Fra forskningsbasert til forskningsintegrert undervisning

I dag møter studentene forskning gjennom undervisernes presentasjon av egen og andres forskning. Fremtidens studenter bør heller oppleve å være integrert i pågående forskningsaktiviteter.

Studentene våre tilegner seg kunnskap direkte fra fagenes fremste forskere og den nyeste forskning. I dag gjøres dette i stor grad gjennom presentasjoner i undervisning, lesing av forskningslitteratur og i veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Slik leverer vi i sektoren forskningsbasert utdanning og undervisning.

Men vi må spørre oss om vi er ambisiøse nok. Kan vi tilby en enda mer kvalitetstung utdanning? Jeg mener svaret er ja, og at vi bør justere vårt mandat i tråd med samfunnsutviklingen, og tilby en utdanning som er forskningsintegrert istedenfor forskningsbasert.

Våre studenter skal ut i et variert arbeidsmarked hvor man må være mer omstillingsdyktige enn tidligere. Gjennom et universitetsstudium tilegner studentene seg egenskaper og evner som passer utmerket for et slikt arbeidsmarked. Studenter øker sin kapasitet til å tilegne seg ny informasjon, til å se sammenhenger, til analytisk og kritisk tilnærming og til selvstendig, målrettet arbeid. En grunnleggende komponent i denne kompetanseutviklingen er metodeforståelse og -erfaring. Metodekompetanse forbereder studentene på kjerneaktiviteter i arbeidslivet knyttet til å kunne vurdere eksisterende kunnskapsgrunnlag, analysere tilgjengelige data og teste ut løsninger.

For oss som forskere er metode fagets ryggrad. Ved å integrere studenter i vår forskning, vil de se hvordan vi bruker fagets metoder. Blant annet har vårt senter for fremragende utdanning i biologi, bioCEED, emnetilbud med praksis i forskning. Dette står i sterk kontrast til at mange studenter i dag primært lærer metode gjennom separate emner og i for liten grad som del av konkret forskningsvirksomhet.

Studentene bør kunne delta i pågående forskningsprosjekter. Graden av og form for deltakelse må naturligvis variere avhengig av fag og kapasitet. Det er nok lettere å involvere studentene direkte i undervisernes egne forskningsarbeid i små studieprogram. På større program må man kanskje finne andre fremgangsmåter. For eksempel kan det lages egne gruppebaserte og nysgjerrighetsdrevne studentforskningsprosjekter som ikke må, men kan resultere i felles publikasjoner mellom studenter og underviser.

Målet med disse prosjektene må være at studentene får ta del i minst to av de følgende arbeidsprosessene: Utforming av problemstilling som skal undersøkes, samle inn data, analysere data ved hjelp av både forskningsmetode og teori fra faget og skriftlig oppsummering og diskusjon av de viktigste funnene. Et viktig moment her er at arbeidsoppgavene kan inngå både som undervisning og vurdering. For eksempel kan utforming av problemstilling, innsamling og analyse av data være del av en mappevurdering. Alternativt kan studenten på en hjemmeeksamen få tilgang til data, som de analyserer og diskuterer opp mot kjernelitteratur i emnet.

Det er lett å tro at dette medfører en større arbeidsmengde for underviser. Men det kan også argumenteres for at det er en annen måte å arbeide med undervisningen på og at det først og fremst handler om hvordan vi tenker om undervisning og vurdering, samt hvordan vi kombinerer forskning og undervisning. Den siste måneden har rektoratet ved Universitetet i Bergen vært rundt og besøkt institutter på fakultetene våre. Jeg ble da kjent med flere gode eksempler på at studenter alt i innføringsemnene deltar i forskningsintegrert undervisning som kobler sammen fagets metoder og teori. Dette er til inspirasjon for andre fagmiljø både hos oss selv og andre institusjoner i høyere utdanning.

Vi trenger ikke reise lenger enn til Danmark for å finne lignende tanker om forskningsintegrert utdanning. I strategien til Københavns Universitet påpekes blant annet verdien forskningsintegrering har, ikke bare for studentene, men også for underviserne i deres rolle som forskere. Å kunne utvikle idéer og finne fram til ny forståelse sammen med nye generasjoner er en stor ressurs. I tillegg bygger det forskningskompetanse som studentene tar med seg ut i et stadig mer kunnskapsinformert arbeidsliv.

I et rikt og lite land må vi ha høye ambisjoner om utdanningskvalitet. Derfor bør vi endre målsettingen for sektorens mandat fra forskningsbasert utdanning, til forskningsintegrert utdanning. Da vil ikke studentene bare høre og lese om forskning, men ta aktivt del i og bidra til å utvikle forskning.

(18. september kl. 12:51: Innlegget er oppdatert med et konkret eksempel fra bioCEED.)