ved børster som automatisk klør dem og noen står og venter spent utenfor foringstrauet sitt i håp om at portene skal åpne seg.

Det er rett og slett ikke et raut å høre.

— At kuene ligger rundt som dette og drøvtygger i et slikt løsdriftsamfunn av kuer er svært positivt. Vi er veldig fornøyd med mangel på stress i denne besetningen, sier Oskam.

— En ku kan smile, legger senterlederen til.

LES OGSÅ

Martins stamceller tåler ikke stengte dører

Nysgjerrige hoder stikker opp og snuser mot oss. Vanligvis er det fullt lov å kose kuene i dette fjøset, men ikke i disse koronatider. Og akkurat nå opplever kuene i NMBU-fjøset en dobbel koronasituasjon.

— Paradoksalt nok fikk vi utfordringer med koronavirus på ku omtrent samtidig med at det nye koronaviruset på mennesker oppsto i Kina. Vår variant med ku-korona har ingenting å gjøre med det koronaviruset som herjer på mennesker nå. Som de fleste nå vet er koronavirus et vanlig virus, men noen varianter kan altså skape store problemer, både hos dyr og mennesker, forklarer Oskam.

Når det gjelder sykdomsforløpet på ku så kan de bli syke, veldig syk, mens andre igjen får nesten ingen symptomer. Oskam forteller at med god veterinær behandling blir de friske men melkeproduksjon kommer ikke tilbake som før.

Hun legger til at en sjelden gang må dyr avlives, og avdelinger der smitten forekommer må og skal stenges.

— Vi må sikre bedre selvforsyning

Oskam forteller at de er i gang med et meget spennende prosjekt som handler om at kalvene skal få være hos kua opptil 5-6 uker. Dette har de organisert i storfjøset, og vi får hilse på en kalv som har opplevd akkurat dette.

— Så langt har vi svært positive og gode funn i dette prosjektet. Nå blir det en stans i dette, men dette kan vi ta opp igjen når alt normaliserer seg, forteller Oskam.

Hun peker mot noen store automater midt i rommet.

— Der måler vi metanutslipp forteller hun, og fortsetter:

— Det er jo mye debatt rundt rødt kjøtt og klimautslipp. Vi forsker for å finne ut realitetene på dette, og ikke minst om annerledes foring vil redusere klimautslippene fra storfe.

Oskam trekker også fram at forskningen som utføres på senter for husdyrforsøk og mye av forskningen hennes universitet står for opplever hun som samfunnskritisk.

— I våre tider er det viktigere enn noen gang å se på hvordan Norge kan øke vår selvforsyningsgrad. Vi vet ikke hva som skjer med grensene om det blir tillatt med varetransport. Svært mye er usikkert. Å forske på metoder og muligheter for å drive et godt landbruk i Norge og sikre matproduksjonen og mattrygghet er livsviktig for landet, understreker Oskam.

— Vurdere situasjonen fra dag til dag

Vi nærmer oss slutten på rundturen i fjøset. Oskams telefon ringer igjen.

— Det kan virke som en av mine ansatte er usikker på helsesituasjonen sin, forteller hun.

Vi understreker at vi er selv er klare for å avrunde besøket.

— Vi må jo bare vurdere situasjonen fra dag til dag. Det er en fantastisk gjeng jeg jobber med. Vi har utarbeidet en grundig beredskapsplan og kartlagt alle oppgaver og funksjoner og har diskutert beredskap, og dessverre har vi også måttet snakke om hvordan vi må håndtere situasjonen hvis vi må stenge helt, sier en alvorstynget Oskam.

Og må senteret stenge så må alle dyra på senteret bøte med livet, og svært verdifull forskning og arvematerial går tapt.