— Forskning trenger ikke være tørt og kjedelig

Doktorgradskandidat ved Universitetet i Agder (UiA), Marthe Wilhelmsen er opptatt av hvordan vi kan få en bedre offentlig samtale om klima, og hun forsker på hvordan vi kan bli bedre på å forstå hverandres synspunkter i denne debatten, som ofte kan bli veldig polarisert.

I det siste har hun også fått en del oppmerksomhet for en video hun laget om forskningsprosjektet sitt. Der bruker hun humor og skuespill for å illustrere hvor ulikt mennesker oppfatter budskap om klimaendringer og klimapolitikk.

— Det er viktig å ta alle på alvor. De siste årene har det kommet stadig flere grupper på sosiale medier, som Facebook-gruppene som «Folkeopprøret mot klimahysteriet» og motgruppa «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», som viser at vi lett kan ende opp med at man sitter i hver sine grupper og latterliggjør hverandre og avfeier hverandres argumenter, sier hun til Khrono.

— Verdt å tenke over hvem vi forsker for

Wilhelmsen håper flere kan bli inspirert til å tenke «utenfor boksen» for å synliggjøre forskningen sin.

— Vi kan ikke forvente at mannen i gata skal lese artikler i forskningstidsskrifter, så man bør prøve å være litt mer kreative med hvordan nå ut til folk. Det er verdt å tenke over hvem vi forsker for, sier hun og fortsetter:

— Jeg benyttet anledningen til å formidle noe på en litt gøyere måte, og bruke min teaterbakgrunn. Forskning trenger ikke være tørt og kjedelig. Det var viktig for meg å gjøre litt narr av alle stereotypiene i denne videoen, og prøve å nå ut til litt flere.

Selv har Wilhelmsen bakgrunn innen sosiologi og er utdannet lektor. Hun er nå tilknyttet CeDiT – Senter for digital transformasjon ved UiA, men har også en bakgrunn fra improvisasjonsteater.

Vil se på hvem vi stoler på

— Du problematiserer i videoen at vi forholder oss til ulike ekkokamre. Det er jo vanskelig å snakke med folk som har helt andre oppfatninger om virkelighet og fakta?

— Ja, jeg prøver ikke å finne ut om noen har rett eller feil, men hvordan ulike verdier skapes, og hvilke underliggende verdier som er koblet til konkrete miljøtiltak. Hva er det egentlig vi diskuterer?

Wilhelmsen har en hypotese om at vi ofte egentlig diskuterer med utgangspunkt i ulike ting, og derfor snakker forbi hverandre.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Alle handler jo på bakgrunn av en type rasjonalitet, selv om noe kan virke irrasjonelt for andre. Jeg vil blant annet se på tillit, hvem man stoler på, hva man stoler på, og hvorfor det. Jeg er nysgjerrig på hvordan man rettferdiggjør sine argumenter, sier hun.

Aksepterer ikke den andres argumenter

Hun tror denne typen forskning kan bidra til en bedre samfunnsdebatt.

— La oss si to stykker diskuterer noe, og begge har øvd på sitt manus, fordi de henger rundt folk som mener det samme som dem. Når de er ferdige med diskusjonen vil begge tenke at de vant, fordi de ikke aksepterer den andres argumenter, sier hun.

— Ønsker du egentlig mer dialog heller enn debatt?

— For å kunne ha en dialog er det viktig å ha forståelse av hva den andre egentlig mener. Uten det risikerer vi å snakke forbi hverandre og ikke lytte, sier hun.

— Apropos klimadebatt. Rektor ved Universitetet i Stavanger har sagt ja til å holde innlegg for Klimarealistene når de lanserer et nytt tidsskrift. Mange har reagert på dette. Dette går vel midt inn i det du forsker på. Hva tenker du om det?

— Uten å vite så mye spesifikt om saken synes jeg det er viktig at man nettopp åpner opp for dialog og ikke opererer innen helt avstengte miljøer. Samtidig ser jeg poenget med at man også må vurdere hva man vil delta på.

les også:

Ansatte og klimaforskere reagerer: «Overraskende», «hinsides» og «flaut»