Ny støtte til utdanning av profesjoner med kort tradisjon på forskning

Forskningsrådet vil støtte opp under profesjonsutdanninger med kort tradisjon for forskning. I dag blir forslaget lansert og de ønsker og får innspill fra institusjonene. Seminaret kam du se her.

Publisert   Sist oppdatert

Forskningsrådet arrangeres i dag i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) seminar om forsknings- og utviklinsgarbeid (FoU) i lærerutdanninger, ingeniørutdanninger, helse- og sosialfagutdanninger og økonomisk-administrative utdanninger. 

Her kan du se opptak av seminaret (fra 10.00 til 13.00, fredag 14. oktober):

På seminaret la NIFU fram hovedpunkter fra en kartlegging av FoU-virksomheten i fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger i ingeniør-, lærer- og helse- og sosialfagene. Kartleggingen vil danne kunnskapsgrunnlag for videre arbeidsdeling i disse fagene. Forskningsrådet la frams ine tanker om en vridning av sin støtte og institusjonene selv kom med innspill.

Se også: NIFU-rapporten her

Omprioriterer 40 millioner

Forskningsrådet la fram planer for sin nye satsing: Kompetanseløft for fagmiljøer med ansvar for profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon. Satsingen skal etter planen starte opp i 2018.

Hege Torp er avdelingsdirektør i Forskningsrådet i Divisjon for vitenskap. Det er denne avdelingen som har håndtert budsjettposten hos rådet som har båret navnet strategiske høgskoleprosjekter. Årlig dreier det seg om 40 millioner kroner.

Torp legger vekt på at departementet gjennom stortingsmelding 18 (2014-2015) «konsentrasjon for kvalitet» sier tydelig fra om at den faglige kvaliteten skal styrkes, gjennom arbeidsdeling og konsentrasjon.

Styrke de med kort tradisjon for forskning

— Vi vil følge opp noen av disse målene, og har fått gehør fra departementet at det er en god ide at midlene som gikk til det som ble kalt strategiske høgskoleprosjekter, rettes inn mot fagmiljøer med ansvar for profesjonsutdanninger med relativt kort tradisjon for forskning, forklarer Torp.

Torp forteller at det er planlagt at den nye satsingen skal omfatte lærerutdanning, helse- og omsorgsutdanning, ingeniørutdanning og utdanning innen økonomi og administrasjon.

— Dette er store og viktige utdanninger. Ingeniørutdanningen – og til dels lærerutdanningen - er litt spesiell fordi universitetene har tunge fagmiljøer på disse områdene. Mange steder er det svak tradisjon for godt samspill mellom bachelor og master/forskningsnivå på dette området, fortsetter Torp, og legger til:

— I tråd med strukturendringene i sektoren er det mer hensiktsmessig å fokusere på fagmiljøer, mer enn institusjonstyper.

Gleder seg til innspill

Torp poengterer også overfor Khrono at omdisponeringen fra 2018 ikke er endelig vedtatt, og at dette eventuelt først kommer i statsbudsjett for 2018.

— Men vi har gode tilbakemeldinger fra departementet, så vi er ganske trygge på støtten derfra, sier Torp, men legger til:

— Nå gleder vi oss til innspill fra sektoren på hva de synes om vårt forslag. Tema på denne delen av seminaret i dag er hvordan støtten skal deles ut og på hvilket grunnlag.

Det Torp likevel er tydelig på at Forskningsrådet ikke ønsker at støtten skal smøres tynt ut over det hele.

— Det må gjøres valg og midlene må støtte opp under konsentrasjon og arbeidsdeling. NIFUs  kartlegging er viktig her, men det er også innspill fra sektoren, sier Torp.

Ingeniørfag best i Agder og Stavanger

NIFU har gjennomført en kartlegging av nasjonale tyngdepunkter i forskning og utvikling (FoU) blant fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger i ingeniørfag, lærerfag og helse- og sosialfag.

NIFU skriver i en omtale av kartleggingen at de forskningsfaglige tyngdepunktene er basert på data fra vitenskapelig publisering: omfang, relevans for fagområdet og andelen av publikasjonene som er på nivå 2. Også doktorgradsprogram og egenrapporterte forskningsfaglige tyngdepunkt med relevans for de korte profesjonsutdanningene inngår i kartleggingen.

Agder og Stavanger tyngdepunkt på ingeniørfag

Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder utgjør nasjonale tyngdepunkt blant fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger i ingeniørfag, slår NIFU fast. De understreker at begge universitetene publiserer et høyt antall artikler med stor relevans for teknologi. 

NIFU trekker også fram:

  • Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Bergen publiserer også relativt mye.

Sistnevnte har en mer generell emneprofil med mye publisering utenfor teknologiske tidsskrifter. De tre andre har spesialiserte fagprofiler som supplerer hverandre og fagprofilene ved andre undersøkte læresteder.

De kan derfor også betegnes som nasjonale tyngdepunkter, mener NIFU.

Tyngdepunkt også på lærerfag

NIFU trekker også fram at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har det største omfanget av publisering i fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger innen lærerfag. NIFU skriver at de imidlertid har en generell, universitetspreget fagprofil i publiseringen, med relativt lite publisering i tidsskrifter knyttet til pedagogikk og utdanning.

NIFU trekker så fram at en rekke andre læresteder har en større andel publisering i pedagogiske tidsskrifter og et visst omfang i forskningen. Det er ikke store forskjeller mellom disse. De som har et forskningsomfang over et visst nivå, nevnt i tilfeldig rekkefølge, er:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold,  Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.

Fagprofilene varierer mellom lærestedene.

HiOA best på helse- og sosialfag

Høgskolen i Oslo og Akershus har det klart største forskningsomfanget av alle læresteder som inngår i undersøkelsen. Fagprofilen er mer generell enn hos de andre lærestedene i utvalget med en lavere andel artikler i tidsskrifter som er klassifisert i Helse- og sosialfag og i Sykepleie. Dette kan ha sammenheng med at dette lærestedet også har spesialiserte helseutdanninger som mer naturlig publiserer i andre tidsskriftkategorier.

De andre større forskningsmiljøene finner NIFU stort sett med samme geografiske spredning som landets større sykehus har, og de skriver at det er vanskelig å rangere dem. NIFU forklarer at dette dels skyldes ulike spesialiseringer som kan være knyttet til at lærestedene har ulike utdanningstilbud, for eksempel ulike spesialiseringer innen sykepleie eller utdanninger til andre helseprofesjoner.

NIFU avslutter med å skrive at det generelle bildet er dermed at det er stor spredning av forskningsaktiviteten i helse- og sosialfagene, hvis vi ser bort fra den relativt store konsentrasjonen i Oslo og Akershus.

Se også: NIFU-rapporten her