Sveinung Skule, direktør i NIFU, mener kritikken han kom med i går, står fast. Foto: Siri Øverland Eriksen
Sveinung Skule, direktør i NIFU, mener kritikken han kom med i går, står fast. Foto: Siri Øverland Eriksen

Det er styreleder Madsens svar som ikke stemmer med fakta

Instituttsektoren. Mitt hovedpoeng står fast. Enten må styret kunne opptre som kollegium, ellers bør man utpeke andre typer styremedlemmer.

Publisert

I mitt innlegg i Khrono kritiserte jeg Forskningsrådets nå avgåtte styre for at de i sitt siste møte ikke ville ta stilling til hvordan instituttsektoren bør videreutvikles, til tross for at det er et vedtektsfestet ansvar for styret å gi slike råd. Min kritikk var basert på hva Forskningsrådet på sine nettsider oppga som begrunnelse for hvorfor styret ikke ville gi noe råd, nemlig dette:

«Hovedstyrets medlemmer representerer ulike interesser i saken, og bestemte derfor at Forskningsrådets administrasjon, snarere enn Hovedstyret, burde stå som avsender i slike saker, forteller Røttingen» (min utheving).

I et tilsvar til meg skriver den avgåtte styrelederen Henrik Madsen at min kritikk ikke stemmer med fakta. Madsen skriver at styret ikke ville ta stilling til saken fordi det var uenighet om en del av forslagene, og at det er prematurt å konkludere nå.

Referatet viser at Madsens svar ikke stemmer med fakta.
Sveinung Skule
Direktør i NIFU

Etter at mitt innlegg ble publisert i Khrono har Forskningsrådet offentliggjort referatet fra styremøtet. Referatet viser at Madsens svar ikke stemmer med fakta. I referatet, som Madsen selv har godkjent som styreleder, står det: Hovedstyret besluttet at administrasjonen snarere enn Styret burde stå som avsender av rapporten, gitt at Styrets medlemmer har bindinger til ulike interessenter i saken, både i UH- og instituttsektoren (min utheving). Det står ikke at de sender saken tilbake fordi det er prematurt å konkludere.

Både referatet fra styremøtet og Forskningsrådets nyhetsmelding dokumenterer det som var mitt poeng: Hovedstyret ville ikke ta stilling til videreutviklingen av en sektor som forsker for 14 milliarder per år fordi styremedlemmene hadde bindinger til ulike interessenter i saken. I stedet for å ta stilling i saken som et kollegium, og se bort fra sine bindinger til universiteter, institutter og andre organisasjoner styremedlemmene er tilknyttet, valgte styret å skyve saken tilbake til administrasjonen med begrunnelsen at medlemmene hadde slike interesser. Det var uheldig.

At det var uenighet i saken, slik Madsen peker på, kan vanskelig være et argument. Det er noe man må forvente når man snakker om videreutviklingen av en hel sektor. Saken har vært forberedt i 5 år, helt siden Forskningsrådet i 2013 etablerte en overordnet plan for instituttevalueringer. I desembermøtet behandlet styret saken for andre gang. I tillegg til alt det underliggende materialet, evalueringer fra internasjonale paneler, synteserapporten og høringsuttalelsene, var saken behandlet i tre av Forskningsrådets divisjonsstyrer, og to ganger i Forskningsrådets ledermøte. Dette går fram av referatet fra novembermøtet i styret.

Enten må styret kunne opptre som kollegium i slike saker og ikke skyve saken fra seg på grunn av sine bindinger til ulike interessenter, ellers bør man utpeke andre typer styremedlemmer.
Sveinung Skule
Direktør i NIFU

Madsen er likevel i sin fulle rett til å mene at det var prematurt å konkludere. Styret kunne gjerne valgt å si at noen av anbefalingene var for detaljerte, og at man heller ville peke ut noen hovedretninger eller hovedprinsipper, og eventuelt anbefale videre utredning av enkelte områder. Dette ville vært helt i tråd med rapporten styret skulle ta stilling til, siden den allerede har en rekke slike konklusjoner om videre utredning av spesifikke tiltak.

Mitt hovedpoeng står fast. Hvis Forskningsrådets styre ikke kan ta stilling til utviklingen av en hel forskningssektor fordi det berører interessene til organisasjoner styremedlemmene er involvert i, er det vanskelig å se hvordan styret samtidig kan være regjeringens viktigste forskningspolitiske rådgiver. Enten må styret kunne opptre som kollegium i slike saker og ikke skyve saken fra seg på grunn av sine bindinger til ulike interessenter, ellers bør man utpeke andre typer styremedlemmer.

Hele debatten: