Deler ut 165 millioner til bedre profesjonskvalitet

Den nye satsingen fra Forskningsrådet på de fire utdanningsgruppene lærer-, helse- og velferd, ingeniør- og økonomisk administrative utdanninger, har fått navnet Profesjon - Forskingskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger. 

Dette er den første utlysningen i denne nye satsingen og det er søknadsfrist 26. april. Satsingen er et samarbeid mellom Profesjon og de to andre forskningsprogrammene som blir kalt Finnut og Helsevel.

165 millioner kroner

Det er satt av tilsammen 165 millioner kroner, der 55 millioner er rettet inn mot helse og velferd, 50 millioner mot lærerutdanning, 30 millioner mot ingeniørutdanning og 30 millioner mot økonomisk-administrative fag.

Inntil 15 prosjekter innenfor de fire ulike utdanningstypene vil få støtte.

— Vi ønsker å styrke kompetansen i profesjonsutdanninger som har stor betydning for velferdssamfunnet. Høy kompetanse er avgjørende for kvaliteten i høyere utdanning, og for den framtidige yrkesutøvelsen til studentene, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet i en pressemelding.

Nødvendig med arbeidsdeling

— For å styrke kvaliteten på forskningen, vil det for mange fag og utdanninger være nødvendig med større grad av nasjonal arbeidsdeling og konsentrasjon av ressursene enn i dag. Gjennom strategisk forankrede forskingsprosjekt av høy kvalitet, skal satsingen styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanning og for profesjonsutøving, fortsetter Hanneborg i pressemeldingen.

Hege Torp er direktør for den avdelingen som forvalter den nye satsingen til Forskningsrådet, Divisjon for vitenskap. Hun forteller at den nye satsingen har oppstått i kjølvannet av at «Strategiske høyskoleprosjekter» hadde sin siste utlysning i 2014.

— Etter de store strukturendringene i sektoren, og i tråd med stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» har vi valgt å fokusere på fag og utdanninger framfor type institusjoner, sier Torp til Khrono, og hun legger til:

— Vi vil følge opp noen av  de faglige utfordringene identifisert i meldingen, og har fått gehør fra departementet at det er en god idé at midlene som gikk til strategiske høgskoleprosjekter, rettes inn fra og med 2018 mot fagmiljøer med ansvar for profesjonsutdanninger med relativt kort tradisjon for forskning.

Ingeniør og øk.adm

Torp forteller at satsingen innen helse- og velferdsutdanninger og lærerutdanningene skjer gjennom en spissing av utlysninger i programmene Finnut og Helsevel, mens gjennom det som nå heter Profesjon prioriteres ingeniørutdanning og utdanning innen økonomisk-administrative fag.

— Vi kan ikke love årlige utlysninger gjennom dette programmet. Det er blant annet avhengig av interne prioriteringer og hva Forskningsrådet får tildelt over statsbudsjettet, forklarer Torp.

Hun forteller at det er viktig for Forskningsrådet at prosjektene institusjonene søker om er solid forankret i strategien til institusjonene.

Skal være en del av strategien

— En del av pengene Forskningsrådet utlyser er mer rettet inn mot prosjekter initiert av den enkelte forsker. Det kan selvsagt disse prosjektene også være, men man skal legge med dokumentasjon som viser hvordan prosjektene er forankret på institusjonene og hvordan de skal og kan spille tilbake på utdanningene vi her satser på, sier Torp.

Torp forteller at de har fått mange henvendelser siden utlysningen ble offentliggjort.

— Dette er jo en utlysning som retter seg mot fagmiljøer både på små høgskoler og på store universiteter. Det kan bli spennende å se hvordan universitetene velger å prioritere og satse på utdanningene som tidligere lå til høgskolene som nå er fusjonert inn, sier Torp.

NIFU-rapport om FoU

NIFU har gjennomført en kartlegging av nasjonale tyngdepunkter i forskning og utvikling (FoU) blant fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger i ingeniørfag, lærerfag og helse- og sosialfag.

Se også: NIFU-rapporten her

NIFU skriver i en omtale av kartleggingen at de forskningsfaglige tyngdepunktene er basert på data fra vitenskapelig publisering: omfang, relevans for fagområdet og andelen av publikasjonene som er på nivå 2.

Også doktorgradsprogram og egenrapporterte forskningsfaglige tyngdepunkt med relevans for de korte profesjonsutdanningene inngår i kartleggingen.

Agder og Stavanger tyngdepunkt på ingeniørfag

Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder utgjør nasjonale tyngdepunkt blant fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger i ingeniørfag, slår NIFU fast. De understreker at begge universitetene publiserer et høyt antall artikler med stor relevans for teknologi. 

NIFU trekker også fram:

• De tidligere høgskolene i Gjøvik, Telemark, Narvik og Bergen publiserer også relativt mye.

Sistnevnte har en mer generell emneprofil med mye publisering utenfor teknologiske tidsskrifter. De tre andre har spesialiserte fagprofiler som supplerer hverandre og fagprofilene ved andre undersøkte læresteder.

De kan derfor også betegnes som nasjonale tyngdepunkter, mener NIFU.

Tyngdepunkt også på lærerfag

NIFU trekker også fram at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har det største omfanget av publisering i fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger innen lærerfag. 

NIFU skriver at de imidlertid har en generell, universitetspreget fagprofil i publiseringen, med relativt lite publisering i tidsskrifter knyttet til pedagogikk og utdanning.

NIFU trekker så fram at en rekke andre læresteder har en større andel publisering i pedagogiske tidsskrifter og et visst omfang i forskningen. Det er ikke store forskjeller mellom disse. De som har et forskningsomfang over et visst nivå, nevnt i tilfeldig rekkefølge, er:

• Høgskolen i Oslo og Akershus,Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø og de tidligere høgskolene i Bergen, Vestfold, Telemark, Hedmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag.

Fagprofilene varierer mellom lærestedene.

HiOA best på helse- og sosialfag

Høgskolen i Oslo og Akershus har det klart største forskningsomfanget av alle læresteder som inngår i undersøkelsen. Fagprofilen er mer generell enn hos de andre lærestedene i utvalget med en lavere andel artikler i tidsskrifter som er klassifisert i Helse- og sosialfag og i Sykepleie. Dette kan ha sammenheng med at HiOA også har spesialiserte helseutdanninger som mer naturlig publiserer i andre tidsskriftkategorier.

De andre større forskningsmiljøene finner NIFU stort sett med samme geografiske spredning som landets større sykehus har, og de skriver at det er vanskelig å rangere dem. NIFU forklarer at dette dels skyldes ulike spesialiseringer som kan være knyttet til at lærestedene har ulike utdanningstilbud, for eksempel ulike spesialiseringer innen sykepleie eller utdanninger til andre helseprofesjoner.

NIFU avslutter med å skrive at det generelle bildet er dermed at det er stor spredning av forskningsaktiviteten i helse- og sosialfagene, hvis vi ser bort fra den relativt store konsentrasjonen i Oslo og Akershus.