Rektor på OsloMet, Curt Rice, har undertegnet et brev som medfører sterke reaksjoner fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor på OsloMet, Curt Rice, har undertegnet et brev som medfører sterke reaksjoner fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Foto: Siri Øverland Eriksen

Etikk-komite reagerer på brev fra OsloMet-rektor Curt Rice

Forskningsetikk. En nasjonal forskningsetisk komite reagerer sterkt på et brev undertegnet av OsloMet-rektor Curt Rice som fulgte med en søknad fra universitetet. Komiteen oppfatter at rektor Curt Rice ber dem ta andre hensyn enn rent forskningsetiske.

Publisert   Sist oppdatert

I september 2018 behandlet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) en henvendelse fra velferdsinstituttet NOVA på OsloMet.

Med henvendelsen fra NOVA fulgte det med et brev undertegnet av rektor på OsloMet, Curt Rice, der han understreker at det er av stor betydning for universitetet at komiteen gir klarsignal for bruk av metoden som NOVA ber om innspill på.

Det er ikke til å legge skjul på at mange av komitémedlemmene reagerte sterkt, og oppfattet dette som et forsøk på å legge press på NESH.
Elisebeth Staksrud
Leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora

Sterk reaksjon på Rice-brev

I vedtaket fra NESH fra møtet 14. september 2018 som omhandler henvendelsen fra NOVA skriver komiteen:

«I behandlingen av saken valgte NESH å se bort fra dette brevet fra rektor Rice. NESH understreker overfor OsloMet at komiteen er faglig uavhengig og ikke kan la seg styre av institusjonspolitiske hensyn.»

Se også: Her kan du lese uttalelsen fra NESH

— Jeg har ikke tidligere vært med på at vi vi har fått et slik brev. Dette er et utidig forsøk på innblanding i vårt arbeid, sier komiteens leder Elisabeth Staksrud, og hun legger til:

— I mine fem år i NESH har jeg aldri opplevd at noen så tydelig ber komitéen om å ta institusjonspolitiske hensyn i en forskningsetisk vurdering. Det er ikke til å legge skjul på at mange av komitémedlemmene reagerte sterkt, og oppfattet dette som et forsøk på å legge press på NESH.

— Hva var galt med brevet?

Komiteleder Elisabeth Staksrud. Foto: UiO
Komiteleder Elisabeth Staksrud. Foto: UiO

— Curt Rice argumenterer ikke i brevet om forskningsetikk. Men slik vi oppfatter ber han NESH om å ta andre hensyn enn rent forskningsetiske, og det er det som blir problematisk for oss, sier Staksrud og legger til:

— NESH tar ikke hensyn til institusjonenes økonomi, forskningsinteresser, strategisk posisjonering eller politiske mål og vurderinger. At et prosjekt er viktig for et universitet, angår ikke oss.

Se også: Her kan du lese brevet OsloMet vedla henvendelsen

I brevet fra Curt Rice heter det blant annet:

«Siden vi er kjent med at NESH tidligere har vært kritisk til bruken av denne metoden, vil OsloMet understreke at dette prosjektet er av stor betydning for universitetet».

Videre uttrykker Rice at det er «sterkt ønskelig at NESH etter en samlet vurdering kan konkludere at forskningsetiske hensyn ikke er til hinder for gjennomføring av det planlagte metodeopplegget i HIRE.»

Ville vise engasjement

Rektor Curt Rice svarer på spørsmål fra Forskningsetikk per e-post.

«Det var ikke min hensikt å legge press på en uavhengig komité, og jeg har full respekt for komitéens vurdering. Med brevet ville jeg vise mitt engasjement for den faglige betydningen av prosjektet», skriver han.

«Hensikten var å vise at institusjonen ser viktigheten av at denne forskningen gjennomføres. Som et universitet med profesjonsprofil har vi tett samarbeid med arbeidslivet, og vi har mangfold som kjerneverdi. Derfor harmonerer prosjektet med vår grunnleggende holdning om at vi skal bidra til et inkluderende arbeidsliv og best mulig utnyttelse av kompetanse», skriver Rice.

Prosjektleder skrev brevet

Prosjektleder ved velfersinstituttet Nova på OsloMet, Bjørn Hvinden, forteller til Forskningsetikk at det var han som skrev rektors brev – etter samtaler med ledere på ulike nivåer ved OsloMet. Hvinden opplyser at Rice signerte brevet uten endringer. Prosjektlederen holder fast ved at det var riktig å legge ved et slikt brev i saken til NESH.

Bjørn Hvinden ledet selv NESH fra 2010 til 2017.

— Det meste av NOVAs inntekter er eksterne midler fra prosjekter oppnådd i åpen konkurranse for å dekke viktige kunnskapsbehov og gjøre myndighetene i stand til å lage en bedre politikk – for eksempel på området funksjonshemming og arbeid, sier Hvinden.

Gjennom brevet inviterte vi NESH til å vurdere prosjektets samfunnsnytte også fra et institusjonssynspunkt.
Bjørn Hvinden
Prosjektleder, Nova, OsloMet

— Vi mente det var riktig å be Rice om å understreke hvor viktig dette prosjektet var for OsloMets muligheter til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Om vi ikke kunne gjennomført prosjektet, måtte vi ha sagt fra oss midlene fra Norges forskningsråd. I så fall ville vi ikke ha vært i stand til å gjøre denne delen av vårt samfunnsoppdrag – nemlig å gjennomføre forskning som kan danne grunnlag for en bedre politikk for å løse samfunnsproblemer, fortsetter han.

Hvinden opplyser at prosjektet har et totalbudsjett på rundt 16 millioner kroner.

— Viktig for norske myndigheter

Prosjektlederen mener at rektors brev ikke ba NESH om å ta hensyn til institusjonen NOVA eller OsloMet.

Bjørn Hvinden. Foto: Siri Øverland Eriksen
Bjørn Hvinden. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Det er en lite dekkende måte å karakterisere brevet på. Dette handler ikke om at det er viktig for NOVA å få penger. Det handler om NOVAs og OsloMets mulighet til å utføre et prosjekt som er viktig for norske myndigheter. Komitéen lager en kunstig motsetning mellom det som er samfunnspolitisk viktig og det som er viktig for OsloMet og NOVA, sier Hvinden.

— Er du enig med NESH i at komitéen ikke skal ta institusjonspolitiske hensyn i sine forskningsetiske vurderinger?

— Det kan jeg ikke svare på, for jeg vet ikke hva komitéen mener med «institutsjonspolitiske hensyn».

— Hva var formålet med brevet fra Rice?

— Gjennom brevet inviterte vi NESH til å vurdere prosjektets samfunnsnytte også fra et institusjonssynspunkt, sier Hvinden.

Han mener prosjektets samfunnsnytte er det viktigste poenget i rektors brev.

Håper de ikke får flere slike saker

Vidar Enebakk er sekretariatsleder for NESH. På samme måte som Staksrud understreker han at brevet er veldig spesielt.

Vidar Enebakk. Foto: Forskningetikk
Vidar Enebakk. Foto: Forskningetikk

— Det er allment akseptert og respektert at NESH er en uavhengig komité. Det er veldig uvanlig at noen forsøker å foregripe og legge føringer på saksbehandlingen, sier han.

— Finnes det noen konkrete retningslinjer for hva NESH skal gjøre dersom noen forsøker å legge press på komitéen?

— Vi har ikke hatt mange saker hvor dette har vært relevant, og derfor har vi heller ikke sett at det er nødvendig med retningslinjer på det, sier Enebakk.

Komite-leder Staksrud legger til:

— Ved å se bort fra brevet i saksbehandlingen, men vektlegge det i uttalelsen, sender vi et signal om at vi ikke satte stor pris på det. Den åpenheten tror jeg styrker tilliten til at vi gjør den jobben vi er satt til å gjøre. Jeg håper ikke vi får flere slike brev, verken fra OsloMet eller andre.

Rådgivende komite

Uttalelser fra NESH er rådgivende, men i praksis kan det bety slutten for et prosjekt dersom komitéen mener det ikke er forskningsetisk forsvarlig å gjennomføre.

Det var prosjektleder og professor Bjørn Hvinden og direktør Iver Neumann ved velferdsforskningsinstituttet NOVA som sendte selve forespørselen til komitéen.

Hvinden og Neumann ønsket en etisk vurdering av en metode med utsending av fiktive jobbsøknader på utlyste stillinger. Forskerne i prosjektet ville nemlig undersøke om søkere med nedsatt funksjonsevne blir forskjellsbehandlet. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og har navnet «HIRE».

Fikk ja, etter to ganger nei

Metoden med fiktive jobbsøknader innebærer å fravike det forskningsetiske kravet om samtykke og informasjonsplikt.

To ganger tidligere, i 2016 og 2017, har NESH frarådet gjennomføring av et lignende prosjekt fra det samme forskningsmiljøet ved NOVA.

Når det gjelder den konkrete henvendelsen fra NOVA-miljøet og «HIRE» konkluderte komitéen med at metoden var etisk forsvarlig.

De begrunner det med at årsaken er at prosjektet er gjennomarbeidet og den forskningsetiske refleksjonen grundig og god.

NESH skrev forøvrig i sin uttalelse at HIRE har potensial til å frembringe viktig kunnskap, men at forskerne går langt i å foregripe den faktiske samfunnsnytten.

— Neoliberalt kontrollregime

Iver Neumann.
Iver Neumann.

Iver Neumann står bak henvendelsen til NESH sammen med Hvinden. han er også instituttdirektør på NOVA. Neumann har ingen kommentar til denne spesifikke saken, fordi han ikke på stående fot husker detaljene.

— På generelt grunnlag kan jeg si at i løpet av de siste 30 årene har det neoliberale kontrollregimet også nådd forskningen. Alle mulige ting skal sjekkes opp, ned, frem og tilbake. Det betyr at muligheten for å produsere kunnskap, særlig om utsatte grupper, blir mindre og mindre. Hvem tjener på det? Neppe de utsatte gruppene, sier Neumann.

(Saken er først publisert hos fagbladet Forskningsetikk.)