Kunngjør konkurranse
Forskningsrådet vil vite hvordan pandemien har påvirket forskningen
At pandemien har hatt sine konsekvenser er uomtvistelig. Men nøyaktig hvordan ønsker Forskningsrådet at nå skal dokumenteres og monitoreres.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien og den påfølgende nedstengingen har hatt store konsekvenser for samfunnet.
Forskningssektoren, både universiteter, høgskoler og forskningsinstituttene er også i stor grad berørt av disse endringene, som Khrono har skrevet side opp og ned om.
Dette ønsker Forskningsrådet nå å få dokumentert og monitorert, både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene.
Det være seg kortsiktige konsekvenser som nye arbeidsmåter, forsinkelser eller markeder som faller bort, eller mer langsiktige, som permanente endringer i prioriteringer, endringer i samarbeidsrelasjoner eller frafall av studenter, stipendiater og eksterne forskere.
Bare for noen dager siden la Forskningsrådet oppdraget ut på anbud. Formålet:
«... å kunne gripe inn med tiltak dersom akutte behov identifiseres, derav fokus i oppdraget på monitorering», står det i utlysningen.
12 konkrete problemstillinger
Forskningsrådet opplyser til Khrono at de ikke har anledning til å kommentere på eller utdype innholdet i anbudet, da de ikke skal påvirke konkurransen.
Men anbudet er ganske detaljert. Forskningsrådet forventer blant annet at undersøkelsen skal inneholde en eller flere spørreundersøkelser og intervjuer med aktuelle informanter.
I tillegg ønsker de at det trekkes på eksisterende datakilder, registre og annet liknende arbeid gjort både i Norge og andre land.
Forskningsrådet har i tillegg 12 helt konkrete problemstillinger de ønsker belyst i undersøkelsen (se faktaboks).
Budsjettramme på 8 mill
Forskningsrådet vil at anbudsvinnerne skal ta fatt på arbeidet raskest mulig. Og prosjektet skal vare i fire år.
Budsjettrammen er på 8 millioner kroner, fordel med rundt 2 millioner kroner per år.
Resultater, data og analyser skal deles fortløpende, og fungere som innspill og underlag for løpende politiske vurderinger rundt behov for tiltak og satsinger, skriver Forskningsrådet i anbudet.
Det skal hele vegen rapporteres til oppdragsgiver Forskningsrådet. I tillegg skal det opprettes en referansegruppe med deltagere fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Akademiet for yngre forskere (AYF), Kunnskapsdepartementet og Forskingsrådet.
Kriteriene for tildeling listes som følger: Oppgaveforståelse, kjennskap til sektoren, organisering og samhandling med oppdragsgiver og kommunikasjonsplan.
Fristen for å komme med sin forespørsel om å bli med i konkurransen er 1. november. Deretter vil alle kvalifiserte få tre uker til til å pirke på detaljene i sitt endelige tilbud.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024