Vil styrke forskning innen velferdsprofesjonene

Publisert - Sist oppdatert
Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie poserer på bevegelsesanalyselaboratoriet på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Øystein Fimland

Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie poserer på bevegelsesanalyselaboratoriet på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Øystein Fimland

Tildeling. Forskningsrådet har delt ut 165 millioner kroner for å styrke «spesielt viktige velferdsutdanninger». Blant 15 prosjekter har Agder og Norges Handelshøyskole fått til to hver.

Gjennom den nye satsingen «Profesjon» vil regjeringen styrke «profesjonsutdanninger som er spesielt viktige for velferdssamfunnet».

— Allerede i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning var innovasjon i offentlig sektor viktig, og en viktig del av det har vært utvikling av kvaliteten og forskningskompetansen i disse utdanningene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Khrono.

I anledning annonseringen er Isaksen og helseminister Bent Høie på Høgskolen i Oslo og Akershus, hos forskningsprosjektet «Patient-centric engineering in rehabilitation».

De to statsrådene fikk demonstrert hvordan man ved hjelp av temperatursensorer kan se hvilke deler av hjernen som aktiveres.

En prøvekanin ble instruert til å trekke 7 og 7 fra 100, og fikk masse sympati fra Isaksen da steget allerede fra 93 til 86 ble stoppet av jernteppe.

Torbjørn Røe Isaksen hos Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Torbjørn Røe Isaksen hos Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vi vet at man i arbeidslivet samhandler mer og mer mellom forskjellige fagfelt, og bruker andre fagmiljøer nettopp for friske perspektiver.
Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskaps-minister

— Det som gjør dette prosjektet så interessant er at det er tverrfaglig - noe man snakker om ved alle anledninger hele tiden. Vi vet at man i arbeidslivet samhandler mer og mer mellom forskjellige fagfelt, og bruker andre fagmiljøer nettopp for friske perspektiver, fortsetter Isaksen.

«Patient-centric engineering in rehabilitation», forkortet PACER, har fått 16 millioner til fem stipendiater som skal utvikle et verktøy for å optimalisere rehabiliteringen av mennesker som har amputert bein. Prosjektet er et samarbeid mellom fire institutter ved to av høgskolens fakulteter.

Yrker i private og offentlige

Det ble lyst ut til sammen 165 millioner kroner til de fire fagområdene helse- og velferdsfag, lærerutdanning, ingeniørfag og økonomisk-administrative fag.

Totalt 62 søknader kom inn til fristen den 26. april, og ifølge spesialrådgiver Berit Hyllseth i Forskningsrådet ble det søkt om totalt 1,4 milliarder kroner.

Spesialrådgiver Berit Hyllseth i Forskningsrådet.

Spesialrådgiver Berit Hyllseth i Forskningsrådet.

— Helt siden stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» i 2015 har vi jobbet for å styrke profesjonenes forskningsbaserte grunnlag. Dette er utdanninger som gir svært mange kandidater til viktige yrker i både det private og det offentlige, sier Hyllseth, og legger til at selv om ordningen er tenkt å fortsette, er det mulig at innretningen til «Profesjon» kan endres som en følge av endringer i Forskningsrådet, og at utlysningen dermed kan se annerledes ut i fremtiden.

Les også: Deler ut 165 millioner til bedre profesjonskvalitet

I oktober ble de seks første tildelingene kjent. Universitetet i Agder fikk støtte til to prosjekter og Norges Handelshøyskole til to, mens Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus fikk støtte til ett prosjekt hver. Disse seks første tildelingene gikk til utdanninger innen økonomisk-administrative fag og ingeniørfag.

I alt 15 prosjekter

Onsdag ble det kjent hvilke flere prosjekter som får støtte gjennom den nye satsingen. I alt er det 15 prosjekter som får forskningsmidler. I tillegg til de seks første, får fire prosjekter innen lærerutdanning og fem prosjekter innen helsefag støtte.

I alt er det 12 forskjellige høgskoler og universiteter som får støtte gjennom satsingen, som i år et et samarbeid mellom Profesjonsprogrammet og to andre forskningsrådsprogrammer: Forsking og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) og Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL).

To prosjekter til Agder

Ved Universitetet i Agder var gleden stor i oktober da det ble kjent at to av universitetets prosjekter fikk støtte.

Den ene heter «More Efficient and Environmental friendly Road Construction» og tar utgangspunkt i en avtale som UiA har med veiutbyggingsfirmaet Nye veier. Partene skal utvikle ny kompetanse og industriell praksis på fire arbeidsområder innen veibygging: industrialisering, klima og miljø, gjennomføringsevne og digitalisering, heter det på uia.no.

Smartere veibygging

— Hovedutfordringen er å finne ut hvordan vi kan bygge bedre, smartere og mer miljøvennlig når vi lager veinettet. Dette er Nye Veiers mandat fra Stortinget, sier prosjektleder og visedekan Rein Terje Thorstensen ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder.

Han regner med at seks doktorgradsstipendiater vil arbeide i prosjektet i løpet av forskningsperioden, og at hver av stipendiatene minst vil tilføre fire-fem bachelor- og mastersprosjekter i tillegg.

— Forskningsrådets hovedmål med «Profesjon» er å gi midler til forskning som styrker ingeniørutdanningen, og det skal vi klare, sier Thorstensen.

I tillegg fikk Universitetet i Agder til et prosjekt der de skal forske på hvordan internasjonale regnskapsregler tas ulikt i bruk i ulike land og hvordan dette påvirker den nasjonale regnskapskvaliteten for ulike typer selskapskategorier.

Fakta

Disse prosjektene får midler:

Helse- og sosialfag:

  • UiT Norges arktiske universitet: Rethinking work inclusion for people with intellectual disability
  • Høgskolen i Østfold: Integrated Services for Patients with Dual Diagnosis
  • VID vitenskapelige høgskole: Challenges of participation when service users autonomy is challenged/restricted in health and welfare services
  • Universitetet i Stavanger: Aiming for quality in nursing home care: Rethinking clinical supervision and assessment of nursing students in clinical studies
  • Høgskolen i Innlandet - Lillehammer: Decisions and Justifications in Child Protection Services (CPS)

Lærerutdanning:

  • Høgskulen på Vestlandet: Learning about teaching argumentation for critical mathematics education
  • NTNU: Acquisition of English in the multilingual classroom
  • Høgskolen i Sørøst-Norge: Conversation Analytic innovation for Teacher Education (CAiTE). Research-based training for enhancing assessment and feedback quality
  • Høgskulen i Volda: DigiHand - The emergence of handwriting skills in the digital classrooms

Ingeniørfag:

  • Universitetet i Agder: More Efficient and Environmental friendly Road Construction
  • Høgskolen i Oslo og Akershus: Patient-Centric Engineering in Rehabilitation (PACER)
  • Høgskolen i Sørøst-Norge: Advanced Piezoelectric Devices Høgskolen i Sørøst- Norge

Økonomisk-administrative fag:

  • Norges Handelshøyskole: Incentives, access to capital, and innovation
  • Norges Handelshøyskole: Digitalisation in the audit profession; establishment of Digital Audit Research Project
  • Universitetet i Agder: Internationalization of financial reporting and auditing Universitetet i Agder

Navn. Med knappest mulig margin vedtok Høgskolen i Oslo og Akershus at navnet når de skal bli universitet en gang i 2018 skal være i kortform OsloMet. Men: Det er regjeringen og Kongen i statsråd som bestemmer om HiOA skal få bli universitet og hva navnet skal være.